Slik vil regjeringen endre opptaks­systemet: — Høres grusomt ut 

 — Det høres jo grusomt ut, da, sier Anders Klinkenberg (16).

Vi treffer han og medelev Alv Wilhelmsen (16) i storefri ved Elvebakken på videregående skole.

— Hvorfor det?

— Hvis man sliter på skolen, så hadde det vært fint å ha mulighet til å trekke opp snittet sitt ved å gjøre andre ting, sier Klinkenberg.

Regjeringen ønsker nemlig en kraftig forenkling av opptakssystemet, og vil at unge skal starte på studier tidligere. 

Khrono har tidligere denne uka presentert de viktigste forslagene i stortingsmeldingen om opptakssystemet. Men fredag 5. april ble den formelt lagt fram.

— Med opptaksmeldingen sørger vi for at unge kommer raskere ut i utdanning og i jobb, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) under en pressekonferanse på Universitetet i Oslo.

Fra 14 til 3 tilleggspoeng 

I dag kan du få maksimalt 14 tilleggspoeng når du skal søke om studieplass. Det innebærer at en person som gikk ut med karakteren 4 i snitt på videregående, kan spare alderspoeng og andre tilleggspoeng, og i realiteten ende opp med et snitt på 5,4. 

Regjeringen mener det har gått inflasjon i tilleggspoeng. Den vil fjerne alle, bortsett fra disse: 

• Ett tilleggspoeng for førstegangstjeneste eller siviltjeneste (i dag kan du få to). 
• To mulige tilleggspoeng for realfag på videregående (i dag kan du får fire).

Dette innebærer at alderspoeng forsvinner, som du i dag kan få åtte av. Det gjør også tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk på videregående, folkehøgskole og fullført studium ved høgskole, universitet eller fagskole. 

Samtidig vil den også gjøre gruppen som kommer inn uten forbedret vitnemål, såkalt førstegangsvitnemål, større. Dette kan også bidra til at karakterpresset på videregående blir større. 

Forslagene skal behandles av Stortinget. 

På pressekonferansen sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp): 

— Det finnes gode argumenter for hvert av disse tilleggspoengene. Men det finnes gode argumenter for enda flere. Vi burde også gitt til arbeidserfaring, for det er også bra. Poenget er at summen av alt vi har, har skapt dette uheldige systemet vi har i dag. 

— Gjør det enda vanskeligere 

På Elvebakken synes Wilhelmsen godt at alderspoengene kunne bestått.

— Hvis man har blitt litt eldre, så trenger man kanskje den utdanningen litt mer enn de som har bedre tid på seg, sier han. 

— Det gjør det enda vanskeligere for dem det allerede er vanskelig å komme inn for, istemmer Klinkenberg. 

De to elevene planlegger å studere, men har ikke bestemt seg for hva.

— Men er det ikke rettferdig at karakterer skal være det viktigste?

— Det kommer litt an på hva slags type utdanning det er. Hvis det er noe veldig akademisk, gir det mening at de akademiske ferdighetene er viktigst, sier Wilhelmsen. 

Statsråd Hoel viser til at alderspoeng forsinker studiestarten.

—De ble innført med gode intensjoner: Mer modning og erfaring før en begynner på studiene. Men de er den største motoren for høyere poenggrenser og for at søkere kommer for sent i gang, sier han.

Derfor beholdes poeng for realfag og førstegangstjeneste 

Begrunnelsen for å beholde tilleggspoeng for førstegangstjeneste, er at førstegangstjeneste er noe man blir pålagt. Hoel viser også til den geopolitiske situasjonen og at regjeringen vil øke antallet vernepliktige med 50 prosent.

Fortsatt poeng for realfag begrunner han med at det er et stort behov for realfagskompetanse i samfunnet. Og tilleggspoengene påvirker hvilke fag elevene velger.

— Så det er ganske klart for oss at uten realfagspoeng vil færre velge realfag i videregående, sier Hoel. 

opptak

Solid støtte til å droppe alders- og kjønnspoeng

Ja til å ta opp fag, nei til opptaksprøve

Det regjeringen nå legger fram, er ikke like radikalt og omveltende som forslaget det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget la fram i desember i fjor. 

Utvalget, som ble ledet av Marianne Aasen, foreslo nemlig å fjerne absolutt alle tilleggspoengene. 

Dessuten ville det fjerne muligheten til å forbedre fag fra videregående skole.

I tillegg foreslo utvalget å innføre en standardisert opptaksprøve. 20 prosent av studieplassene skulle fordeles etter resultater i denne opptaksprøven, lød forslaget. Dette for å kompensere for at karakterer ville blitt viktigere i deres modell. 

Men regjeringen vil altså fortsatt at det skal være mulighet til å ta opp fag, og skroter dermed forslaget om opptaksprøve.

opptak

Hun var frisør i 13 år. Så tok hun en opptaksprøve og kom inn på medisin

Flere inn på førstegangsvitnemål 

I dag kommer halvparten av søkerne inn i kvoten for førstegangsvitnemål. Regjeringen ønsker å gjøre denne kvoten større.

Her inngår hovedsakelig de opprinnelige karakterene fra videregående skole, samt tilleggspoeng for blant annet realfag, men ikke forbedrede karakterer og for eksempel alderspoeng.

Man kan få studieplass gjennom denne kvoten fram til man er 21 år.

Det ville gitt lite mening med en slik kvote hvis alle tilleggspoengene forsvant, derfor foreslo opptaksutvalget å også fjerne denne.

Det gjør ikke regjeringen. Den vil heller øke kvoten, slik at flere får studieplass gjennom denne. Men regjeringen har ikke satt noe prosenttall. 

Dette er også noe som medvirker til at karakterene fra videregående skole blir viktigere.

Kjønnskvoter 

Som Khrono også fortalte tidligere denne uka, vil regjeringen bytte ut kjønnspoeng med kjønnskvoter. 

En opptelling Khrono gjorde for et drøyt år siden, viste at det gis kjønnspoeng ved 42 studier. Søkere kan få inntil to tilleggspoeng ved opptak til visse studier der det er sterk ubalanse mellom kjønnene.

Studier med sterk ubalanse — med mindre enn 20 prosent av det ene kjønnet — kan i stedet innføre kjønnskvoter. Altså at en viss andel av studieplassene skal gå til menn og kvinner, for eksempel for å bidra til at det utdannes flere mannlige psykologer og kvinnelige ingeniører.

På pressekonferansen sier statsråd Oddmund Hoel at kvotene normalt ikke bør settes høyere enn at de sikrer at hvert kjønn blir representert med 20 prosent. 

Fjerner karakterkrav til sykepleierutdanning

I dag er det særskilte karakterkrav for sykepleier- og lærerutdanningene. Samtidig rekrutteres det for få studenter til disse utdanningene.

Du må ha karakteren 3 i norsk og matematikk for å bli sykepleier. Dette kravet vil regjeringen fjerne. 

Karakterkravet til lærerutdanningene vil den derimot beholde. Søkere må ha et visst antall skolepoeng, og enten ha karakter 3 i begge fag, eller 3 i norsk og 4 i matematikk, avhengig av antall skolepoeng. 

Men den åpner for dispensasjon fra dette. Altså at institusjoner som kan godtgjøre at de ivaretar de hensynene som karakterkravene er ment å ivareta på andre måter, kan søke om unntak. Dette er antakelig særlig aktuelt for institusjoner som i dag har store rekrutteringsproblemer. 

En av endringene som kommer, vil være å fjerne karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen. Her er det i dag krav om karakteren 3 i norsk og matematikk.

— Uheldige utslag 

Da opptaksutvalget la fram sin rapport, understreket de at det var en helhetlig modell de hadde lagt fram. Alle delene viktige og hang sammen, ble det understreket i rapporten.

 «Å innføre bare enkelte av endringene kan gi uheldige utslag i andre deler av opptakssystemet», het det. 

Endringslogg: Oppdatert underveis i pressekonferansen fra kl. 10 med kommentarer fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.