Ti år som styreleder i Nord
En avskjed i frisk bris: — Det har vært tøft
Når styreleder Vigdis Moe Skarstein trer av etter ti års tjeneste ved Nord universitet, deler hun sin mening om lokale og nasjonale politikere.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bodø (Khrono): Bodø. Byen der ranværingen Vigdis Moe Skarstein både startet og avslutter sin styreleder-reise. For øyeblikket i frisk bris.
Det mangler ikke på vær i nord. Orkan, sterk kuling og laber bris. Skarstein har kjent alle på kroppen.
Universitetet hun ledet og senere fusjonerte er kanskje det som har fått størst nasjonal oppmerksomhet de senere årene, med negativt fortegn, der Nesna har kuppet overskriftene.
Likevel mener Skarstein at det har vært verdt det.
— Den sterkeste følelsen jeg har, er å være stolt over å ha fått være med på å utvikle dette universitetet. Jeg har brent for å få til et utvidet universitet, et universitet i en større sammenheng enn det Universitetet i Nordland som sådan var, sier Skarstein.
Vi er vel — det må jeg vel si — ganske skuffet over at politikerne i regionen ikke har deltatt mer i debatten om hva slags universitet vi vil ha.
Vigdis Moe Skarstein
— Stolt av at vi greide å snu oss rundt
Selv om det har vært og fortsatt er betydelige snublesteiner, som hun selv kaller det, på ferden til det ferske Nord universitet, mener Skarstein at fusjonsplanene ikke var for ambisiøse.
FAKTA
Vigdis Moe Skarstein (74)
- Vigdis Moe Skarstein (født 1946) er bibliotekar og var fra 2003 til 2014 nasjonalbibliotekar.
- Før det var hun blant annet direktør ved NTNU, fra 1998 til 2004.
- Skarstein har vært medlem av flere offentlige utvalg og styrer innen kultur, kommunikasjon og høyere utdanning.
- Fra 2001 til 2009 var hun blant annet styreleder for Norsk kulturråd.
- Skarstein var også ekstern styremedlem ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 2007-2010.
- Hun ble i 2011 styreleder ved daværende Universitetet i Nordland og har fortsatt i den rollen gjennom fusjonen til Nord universitet og til i dag.
- Skarstein er også frilans litteraturkritiker i Adresseavisen.
- Hun bor nå i Stockholm.
Ja, det er en kjennsgjerning at hun ikke fikk velge fra øverste hylle da hele universitets- og høgskole-Norge ble tvunget på frierferd som følge av strukturreformen som ble banket gjennom i 2015.
Universitetet i Nordland, med Skarstein i spissen, så for seg partnerskap med Høgskolen i Harstad, Narvik og Nesna. Men de to førstnevnte valgte heller UiT.
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) ville i utgangspunktet fusjonere med NTNU, men fikk nei. Så da daværende Høgskolen i Nord-Trøndelag-rektor Steinar Nebb vendte nesen nordover, omstilte man seg og «tenkte at det også er en god fortelling for hva vi kan være».
— Jeg er stolt av at vi greide å snu oss rundt og få til noe vi også syns er et godt universitet ut i fra forutsetningene. Det er ingen fasit på forhånd, du vet ikke om det hadde blitt bedre om det var andre institusjoner som ble fusjonert. Nå ble det slik og det er noe med å realisere det som er mulig å gjøre, sier Skarstein.
Hun legger til:
— Det er en utfordring i seg selv å bygge opp noe nytt, det er bestandig en blanding mellom spennende og privilegium å være med og sette dagsorden for noe nytt. Det er også en situasjon hvor det blir enda større diskusjoner om løsninger enn det ellers er. Det er spennende og utfordrende.
Selv om Skarstein, i trespann med nestleder og daværende styreleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Bjørg Tørresdal, og styremedlem og daværende styreleder ved Høgskolen i Nesna, Aslaug Mikkelsen, har fått mye av æren for at fusjonen lot seg gjennomføre, ønsker hun ikke å påta seg den æren.
Hun mener det ikke er mulig å si at det var enten eller på om det var hennes engasjement eller presset som kom som følge av strukturreformen, som gjorde Nord universitet til en realitet.
Siden har det, som kjent, ikke akkurat vært en dans på roser.
Skuffet over politikerne
Bare etter første spørsmål har Skarstein, som omtrent et halvt år før hun selv fyller 75 år trer av etter ti år som styreleder i nordnorsk akademia, snakket seg varm.
Vi begynner å ane konturene av hva som er hennes siste viktige budskap.
I korte trekk dreier det seg om et oppgjør med politikere og et ønske om engasjement fra alle som skal være involvert i Nord universitets videre reise.
For som Skarstein og nestleder Tørresdal ettertrykkelig poengterte under sin oppsummering av styrets virke onsdag, har de opplevd å være brikke i et politisk spill.
Skarstein utdyper:
— Denne studiestedstrukturen som det lå i kortene at vi måtte gå gjennom i det det ble et universitet med en så vid geografisk spredning, og at det kom nye krav til utdanningene, forskningsbasert undervisning, nye tilsyn (Nokut-tilsyn, journ.anm.) og alt det som jo var ytre påvirkninger, i tillegg til det som var utgangspunktet — gjorde at det ble veldig krevende å gå gjennom, sier Skarstein og legger i samme åndedrag til:
— Vi er vel — det må jeg vel si — ganske skuffet over at politikerne i regionen ikke har deltatt mer i debatten om hva slags universitet vi vil ha, at de ikke har bidratt nok til å støtte opp om universitetet i Nordland som sådan, og at det har blitt et entydig fokus på et av studiestedene som ble lagt ned. Det er ikke vanskelig å forstå at det opplevdes dramatisk for de på Nesna. Jeg har sagt før at skulle vi ha fattet beslutninger med hjertet, så hadde det vært annerledes.
Men. Og her kommer skjenneprekenen og ansvarliggjøringen av også de nasjonale politikerne. En viktig påminnelse fra avtroppende styreleder:
— Vi hadde et samfunnsoppdrag basert på et entydig vedtak fra Stortinget og oppdrag fra regjeringen, og det er nettopp det vi har gjennomført. Det synes vi burde være grunnlaget også for den politiske debatten regionalt. I stedet er det vi som får kjeft. Det er spesielt, om jeg må si det litt nøytralt, sier Skarstein.
Tror Nord fortsatt har universitetsstatus i 2022
Fremover håper hun derfor på to ting. En, at de ansvarlige politikerne i regionen er med på å kjenne et ansvar for og være opptatt av Nord universitet totalt sett.
Og to, at dersom stortingspolitikerne vil noe annet, tar den prinsipielle diskusjonen på om de fortsatt skal stå på vedtaket om at vi skal ha universiteter som også skal ha forskningsbasert undervisning for profesjonsfag, eller om de ønsker å gå tilbake til å ha høgskoler for det.
— Det har jeg min mening om, men tenker å ikke blande meg opp i det, fordi dette er en politisk diskusjon. Vi har basert oss på gjeldende vedtak om hvordan universitets- og høgskole-Norge skal være. Vi har levert det vi har blitt bedt om, sier Skarstein og flirer bort anledningen til å komme til orde med sin personlige mening om saken.
Det har vært og er fortsatt sterke vinder som blåser over det 885 kilometer langestrakte Nord universitet. Allerede siden før universitetet så dagens lys, har Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) hengt over universitetet som en svart sky.
Avtroppende styreleder Skarstein erkjenner at hun mildt sagt ble overrumplet over at Nokut satte lupen på universitetet, like etter at det i kongelig resolusjon hadde blitt vedtatt at det skulle etableres.
Den gang var det mangler i kvalitetsarbeidet som utgjorde Nokuts bekymringer. Nå er det imidlertid et av universitetets fire doktorgradsprogrammer som henger i en tynn tråd.
Og ryker det, så ryker også universitetsstatusen og det universitetet flere, inkludert Skarstein selv, mener er helt nødvendig å ha mellom Tromsø og Trondheim.
Men Skarstein er ikke redd. Hun er optimistisk og mener det er tillitvekkende det styret har blitt forelagt om hvordan det jobbes med å rette opp i doktorgradsprogrammet i studier av profesjonspraksis.
Hun tror at Nord universitet fortsatt vil ha universitetsstatus i februar 2022, som er Nokuts frist.
Og skremmes heller ikke av at Kunnskapsdepartementet i samme åndedrag som å ha utnevnt den Tromsø-baserte administrerende direktøren i Nofima, Øyvind Fylling-Jensen, som hennes etterfølger, også bringer bud om tettere samarbeid mellom Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet. For dette samarbeidet mener Skarstein er viktig.
Men hun minnes naturligvis diskusjonene som gikk i fusjonsårene 2015 og 2016, hvor flere uttrykte at man bare burde ha ett universitet i Nord-Norge. I så måte har hun følgende appell:
— Jeg ser at dette ennå ikke er dødt. Og med erfaringen fra da vi kjempet for universitetet den gangen, så vil jeg bare appellere til at man sørger for å ta vare på det bærekraftige universitetet vi har nå. Jeg tror det er levedyktig det universitetet vi har nå og derfor er jeg ikke redd. Men med erfaring om at det ble diskutert da og at det fortsatt snakkes om, håper jeg at politikere og media etterhvert blir med å backe opp og ikke tar universitetet her som en selvfølge, sier Skarstein.
Forlengelse av styreperiode og alvorsprat
Året 2019. Året det utvilsomt blåste orkan i kastene.
Men det var heller ikke stille før stormen. Opptakten startet allerede senhøsten året i forvegen.
Da tok styreleder Skarstein med seg de andre eksterne styremedlemmene på et møte med Kunnskapsdepartementet.
— Vår funksjonstid som styre var i ferd med å gå ut, så vi som var oppnevnt av departementet ville melde fra om hvor ting sto. Og da var status at det var en del tall som viste at det var ting vi ikke hadde kommet langt nok med og som det var viktig å være oppmerksom på. Det var altså en rapport fra noen som skulle gå av. Og vi hadde virkelig tenkt å gå av, sier Skarstein.
Men historien ble en annen. Kunnskapsdepartementet, med statsråd Iselin Nybø (V) i spissen, valgte å forlenge styrets funksjonstid med to år, til 31. juli 2021.
Reaksjonene haglet. Flere mente styreleder Skarstein hadde gått bak ryggen til styret forøvrig og mente at dette var svært udemokratisk.
Skarstein har en annen versjon.
— Jeg vil understreke at vi ikke ba om det. Jeg ser at noen skriver det og sier at jeg var så ivrig etter å bli værende, men slik var det ikke.
Det hele ble fulgt opp av at statsråd Nybø inviterte seg selv til styrets januarmøte i 2019 for å gi en alvorsprat, noe som er svært sjelden at statsråder gjør på denne måten.
— Jeg opplevde vel at statsråden kom for å gi autoritet til det oppdraget som styret hadde i forbindelse med fusjonen og utviklingsavtalen. Jeg opplevde det som en støtte til styret, for det er styret som svarer til statsråden, sier Skarstein.
— Krevende ikke nødvendigvis negativt
Ikke mange dagene senere, i midten av januar, trakk daværende rektor Bjørn Olsen seg på dagen. Samarbeidsproblemer, detaljstyring og manglende tillit fra deler av styret ble den gangen trukket fram som årsaker til avgangen.
Nå, som den gangen, mener Skarstein at det ikke er naturlig at hun kommenterer avgangen.
— Har dine bekymringer rundt statusen ved universitetet og presset fra Nokut og politikere som sådan, gjort deg til en skarp styreleder?
— Det er vanskelig for meg å vurdere det, men jeg tenker selv at jeg har engasjert meg mye og så har jeg opplevd at vi har vært et veldig samstemt styre. Og det synes jeg har vært en styrke. Skarp er et vanskelig ord, det høres ut som noe man skjærer seg på, og jeg tror ikke at jeg som personlighet er en skarp type for å si det slik. Det er ikke de tilbakemeldingene jeg får. Hele styret har vært pådrivere, sier Skarstein.
— Forstår du at det kan ha vært krevende for universitetsledelsen å ha hatt dere som styre?
— Nå er ikke nødvendigvis krevende et negativt ord. Og Hanne (Solheim Hansen, journ. anm.) sa at vi har stilt krav og at hun var glad for det. Styret har vært utålmodige og det er kanskje styrets jobb. Et styre som skal være med å bygge opp noe nytt, følger kanskje med litt ekstra og er med på å sette dagsorden, sier Skarstein.
Mener vedtaket i studiestedssaken var riktig
Det var daværende prorektor Hanne Solheim Hansen som rykket opp i gradene da Olsen gikk. I hendene fikk hun saken som for alvor satte det unge Nord universitet på kartet.
På tegnebrettet hadde rektor Hansen ni studiesteder. I utgangspunktet ønsket den ferske rektoren å kutte antallet ned til fem.
Det historiske styrevedtaket som ble fattet den 26. juni 2019, var noe moderert. Likevel ble det kroken på døra for Nesna, Sandnessjøen og Verdal.
I et forsøk på å samle og gjøre fagmiljøene i det langstrakte universitetet sterkere, har styret med Skarstein i spissen kanskje heller bidratt til å skape større avstand internt.
Etterdønningene etter vedtaket lever i aller beste velgående og er av de større symbolsakene i stortingsvalgkampen 2021.
— Mener du fortsatt at det var riktig å gjøre?
— Ja, det mener jeg ut i fra de forutsetningene vi hadde. Jeg mener vi hadde et godt faktagrunnlag i forbindelse med en totalgjennomgang av studiestedstrukturen. Det har blitt veldig mye fokus på det ene studiestedet som er Nesna, men man glemmer at en gjennomgang av hele universitetets struktur er mye mer enn hvilke studiesteder vi skal ha. Vi endte opp med et vedtak der vi har studiested i hver region i nedslagsfeltet vårt. Vi er fortsatt et universitet med stor grad av desentralisering. Når det er flere typer forskning og utdanning på ett sted, så gir det muligheter og motivasjon for mer tverrfaglighet og gjør det attraktivt både for forskere og studenter å kunne være i relativt store miljø, sier Skarstein.
Hun legger til:
— Det er vår oppgave å sørge for forskning som bidrar i nærings- og samfunnslivet i regionen og profesjonsutdanne totalt sett. Da kan det ikke være studiesteder hvor man utdanner noen for hvert enkelt lite sted. Alle må bidra til et større behov. Totaliteten i det bør være et godt utgangspunkt mener vi.
— Om du mener det var riktig, når kan du love at de involverte parter vil føle at dette var greit?
— Jeg skulle ønske jeg kunne si at det var i går. Vi blir jo følelsesmessig involvert vi som er med også og brenner for de som blir skuffet. Men det er vårt oppdrag å få til noe som totalt sett er bærekraftig, og universitetet bidrar så langt det er mulig til å ta vare på de ansatte som er berørt. Så tar det tid å innarbeide noe nytt og når det har vært veldig sterk kritikk mot en del av det, så bidrar jo også kritikken til universitetets omdømme som sådan. Det er ikke bare styrets vedtak som skaper omdømme, det gjør reaksjonene på vedtaket også. Og det er det flere som har ansvar for, sier Skarstein.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Vi har blitt behandlet som politiske aktører
Det har blitt fyrt mange verbale missiler etter det kontroversielle vedtaket. Det har ennå ikke blitt stillstand i denne verbale krigføringen.
Avtroppende styreleder Skarstein svarer slik på hvordan det har vært for henne å stå i det.
— Jeg må være ærlig og si at jeg synes det har vært tøft. Men den som har måttet tåle mest er rektor. Jeg synes det har vært litt spesielt. Det er lett å forstå at de som er på Nesna brenner for sitt og er skuffet. Så har det kanskje vært sterke ytringer. Men det jeg synes er mest spesielt er at det politisk har vært et så entydig fokus på en kampanje for å opprettholde studiested Nesna, i stedet for å ha fokus på faktagrunnlaget for hvorfor vi har gjort som vi har gjort, og eventuelle alternative løsninger for Nord universitet totalt sett, sier Skarstein og legger til:
— Det dreier seg ikke om ja eller nei til Nesna, det dreier seg om hvordan Nord universitet skal være organisert for å levere det universitetet totalt sett skal levere og som er bra for å kunne levere lærere både til Helgeland, til hele Nord-Norge og Trøndelag. Denne her helhetstenkningen som også bør være en politisk diskusjon, har druknet. Vi har blitt behandlet som noen politiske aktører, som vi ikke er.
— Har lagt mye av meg selv i å få det til
Avtroppende styreleder Skarstein forlater skuta i nord i frisk bris. Fremtiden er fortsatt uviss for Nord universitet.
Selv om hun først drar lenge på det, konkluderer hun med at hun ikke angrer på noe. I stedet er det ting hun kunne ønskt hun fikk til som ikke gikk an å få til.
— Gir du deg med god samvittighet?
— Ja, det gjør jeg. Jeg har brent for det universitetet som har blitt som det har blitt, og jeg har lagt mye av meg selv i å få det til. Og jeg er stolt av det styret totalt sett har gjort. Jeg kommer til å følge med videre, men jeg mener vi har skapt et bærekraftig universitet ut i fra den fusjonen, som vi etterhvert begynte å diskutere, fikk sterk tro på.
