Universitetet i Bergen har ikke tillit til statens klagenemnd

Universitetet i Bergen hadde først hemmeligholdt dokumentene, eller sladdet sentrale opplysninger, blant annet navn på den det gjelder, men Felles klagenemnd, som Kunnskapsdepartementet har gitt mandat til å avgjøre klagesaker etter offentleglova, gjorde om på UiBs avgjørelse.

– Har ikke nødvendig tillit

Nå ønsker Universitetet i Bergen omkamp i saken, og ber Kunnskapsdepartementet frata klagenemnden myndighet:

«Med denne siste avgjørelsen mener UiB at departementet ikke lenger kan la nemnda avgjøre klagesaker etter den modell som i dag praktiseres. Avgjørelsene fremstår i flere tilfeller som overraskende og vilkårlige i forhold vår rettsoppfatning og praksis vi kjenner til. UiB har ikke lenger den nødvendige tillit til at Felles klagenemnd sine avgjørelsen er korrekte og forsvarlige.», skriver UiB i et fem sider langt brev, der universitetet lister opp det de mener er feil ved avgjørelsen til klagenemnden.

Vurderingene til Klagenemnden blir blant annet karakterisert som «vilkårlig synsing på et område av stor betydning for den enkelte ansatte».

Felles klagenemnd har argumentert for offentliggjøring slik at allmennheten kan få mulighet til å føre kontroll med hvordan UiB følger opp varsler. Dette argumentet har UiB liten forståelse for, og skriver at «Det er vel strengt tatt ikke nemndas oppgave å vurdere om det skal gis innsyn eller ikke basert på om nemndas medlemmer kan ha meninger om hvordan UiB har fulgt opp eller ikke fulgt opp klager/personalsaker som i dag er syv år gamle».

UiB mener at de ikke trenger å gi ut varsel fra egne ansatte, fordi de da er organinterne, men klagenemnden kommer til den motsatte konklusjonen. UiB mener også at navn på involverte må være taushetsbelagt, mens nemnden kommer til at bare varslernes navn må være unntatt offentlighet.

– Dobbel straff i media

UiB-direktør Kjell Bernstrøm forteller at avgjørelsene til Felles klagenemnd, som flere ganger har gitt ut dokument universitetene mener må være hemmelige, er et diskusjonstema mellom universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø, det såkalte BOTT-samarbeidet.

– Vi mener at fortolkningen av offentleglova går for langt, og ønsker en avklaring rundt jussen på dette feltet. Vi mener blant annet at å bli hengt ut i media blir dobbel straff, sier Bernstrøm.

UiB pleier å sladde navn på ansatte som gjør noe galt i tjenesten, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over saken, og høre deres versjon. I norsk presse er det heller ikke vanlig å alltid identifisere personer som har gjort noe kritikkverdig.

Universitetene motsatte seg også å gi innsyn i arbeidsmiljøundersøkelser i sektoren, men etter å ha holdt tilbake dokumenter i strid med vedtak fra overordnet klageorgan, måtte de til slutt gi opp.

UiB-direktøren mener fortsatt at det var en gal avgjørelse.

– Om du ikke kan ha en intern dialog om arbeidsmiljøproblemer vil det ofte føre til at man ikke klarer å løse dem, sier han.

– Flytter grensene

Felles klagenemnd behandler også saker om eksamensfusk, uskikkethet og bortvisning, og flere av medlemmene er studenter. Bernstrøm mener at det er uheldig at en nemnd som er slik sammensatt skal behandle svært forskjellige saker.

– Hovedpoenget vårt er at de flytter grensene for langt ut, og det er problematisk, sier han til På Høyden.

Brevet som foreslår å frata Felles klagenemnd makten til å avgjøre omstridte innsynssaker er undertegnet av direktør Bernstrøm og UiB-rektor Dag Rune Olsen, og er adressert til Kunnskapsdepartementet (KD), uten kopi til Felles klagenemnd.

Til vurdering hos KD

Avdelingsdirektør Lars Vassbotten i Kunnskapsdepartementet svarer dette om hva de vil gjøre med saken videre:

– KD har gitt Felles klagenemnd i oppgave å behandle klager over avslag på innsynsbegjæringer truffet av universiteter og høyskoler. Klagenemnden treffer avgjørelser på selvstendig grunnlag, og KDtar disse til orientering. Spørsmål om klagenemndens avgjørelser må rettes til nemnden selv. KD har merket seg at flere universiteter og høyskoler er kritiske til at klagenemnden behandler klager på avslag på innsynsbegjæringer. Generelt er det viktig at samfunnet har tillit til både at offentlighetsloven praktiseres korrekt og til klagesystemet i offentlig forvaltning. Departementet vil legge vekt på disse hensynene i vurderingen av om det eventuelt bør gjøres endringer i systemet.

Så langt har KD ikke mottatt brev fra andre universitet om temaet.

Les også: Khrono-redaktøren: #metoo har ført til mer åpenhet - og det er bra