Ny opptaksordning må ikke få spenne beina under Fullførings­­reformen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

5. april stilte begge utdanningsministrene for å presentere stortingsmeldingen om nye opptaksregler til høyere utdanning. Det kunne tyde på at interessene til alle skoleslag var ivaretatt.

Debattene etter offentliggjøringen har i stor grad handlet om tilleggspoeng og karakterkrav, mens det som har størst betydning har nesten ikke blitt nevnt med et ord.

opptak og profesjon

Får mest kritikk for at karakterkrav fjernes

I 2021 kom en annen stortingsmelding: «Fullføringsreformen — med åpne dører til verden og fremtiden». Den gir en grundig analyse av behovet for endringer i videregående opplæring. Et hovedpunkt i meldinga er behovet for å tenke nytt om fag- og timefordelingen i videregående opplæring for å «gi elevene bedre muligheter for fordypning, relevans og valgfrihet.», et arbeid Utdanningsdirektoratet er i gang med. 

Men her står de to stortingsmeldingene mot hverandre, noe det bør ordnes opp i før ny opptaksordning trer i kraft.

Motsetningene har å gjøre med karakterbasert rangering for opptak til universiteter og høgskoler. For at det skal være mulig å rangere elevene på bakgrunn av eksamens- og standpunktkarakterer, må fagene være like for alle, både med hensyn til omfang og innhold. Dersom det tilbys ulike alternativer i det samme faget, kan man ikke bruke karakterene til rangering slik man gjør i dag og slik stortingsmeldingen fastslår at man skal fortsette med. 

Men nytenkning på dette området kan gi mange utviklingsmuligheter:

• Vgs-elevene kan bruke den lovbestemte medvirkningsretten også i skolefagene, noe som for eksempel kan bety at en elev som sikter mot sykepleiestudiet kan få hjelp til å innrette matematikkfaget mot det formålet.

• Skolene kan tilby ulike alternativer innenfor de ulike fagene. I dagens læreplaner er mange tema tatt bort for å gi rom for dybdelæring, og alle elevene er dømt til å gjøre de samme valgene. Større frihet kan motvirke de smertefulle «bortvalgene» i læreplanene slik at årskullet faktisk dekker et bredere fagfelt og med større fordypning, selv om den enkelte elev får et smalere fagfelt å forholde seg til.

opptak

Reagerer på at språkfag mister ekstrapoeng, mens realfagene beholder dem

• Elevene kan konsentrere seg mer om å lære og mindre om å innkassere karakterer. De negative effektene av karakterrangering er grundig beskrevet i forskningslitteraturen.

• Man kan velge å bruke bestått/ikke bestått som vurderingsform, noe som har store fordeler. Eventuelt kan man velge et tredje trinn, bestått meget godt, slik man allerede har i fagprøvene i yrkesfag. Dette er en løsning man også finner i det svenske utdanningssystemet.

• Universiteter og høgskoler kan få høyere inntakskvalitet siden elevene i større grad kan spesialisere seg mot det studiet de sikter mot.

• Universiteter og høgskoler kan bruke linjespesifikke opptaksprøver som veileder vgs-elever og videregående skoler med hensyn til hvilke kompetanser som må øves opp for å prestere godt i et studium.

profesjonsmeldingen

Oddmund Hoel: — Et tydelig linjeskift med tidligere års profesjons­politikk

Stortingsmeldingens hovedkonklusjon er at «vitnemålet og karakterane frå den vidaregåande opplæringa framleis skal vere grunnmuren i opptaket til høgare utdanning», noe som begrunnes med at dette er «effektivt og rettferdig». 

Hva som ligger i begrepet «effektivt» er uklart, spesielt med tanke på de store ressursene som hvert år brukes til den omdiskuterte karakterrangeringen i videregående opplæring. At karakterrangeringen blir «oppfatta som rettferdig», er i beste fall en forenkling. 

En vurdering av konsekvensene av opptaksordningen for videregående opplæring er fraværende i stortingsmeldinga, det eneste som blir vektlagt er nytteverdien for UH-sektoren. Behovet for en enkel rangering for sektoren trumfer dermed behovet for grunnleggende forbedringer i videregående opplæring. Slik sett framstår stortingsmeldingen konservativ og i dårlig samsvar med Fullføringsreformen, som i mye større grad ser hele utdanningsløpet i sammenheng. 

Det er likevel lys i tunnelen. Regjeringen åpner for utvidet bruk av linjespesifikke «lokale» opptaksprøver. Dette kan på sikt gi videregående opplæring mulighet til å utvikle seg uten de begrensningene dagens opptaksordning fører med seg.

Debatt ● Sindre Flaaten

Regjeringens avvisning av opptaksprøver er skuffende

Det vil være en kritisk viktig forbedring dersom man stimulerer til at UH-sektoren begynner arbeidet med å gå over fra karakter-rangering til opptaksprøver. Studier som ikke er åpne, kan da velge opptakskriterier mye mer målrettet enn det generell studiekompetanse gir mulighet til. 

Med dagens system må for eksempel en elev som har tenkt seg inn på psykologistudiet i praksis ha sekser i gym og velge realfag med fordypning for å få høy nok poengsum. Uten opptaksprøve er det samtidig ingen opptakskrav som er spesielt innrettet mot psykologistudiet. Her er det opplagt forbedringsmuligheter.

De økonomiske konsekvensene av å legge om fra karakterrangering til en kombinasjon av åpne studier og flere studier med opptaksprøver vil være forutsigbare, siden mange land har ulike versjoner av ordningen. Sluttvurdering med karakter i videregående opplæring og i UH-sektoren er svært kostnadskrevende og har mange problematiske sider som er drøftet både i tidligere stortingsmeldinger og for eksempel i rapporten fra «eksamensgruppa». 

Nytenking om opptaksordningen kan gi videregående opplæring mulighet til å bruke tida og pengene som i dag brukes til rangering for UH på en måte som gir større verdiskaping. 

Derfor bør Stortinget sørge for de viktige og nødvendige justeringene av opptaksreformen, slik at universiteter og høgskoler begynner å utforme alternativer til karakterbasert opptak. Å vektlegge hvordan opptaksordningen til høyere utdanning påvirker opplæringskvaliteten i videregående opplæring, vil tjene hele opplæringsløpet.

Samordna Opptak

De skal velge høgere utdanning: — De vil ikke ha lange dager og dårlige arbeidstider