Oddmund Hoel: — Et tydelig linjeskift med tidligere års profesjons­politikk

Profesjonsmeldingen inneholder både nye tiltak og en rekke tiltak som er kjent fra før. Den inneholder konkrete forslag som skal på høring, men også innspill og tanker om hvordan regjeringen ønsker seg utviklingen for profesjonsfag og deres tilknyttede utdanninger.

Tre forslag skiller seg ut: En ny integrert PPU-master, langt flere skal telle med når krav om førstekompetanse for masterutdanninger skal telles opp, og regjeringen tillater forsøk som Nord universitet vil etablere på Nesna, nemlig et utdanningsløp for trinn 1—10.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel mener meldingen og tiltakene markerer noe helt nytt:

— Profesjonsmeldingen er et tydelig linjeskifte med det som har vært politikk gjennom ganske mange år, sier han til Khrono.

Profesjonsmeldingen

Tommel ned for forslag om å gjøre ­utdanninger mindre akademiske

Fagmiljø på master

Et av grepene er at regjeringen vil endre kompetansekravene for førstelektor og dosent, slik at det blir enklere å ansette personer med yrkeserfaring i disse stillingene. Som en følge av dette vil det bli et tydeligere skille mellom karrierestigene førstelektor — dosent og førsteamanuensis — professor.

Et forslag om dette er på høring gjennom ny forskrift om ansettelse i undervisning- og forskerstillinger.

I profesjonsmeldingen varsler regjeringen også at den vil sende på høring et forslag om å endre kravene til fagmiljø på masterutdanninger som har obligatorisk praksis. I dag er kravet at 50 prosent skal ha førstekompetanse. 

I det nye forslaget endres kravet til at ansatte med førstekompetanse og ansatte i kombinerte stillinger til sammen skal utgjøre 50 prosent av fagmiljøet.

Bryter med akademisk drift

Fredag presenterte Oddmund Hoel og Kari Nessa Nordtun to meldinger som er sentrale for universiteter og høgskoler. 

— Hva er du mest fornøyd med av det som kommer i profesjonsmeldingen?

— Jeg er mest fornøyd med at vi samlet sett bidrar til å løfte erfaringskunnskapen og til å minske gapet mellom praksis og teori. Vi får veldig mange rapporter om at avstanden her er for stor i dag. Det er det overordnede, sier Hoel. 

— Kan du nevne et eksempel på et tiltak som du synes bidrar til det? 

— Det som har bidratt til akademisering og akademisk drift i profesjonsutdanningene, er en lang prosess som har pågått over noen tiår. Den prosessen har også med politikken for høyere utdanning å gjøre, men også forhold internt i høyere utdanning. Vi har vært opptatt av å se på hva er de viktigste driverne bak den akademiseringen vi ser i dag, og om vi kan gjøre noe med den, sier Hoel.

Han trekker fram at en driver man har funnet, er kompetansekravene som blir stilt til fagmiljøene.

— Hvis du driver masterutdanning, må du ha minst 50 prosent førstekompetanse blant de ansatte i fagmiljøet for masteren. Det betyr at mange utdanninger i praksis har vært nødt å ansette noen med doktorgrad, framfor noen med bakgrunn fra yrket. Slik har vi fått en sakte dreining over mot forskningsbasert akademisk kunnskap, bort fra erfaringskunnskap. I profesjonsfagene ønsker vi begge deler, sier Hoel.

opptak og profesjon

Får mest kritikk for at karakterkrav fjernes

Vil også gjelde delte stillinger

Han legger til at forslaget som er sendt på høring, rendyrker førstelektor — dosentløpet for dem som kommer fra yrkesfeltet. 

— Er du en erfaren lærer, eller ekstra erfaren lærer, så kan du bli førstelektor eller dosent på det grunnlaget. I dag er det forskningskrav knyttet til å få opprykk som førstelektor og dosent. Det gjør at du i praksis utelukker ganske mange fra yrkesfeltet. Vi fjerner forskningskravene og sier at dette er stigen for dem som har bakgrunn fra yrkesfeltet. Blir du førstelektor, som lærer eller sykepleier, så teller du i porteføljen med førstekompetanse som institusjonen skal oppfylle. Det vil gjøre det enklere for institusjonene å ansatte noen fra yrkesfeltet hvis de ønsker, sier Hoel.

Han trekker også fram at de gjør et annet grep i samme leir, for regjeringen ønsker mer bruk av delte stillinger, gjennom en løsning der en person er ansatt 50 prosent i skolen og 50 prosent ved en lærerutdanning. 

— Det er litt i bruk i helsevesenet, særlig innen medisin. Vi ønsker mer av det. Da sier vi at den som jobber i en delt stilling, den blir telt inn potten og kravet om førstekompetanse. Selv om vedkommende ikke har førstekompetanse. Så da har vi to virkemidler som gjør det mer attraktivt for institusjonene å ansette folk med bakgrunn fra yrkesfeltet. Og det tror vi vil bidra til å dreie fagmiljøene vi ønsker, rett og slett, sier Hoel.

Får gjennomslag for å ta bort karakterkrav

Khrono har kontaktet Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson for SV. På vegne av Wold opplyser SV på Stortinget at de vil støtte forslaget om å ta bort karakterkravet ved sykepleierutdanning, og dermed er det flertall for dette på Stortinget.

Arbeiderpartiet med talsperson Lise Selnes i spissen bekreftet fredag at partiet støtter forslaget.

— Vi er jo også litt nysgjerrige på de grepene vi tar for å vekte opp erfaringskunnskapen. For her markerer vi et tydelig linjeskifte med det som har vært politikk gjennom ganske mange år, sier Hoel.

opptaksmeldingen

Nye opptaksregler skaper debatt om mer karakterpress

Mindre rammeplanstyring

I profesjonsmeldingen kommer det også fram at regjeringen vil fjerne rammeplanstyringen av de treårige ingeniørutdanningene. Dette for å gi utdanningene mulighet til å ta vare på sin egenart og gi dem større muligheter for fleksibilitet. Forslaget skal sendes på høring.

Arbeidet med å gjøre rammeplanene for lærerutdanningene mer overordnet skal fortsette, blant annet skal behovet for færre rammeplaner vurderes.

NITO Studentene er ikke fornøyd med at rammeplanene for ingeniørutdanningene blir foreslått tatt bort i profesjonsmeldingen.

— Vi er bekymret for at regjeringen vil avvikle styringen av ingeniørutdanning. Dette vil fraksjonere ingeniørutdanningene, og arbeidsgivere vil slite enda mer med å ansette riktig kompetanse, sa leder Helene Gundersen i en reaksjon på forslaget fredag. 

Ny og komprimert PPU

Regjeringen vil innføre en ny komprimert, integrert toårig PPU-master (praktisk pedagogisk utdanning), som personer med relevant bachelorgrad og minst ett undervisningsfag kan søke på. I tillegg foreslås en erfaringsbasert PPU-master for de som har bachelor og minst to års arbeidserfaring fra skolen.

I tillegg vil regjeringen fram til 2030 gi unntak fra dagens krav om master for å komme inn på dagens ettårige PPU-utdanning for søkere med to års relevant arbeidserfaring.

De som har bachelor i praktiske og estetiske fag har allerede et slikt unntak, og dette foreslås forlenget fram til 2030.

nye opptaksregler

Regjeringen tar bort alders- og kjønns­poeng og fjerner karakter­krav

Nord får ja til Nesna 1—10

Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene åpner regjeringen i meldingen for forsøk med alternative organiseringer, med mål om å øke rekrutteringen, for eksempel felles utdanning for trinn 1—10. Dette har Nord universitet nylig søkt om som en forsøksordning.

Videre vil regjeringen overlate til institusjonene å avgjøre om og hvor mye man skal samkjøre undervisning på tvers av de to grunnskolelærerutdanningene (trinn 1—7 og trinn 5-10).

Dessuten oppfordrer regjeringen til forsøk med ulike måter å få ansatte i skolen som ikke har lærerutdanning til å kvalifisere seg, blant annet etter modell av arbeidsplassbasert utdanning for barnehagelærere.

Spesialsykepleiere

Universiteter og høgskoler har vært uenige med en del helseforetak om krav om arbeidserfaring ved opptak til master i spesialsykepleie.

I profesjonsmeldingen skjærer regjeringen gjennom og varsler at den vil sende på høring et forslag om å kreve ett års arbeidserfaring for å bli tatt opp til master- og videreutdanning i spesialsykepleie (anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft) og til jordmorutdanning. 

Dette vil være et nasjonalt krav, men regjeringen påpeker at institusjoner som ønsker det kan kreve mer enn et års arbeidspraksis.

Endringslogg: Endret 9/4 kl14, presisert hvilke modeller for PPU regjeringen foreslår.

opptak

Slik vil regjeringen endre opptaks­systemet: — Høres grusomt ut