Regjeringens avvisning av opptaksprøver er skuffende

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetene er institusjoner som bidrar til sannhetssøken i samfunnet og gir borgerne kraftige verktøy til å utøve innflytelse i samfunnet. Det er derfor viktig at innpass til universitetene er rettferdig og at kriteriene er nøye begrunnet.

Opptakssystemet vi har i dag virker derimot som et ulogisk og rigid system, der kvaliteter som konformitet og kulturell kapital i praksis blir verdsatt over andre egenskaper. Systemet setter et voldsomt press på tenåringene og de som ikke lykkes i denne konformitetskonkurransen fortelles at de ikke besitter evnene til å utføre jobbene sekserelevene reserverer. 

opptak og profesjon

Får mest kritikk for at karakterkrav fjernes

For i Norge er det sånn at vi bestemmer muligheter til utdanning, og dermed fundamentet til samfunnet vårt, på hva man presterte som tenåring i skolesystemet.

Vitnemålet er basert på tester som måler konformiteten til elevene og ikke egnethet til yrker. Hvor flink den enkelte var til diktanalyse i norsk, danse i kroppsøving, holde en samtale på tysk, spansk eller italiensk, kunnskap om hvor mange armer den buddhistiske guden Shiva har eller skrive en nynorsk tekst — dette er på ingen måter relevante tester for å måle hvem som skal kunne studere psykologi, medisin, økonomi eller andre utdanninger. 

Å få gode karakter blir en konkurranse i hvem klarer å lære seg mest, når det er på det minst interessante, og uten en relevans for videre utdanning. Opptakssystemet reserverer samfunnets etterspurte utdanninger for de med astronomisk høyt snitt. For å komme inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo må du ha over seks i snitt direkte fra skolebenken og over syv hvis du vil komme inn på andregangskvote. Snittet andre steder i landet er tilsvarende. En enkelt femmer kan hindre deg i å bli lege. 

Det vil alltid være utfordringer knyttet til prøver, men prøvene som gir utslag til vitnemålet i skolen er vesentlig mer problematiske enn en opptaksprøveindustri noen gang kan bli. Og har vi ikke allerede en lignende industri her i landet, med privatskoler som tilbyr de med god råd å ta opp fag etter videregående?

opptaksmeldingen

Nye opptaksregler skaper debatt om mer karakterpress

Det er ikke bare elevene som blir utsatt for et konformitetsspill, også skolen selv følger konformitetens spilleregler. Skolens pensum er såpass preget av norsk og vestlig sin kultur og verdensforståelse at den favoriserer elever med norsk og vestlig bakgrunn.

Som meg selv. Født i et hjem med akademiske foreldre ble mye pensum allerede tilegnet i oppveksten. Hjemme kunne Debatten eller et samfunnsprogram med Harald Eia være på TV-en. På vei til hytta hørte vi gjerne på en NRK-podkast om Quisling eller om Tsarveldets omveltning. Dette gjorde at navn og hendelser klistret seg enkelt til hukommelsen i historietimene. I entreprenørskap og matte hadde jeg en akademisk far hjemme som kunne hjelpe med årsrapport og formler. Min mor rettet norsktestene og forklarte hva læreren så etter. Disse små faktorene, den kulturelle kapitalen foreldrene mine eksponerte meg for, ga hovedsakelig utslag i karakterene mine, ikke innsatsen på skolebenken. 

sosiale forskjeller

To av tre forskere har foreldre med høyere utdanning: — Må motvirke dette

Min erfaring tilsier at skolesystemet bidrar til å forsterke klasseforskjeller i samfunnet da høyere utdanning blir reservert for de med høyt snitt. SSB har data som viser at norskfødte elever med innvandrerbakgrunn gjør det dårligere enn elever med etnisk norsk bakgrunn i skolen, henholdsvis 39,5 og 41.6 grunnskolepoeng. (SSB, 2017). At 2 av 3 forskere har foreldre med bakgrunn i høy utdanning taler også til en skjevfordeling. Representativitet er et viktig ideal i et demokratisk samfunn og hvis det er sånn at tilgangen til utdanning i samfunnet i stor grad ikke er likt tilgjengelig på tvers av grupper i samfunnet er dette ikke bare urettferdig, men demokratisk undergravende.

At utvelgelse til utdanningsmuligheter foretas når man er tenåring, en periode man utforsker sin nyoppdagede uavhengighet, favoriserer de tenåringene som er mer modne enn andre, har en klar plan om hva de vil studere og har et sterkt støtteapparat hjemme. Å være skeptisk til autoriteter og dogmer er vanlig for tenåringer, og det rigide skolesystem kan vise seg som en naturlig, men farlig motstander å terge.

Og hva slags menneskesyn er opptakssystemet bygget på? I de mest formfulle årene blir ungdommen tvunget til å få tydelige og sammenlignbare merkelapper hengende over dem som skal gi utslag på hvor evnerike de er. Vitnemålet blir et falskt kompass for mange unge å orientere seg etter for å forstå sine egne evner og potensial. Ved dette opptakssystemet settes alle som ikke presterer bra i konformitetskonkurransen i en annenrangs klasse. Mulighetene er der rett og slett ikke for elever med lavt snitt. Samfunnet forteller dem med lavt snitt at de ikke besitter evnene som kreves til utdanningene sekserelevene velger. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel hadde ikke denne dimensjonen på agendaen da han presenterte regjeringens avgjørelse. Hovedfokuset hans er åpent og klart: ungdommen skal rett ut av videregående og så fort som mulig til jobb. AS Norge trenger arbeidskraft og øremerket skal ungdommer bli fraktet til utdanningsfabrikken — samtidig som staten formaner at vi skal jobbe lengre enn noen gang. 

NSO landsmøte

«Puslete» mener NSO. — Vi har jobbet jævlig mye med den meldingen, sier Støre

Blir utdanningsinstitusjonene våre sett på som bastioner for sannhetssøken i samfunnet som skal gi borgerne kraftige verktøy til å utøve innflytelse på omverdenen, eller er det bare AS Norge sine fabrikker for jobb?

Med et snev av selvoppfattet altruisme påstår statsrådene på fredagens pressekonferanse at deres system er et mer rettferdig system. Men skolen er et lite rettferdig sted å befinne seg i. 

Den enkeltes kulturelle kapital, modningsnivå og fremtidstanker blir vurderingskriterier for høyere utdanning, ikke faktiske forutsetninger. Dette systemet tar ikke hensyn til de mangfoldige talentene og potensialene ungdommen vår besitter, som ikke nødvendigvis kan eller bør måles i karakterpoeng. 

Å bestemme utdanningsmulighetene i samfunnet basert på befolkningens prestasjoner som tenåringer i det rigide konformitetseksperimentet som kalles den norske skolen fremstår for meg absurd. Et kjapt og svakt begrunnet nei til opptaksprøver og en fortsatt videreføring av karaktersnitt som opptakssystem virker neglisjerende vurdert av samfunnets representanter. Skolen og universitetene utgjør viktige roller i demokratiet, ved den makt kunnskap bringer og den enorme påvirkningsrollen institusjonene har i de formative årene våre. 

Å praktisere et urettferdig og ulogisk system for vurdering og opptak gir ringvirkninger til alle nivåer av det norske samfunn. Hvorfor vil ikke regjeringen introdusere opptaksprøver eller andre mer helhetlige vurderingsformer? Det må finnes andre å ha et opptakssystem for utdanning enn å la et 3 års maraton med konformitetstester diktere mulighetene ungdommen får ved universitetene.