Nye opptaksregler skaper debatt om mer karakterpress

Det var lang kø av journalister som ønsket en prat med Oddmund Hoel i kjølvannet av fredagens pressekonferanse. Både profesjonsmeldingen og opptaksmeldingen stod på kjøreplanen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun presenterte profesjonsmeldingen, mens forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel presenterte opptaksmeldingen. Et sentralt forslag er at man tar bort nesten alle tilleggspoeng man kan få når man søker seg til høyere utdanning. Nærmere bestemt går man fra 14 til 3 mulige tilleggspoeng.

Her kan du lese opptaksmeldingen

Debatt om karakterenes betydning

— Dere tar bort nesten alle tilleggspoeng, men innfører ikke alternative veier som en opptaksprøve. Det vil jo gjøre at videregåendekarakterene blir langt viktigere. Er det veloverveid?

— Jeg går ikke helt med på at karakterene blir viktigere, fordi det er så mange som skaffer seg tilleggspoeng i dag, at de egentlig jevner ut hverandre. De fleste får tilleggspoeng og alderspoengene får jo alle. Dermed så stiger poenggrensa oppover på den måten. Hvis vi fjerner tilleggspoengene vil vi egentlig bare nullstille situasjonen, sier Hoel.

— Opptaksutvalget foreslo 80 prosent plasser til førstevalgssøkere, 20 prosent til opptaksprøve. Gjør dere noe med dette?

— Vi ønsker å utvide førstegangssøkerkvoten noe slik at flere kommer inn på den. Og det vil jo bety at konkurransen der blir svakere.

— Men i den eldste gruppen blir det tøffere?

— Der vil konkurransen for så vidt blir hardere, men da vil det også være flere som har kommet inn i den første gruppen, og det vil redusere presset også i denne gruppen, er vi ganske trygge på.

— Men hvor stor mener dere førstevalgsgruppen bør være?

— Det må vi se litt nærmere på. Vi kom ikke i mål med de beregningene nå. Det er også fordi det også er avhengig av hvor mange tilleggspoeng som blir stående igjen når Stortinget har gjort sine vedtak. Vi kunne hatt en mening om det hvis vi visste at det var vårt forslag som gikk gjennom, men hvis det blir justeringer i Stortinget vil kanskje vurderingene bli annerledes. Så dermed kommer vi tilbake til dette, sier Hoel.

Profesjonsmeldingen

Tommel ned for forslag om å gjøre ­utdanninger mindre akademiske

Glad for at mange forslag følges opp

Marianne Aasen ledet opptaksutvalget som avga innstilling i desember 2022. I dag er Aasen glad for at utvalgets arbeid er fulgt opp med stortingsmeldingen som ble lagt fram fredag 5. april.

— Vi som utvalg kom med en innstilling. Det er opp til politikerne å gjøre de store avveiningene rundt dette. Vi skrev en rapport og kom med forslag ut fra det mandatet vi fikk, sier Aasen i dag.

— Det å gjøre noe med opptakssystemet er en moden sak, kanskje overmoden, med tanke på at det må gjøres tiltak, legger hun til.

Hun trekker fram at det mest opplagte å gjøre noe med var nettopp å fjerne alderspoengene, og slik hun leser det politiske bildet vil regjeringen ha gode muligheter for å få det igjennom.

Press for flere tilleggspoeng

— Man beholder likevel noen få tilleggspoeng. Det ene er at disse nå relativt sett får en høyere verdi, både realfagspoengene og poeng for verneplikt. Jeg ser at det er tungtveiende grunner for dette, men det ligger likevel noen utfordringer der når man beholder noen tilleggspoeng, mener Aasen, og fortsetter: 

— Utfordringen ligger i at det vil komme et press som man må klare å stå imot som handler om igjen å innføre flere tilleggspoeng. Jeg tror dagens politikere ikke vil la seg friste til å utvide med flere tilleggspoeng nå, men her vil det ligge et press framover.

Aasen har også lagt merke til at regjeringen ikke vil ta i bruk en opptaksprøve. Noe som gjør at karakteren fra videregående skole vil få en økt betydning og verdi.

— Dette vil jo bety at flere vil ønske å ta opp fag for å komme inn på de studier de ønsker. Hvor mange flere vil jo tiden vise. Vi ønsket en opptaksprøve i stedet. Det ville vært potensielt mindre omfattende for den enkelte og mer målrettet mot de egenskapene som er vesentlig for å være student. Det vil kreve mindre tid og penger enn å ta fag fra videregående på nytt igjen, sier Aasen.

Hun sier at utvalget ønsket å ta bort denne muligheten, fordi unge mennesker bruker mye tid og penger på å ta opp igjen fag.

— Vi mente man kanskje hadde mer igjen for andre aktiviteter, sier Aasen.

Slik Aasen ser det er de forslagene regjeringen nå kommer med mulig å gjennomføre på relativt kort sikt.

— Så kan man jo følge med på utviklingen, og se om omfanget av å ta opp fag øker såpass mye man må se på ytterligere tiltak. Og da ligger jo eksempelvis Opptaksutvalgets forslag om en opptaksprøve klar der til å bli tatt i bruk, som en mulig løsning, sier Aasen.

opptak

Slik vil regjeringen endre opptaks­systemet: — Høres grusomt ut

NSO: — Må sikre alternativ vei

Opptaksutvalget foreslo at 20 prosent av studentene skulle komme inn gjennom en opptaksprøve, men dette er vraket av regjeringen.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er blant de som er skeptiske til en opptaksprøve, men de mener man burde sikre en alternativ vei inn for en andel av søkerne. 

— Vi ønsker at man skal se på karakterer, men at man også skal få uttelling hvis man for eksempel har relevant arbeidserfaring. Vi mener at studieprogrammene skal kunne velge å ha fagspesifikke prøver som tester egenskaper som er nødvendige for det studiet, eller tester andre relevante egenskaper, sier leder Oline Sæther. 

Hun trekker fram at dette allerede gjøres på Politihøgskolen, Musikkhøgskolen og Arkitekt- og designhøgskolen. 

— Vi ønsker at alle studieløp skal ha en vei inn som vektlegger mer enn bare karakterer.

— Hvorfor mener dere at mer enn bare karakterer skal telle?

— Fordi det er mer enn bare karakterer som ligger til grunn for om du mestrer høyere utdanning.

NSO ønsker seg en egen karakterkvote og en alternativ vei. For karakterkvoten ønsker de å fjerne alle tilleggspoeng.

— Forslaget regjeringen har kommet med, vil føre til økt karakterpress, mener Sæther.

— Ja, når man ikke har noen alternativ vei inn, vil det føre til økt karakterpress.

 Utdanningsforbundet: Bekymra for økt press

Også Utdanningsforbundet er bekymret for karakterpresset i skolen, og tror ikke de foreslåtte endringene vil løse dette. Forbundet mener karakterer skal være utgangspunktet for rangering av søkere, men nestleder Thom Jambak sier:

— Vi har fått mange tilbakemeldinger på at vurdering, og dokumentasjon av vurdering, tar altfor stor plass i videregående skole. I ytterste konsekvens kan en standpunktkarakter, vurderingssituasjon eller et eksamenstrekk avgjøre om en kommer inn på et studie. Når det blir et slikt press, skaper det en skolehverdag der elevene blir veldig karakterbevisste. Vi har vært bekymret for dette karakterpresset i den gamle ordningen. Men tenker at også denne nye ordningen ikke reduserer dette presset rundt karakterene. 

Jambak sier at tallkarakterene får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, på bekostning av arbeidet med læring og vurdering og vurdering i klasserommet. 

— Selv om lærere selvsagt vil at elevene skal ha ambisjoner, ser vi at for stort press kan føre til mistrivsel og psykisk uhelse for noen elever. Og for lærerne stjeler denne omfattende dokumentasjonen tid, som kunne blitt brukt til planlegging av undervisning og faglig oppfølging.

I sitt innspill til opptaksutvalget spilte forbundet inn at utvalget kunne utrede ulike måter å rangere elever på, som kan brukes i kombinasjon med karakterer. De nevnte standardiserte opptaksprøver, intervjuer, anbefalingsbrev og loddtrekning. For eksempel at alle søkere med et visst antall skolepoeng, konkurrerer etter andre karakterer.

Samordna Opptak

De skal velge høgere utdanning: — De vil ikke ha lange dager og dårlige arbeidstider

Ap: Selnes applauderer forslag

Lise Selnes er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

— Vi i Arbeiderpartiet er fornøyde med oppryddingen som er gjort i opptakssystemet. Vi trenger all den kompetente arbeidskraften vi kan få i samfunnet, og det er viktig å få studentene i gang med studiestart på en så effektiv og rettferdig måte som mulig. Dette er nødvendige endringer i et kaotisk opptakssystem, sier Selnes i en første kommentar.

Hun er også glad for at regjeringen bytter ut kjønnspoeng med kjønnskvoter.

— For Arbeiderpartiet er det viktig å arbeide for et mer likestilt samfunn. Grunnlaget for det ligger i utdanningssystemet vårt. Her er det fortsatt store skjevheter i mange bransjer, og vi mener kjønnskvoter er en mer kraftfullt og treffsikker ordning for bedre kjønnsbalanse enn det tidligere systemet med kjønnspoeng, sier Selnes.

Høyre: Skeptiske til kjønnskvoter

Kari-Anne Jønnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre. Jønnes sier hennes parti er glade for at regjeringen har lyttet til deres innspill om å redusere antallet tilleggspoeng betraktelig for å sikre at flere konkurrerer på likere vilkår. 

— Høyre har gjentatte ganger kommunisert viktigheten av å beholde realfagspoengene nå som samfunnet står i en realfagskrise, og at poengene for verneplikt videreføres. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til oss, sier Jønnes.

Hun legger til at det er viktig at man får til et bredest mulig politisk forlik som er forutsigbart for studentene og som kan stå seg over tid. 

— Likevel er vi skeptiske til regjeringens grep om å erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter, fjerne karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen, og at de ikke øker karakterkravet igjen til fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, sier Jønnes.

Glad for kjønnskvoter

Også Marianne Aasen er veldig fornøyd med at utvalget fjerner kjønnspoeng, men istedenfor innfører kjønnskvoter, i tråd med det opptaksutvalget foreslo.

— Vi ser at bruk av kjønnspoeng har hatt varierende effekt, kanskje særlig de fagene der man trenger flere menn. Jeg har tro på at kvoteordning bedre vil håndtere denne problematikken, sier hun, og fortsetter: 

— Det er jo ganske mange fagområder og profesjoner der det er viktig for samfunnet å ha både menn og kvinner. Utdanningene må settes i stand til å rekruttere og utdanne kandidater fra alle kjønn. Så jeg er glad for at regjeringen foreslår nettopp dette.

Hun trekker fram at hun tidvis synes det er undervurdert at for arbeidsgivere som ønsker mangfold og balanse blant sine ansatt er avhengig av at de faktisk kan velge arbeidstakere.

— Men igjen; nå er det opp til politikerne å ta en helhetlig vurdering. Jeg følger med som svært interessert observatør, sier Aasen.