opptak

Reagerer på at språkfag mister ekstrapoeng, mens realfagene beholder dem

— Det er et merkelig fokus på realfag i dette samfunnet vårt. Vi har ikke mangel på søkere der. At det skal være mer verdt enn andre fag, er litt rart, sier spansklærer Ane Christiansen. 

Undervisning av spansk i en klasse på videregående
Spansklærer Ane Christiansen undeviser elever ved Charlottenlund videregående skole. Fram til nå har de fått ett tilleggspoeng for å velge fordypning i faget.

Tilleggspoeng for språkfag i videregående er blant de ekstrapoengene som regjeringa foreslår å fjerne i forbindelse med nytt opptakssystem. Da mister elever som velger fordypning i fremmedspråk ett tilleggspoeng som teller når de skal søke seg til høyere utdanning. 

I opptaksmeldinga heter det at det ikke er grunnlag for å si at språkpoeng har ført til at flere tar fremmedspråk som programfag. 

— Færre elever vil fordype seg i språk

Forslaget vekker bekymring blant språklærere i videregående og på universitetene i en situasjon der det er meldt om krise for flere fremmedspråk i mange år. 

— Jeg er bekymret for at rekrutteringa til fremmedspråk blir enda dårligere hvis tilleggspoenget i videregående skole forsvinner, sier Christine Meklenborg Nilsen. 

Portrett av Christine Meklenborg Nilsen
Christine Meklenborg Nilsen er instituttleder.

Nilsen er instituttleder ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. 

Ledere ved NTNU og Universitetet i Bergen målbærer det samme budskapet. 

— Jeg deler Nilsens bekymring for hva dette vil gjøre med rekrutteringa, sier instituttleder Lars August Fodstad ved NTNU. 

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen advarer:

— Blir tilleggspoengene borte, vil det være færre elever som velger å fordype seg i tysk, fransk og spansk, sier hun til Klassekampen

Videre sier Hagen at hun generelt er urolig for denne regjeringas nedtoning av internasjonal kompetanse.

— Norge mister kompetansen

Instituttleder Nilsen har bitt seg merke i at realfagene fortsatt skal ha poeng. 

— Det er fint, men man må anerkjenne at fremmedspråkene er i samme situasjon som realfag og at det derfor er et poeng å beholde dem. 

— Er det sikkert at tilleggspoenget elevene får når de velger fordypning i språk, er så utslagsgivende for det valget de tar?

— Jeg tror dette er viktig for elevene. Mange elever er opptatt av å få så mange poeng de kan på vitnemålet. Kanskje blir poengene enda viktigere nå når de blir færre totalt. Og i de tilfellene hvor eleven er i tvil, er det viktig at det tilleggspoeng. 

Nilsen mener statusen for fremmedspråk er viktig for Norge. 

— Norge som nasjon er i ferd med å miste kompetansen i fremmedspråk. 

— Ikke gjør det

Instituttlederen viser til at slik kompetanse er mer enn å bare snakke språket. Det handler om å kjenne til litteratur, historie og politiske forhold. I tillegg gir språk tilgang til folk og land på en helt annen måte enn om man ikke behersker språket. 

Hun har to klare oppfordringer til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel: 

— Ikke fjern tilleggspoeng for fremmedspråk. Og start et arbeid for å sikre norsk kompetanse i andre språkområder enn de engelske. 

— Kan velte hele tilbudet

På Charlottenlund videregående skole jobber Ane Christiansen som spansklærer. Hun underviser i nivå 3, som gir uttelling for elevene med ett ekstra poeng. 

Christiansen har sett seg mektig lei av at spansk alltid blir framstilt som å være i krise, på lik linje med tysk og fransk. Spansk er det mest populære språkfaget på videregående skole. 

— Jeg er litt usikker på hvordan fjerning av tilleggspoenget vil slå ut, men det kan kanskje bety noe for skolene. Enkelte steder er det så få elever at det blir ekstremt sårbart. Mister man en elev til realfag, så kan det velte hele tilbudet. Tendensen i samfunnet generelt er at er du flink, skal du ta realfag. 

— Merkelig fokus på realfag

Ane Christiansen er spansklærer på videregående og har skrevet bok om spanskfagets historie
Ane Christiansen underviser i spansk på Charlottenlund videregående skole i Trondheim.

Som Khrono tidligere har omtalt, ønsker Christiansen at det tenkes nytt om fremmedspråk. De bør inn i flere studier og ikke være nisjefag. 

— Man burde åpne opp for flere muligheter for å ta fremmedspråk og sett på disse språkene som basisferdighet på linje med matematikk. 

Christiansen er glad for at regjeringa ønsker å gjøre noe med karakterpress og tilleggspoeng, men da må tilleggspoengene for realfag også vekk. 

— Det er et merkelig fokus på realfag i dette samfunnet vårt. Vi har ikke mangel på søkere der. At det skal være mer verdt enn andre fag, er litt rart. 

— Status å beherske språk, men …

Også Christiansen argumenterer for hvor viktig det er beherske et fremmedspråk. ChatGPT og Google Translate brukes stadig mer til å oversette språk, da er det viktig at det finnes folk som kan språket på et høyere nivå for at det skal være nyttig med språkundervisning.

— Tar elever nivå 3 på videregående, da kan du språket ordentlig når du går ut av videregående. Det gjør du ikke med bare nivå 2. 

— På et eller annet vis er det status å kunne språk, men det reflekteres ikke verken i skolen eller i utdanningssystemet. 

Spansklæreren viser til hvor prioritert det er å sende studenter ut på utveksling via Erasmus+. Da er aldri det å lære seg språket et tema, mener hun. 

— Ønsker man å ha studenter rundt i Europa, må det være fordi de ønsker at de skal få språkinspirasjon, men i stedet er det bare snakk om hvor kjempefint det er å ha et år i utlandet. Men hvorfor? De fleste internasjonaliseringsstudier i utlandet foregår på engelsk. Det er små kolonier av engelsktalende studenter. 

Når det å beherske fremmedspråk ikke er prioritert andre steder, er derfor fordypning på nivå 3 så viktig, ifølge Ane Christiansen.

— Der har man mulighet til å lære seg språket svært godt. Veien til forståelse går gjennom språk. 

— Tilleggspoeng ga økning

Gerard Doetjes er leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen. 

— Jeg tror at noen skoler enkelte steder kan få problemer med å opprettholde gruppene i fransk, spansk og tysk på nivå 3. Det er en håndfull elever på hver skole som velger fordypning. Blir det færre elever fordi de ikke får dette poenget, så er vi redd for at noen av disse gruppene kan stå i fare. 

Portrett av Gerard Doetjes
Gerald Doetjes er leder for Fremmedspråksenteret.

— Er det ikke en interesse i bunn som gjør at elever velger å lære seg et språk grundig, da betyr ikke tilleggspoeng så mye?

— Ja, interessen for å fordype seg i språk og kultur må være der. Da tilleggspoeng i språk ble innført i 2011 fordi det var så få elever, fikk vi en økning. Siden har rekrutteringa holdet seg på et akseptabelt nivå, selv om det ikke er mange, takket være at det finnes tilleggspoeng. 

Doetjes peker på at det er ulike forhold som spiller inn for at elevene velger fordypning. Det er en kombinasjon av interesse, hybride digitale løsninger for små grupper, utenlandsturer og tilleggspoeng. 

— Samlet går dette opp og virker. Når tilleggspoeng forsvinner, risikerer vi at en sjelden blomst kan bli borte. 

Khrono bedt om å få noen kommentarer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, men han er på reise. 

— Alle fag i videregående er viktige, og vi ser ingen grunn til å beholde tilleggspoeng for fremmedspråk, sa Hoel til Klassekampen mandag (tilgjengelig kun for abonnementer).

— Det er nok helt andre ting enn de tilleggspoengene som betyr noe for rekrutteringa av studenter til fremmedspråk i høyere utdanning. 

Powered by Labrador CMS