Debatt ● Ronny Kjelsberg

Flercampus­institusjoner og budsjettkutt gir farlige tider

I den nye UH-loven legges det opp til at nedleggelse av studiesteder skal opp til politisk behandling, ikke vedtas av universitetene selv. Ronny Kjelsberg fra NTL mener det er naivt å tro at universitetsstyrene ikke driver med politikk og kamp om ressurser.

— Nesna har fungert som kanarifuglen i gruva i Universitets-Norge, og ansatte på andre små campuser bør følge utviklingen der nøye, skriver kronikkforfatteren. Her deltar han på en NOKUT-frokost.
Ronny Kjelsberg
Styremedlem Ronny Kjelsberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg var nylig på Stortinget for å delta i høringen rundt ny universitets- og høgskolelov på vegne av NTL. I tråd med hvordan jeg har argumentert tidligere, mente NTL ikke det var urimelig at nedleggelse av hele studiesteder måtte opp til politisk behandling. Dette er campuser som gjerne har blitt opprettet politisk, som egen institusjon, og forskning har vist at nedleggelse vil kunne få brede regionale konsekvenser når det gjelder både tilgang på kvalifisert arbeidskraft, befolkningsutvikling og industriutvikling, problemstillinger som ligger langt utover mandatet til et universitetsstyre.

Til min overraskelse argumenterte de andre fagforeningene — Unio / Forskerforbundet og Akademikerne / Tekna — mot denne lovendringen, med en argumentasjon som er til forveksling lik den som har kommet fra arbeidsgiversiden i sektoren, hvor dette handler om autonomi og tillitsreform, gjerne med en underliggende logikk om kvalitet. 

Dette ligner på hele den sjablongmessige og parodiske bruken av «robust» som utgjorde det tynne faglige grunnlaget for fusjonsprosessene i 2015/16, og følger også en logikk om at institusjonene(s styrer) er de som best kan vurdere denne kvaliteten. (I parentes bemerket: kvaliteten til et sykehjem som ikke får ansatt kvalifiserte sykepleiere, eller på en skole som ikke får ansatt kvalifiserte lærere siden de ikke utdannes i regionen, kom ikke opp.)

Det er likevel et annet moment jeg har lyst til å ta opp, og som jeg tror er svært underkommunisert: Den politiske naiviteten som må eksistere, om man tror at et universitet ikke også er en arena for politisk kamp, og interessekamp om makt og ressurser på samme måte som alle andre institusjoner — og hvilke konsekvenser dette potensielt kan få for ansatte.

Vi nå har fått institusjoner med campuser som har tilhold i helt ulike regioner. Det gir grunnlag for at vi også kan få en geografisk kamp om ressurser, kanskje særlig rundt studieplasser.

Ronny Kjelsberg

Universiteter har selvsagt i årevis vært åsted for interessekamper mellom ulike fagområder om makt og ressurser. Det historisk nye fra fusjonsrundene på 2010-tallet er at vi nå har fått institusjoner med campuser som har tilhold i helt ulike regioner. Det gir grunnlag for at vi også kan få en geografisk kamp om ressurser, kanskje særlig rundt studieplasser. Så lenge økonomien er god, kan vi kanskje unngå de verste utslagene av dette, men det vet de fleste i sektoren at den ikke lenger er. 

I en situasjon hvor noen campuser er veldig mye større enn andre, vil vi gjerne få en situasjon hvor ingen eller svært få fra de mindre campusene er representerte i institusjonens toppledelse eller styrende organer. F.eks. er det ingen fra Gjøvik eller Ålesund som sitter i NTNUs styre i dag. Det er heller ingen fra Nesna/Helgeland i styret på Nord universitet. Det kan som sagt gå bra så lenge økonomien er god, men nå merker universiteter og høgskoler over hele landet at det begynner å knake i sammenføyningene etter et plutselig pensjonskutt på topp av mange år med ABE-kutt fra Solberg-regjeringen — kutt som videreføres av dagens regjering under andre budsjettposter. Det er ikke bare hester som bites når krybben er tom. Det kan også ellers sindige professorer og instituttledere finne på.

Vi kan som et forvarsel se på Nord universitet, som kanskje var den konstruksjonen med mest utfordrende økonomi i utgangspunktet. Der gikk det svært kort tid etter fusjonen før styret vedtok å legge ned campus Nesna og flytte studieplassene til større campuser. Nesna har fungert som kanarifuglen i gruva i Universitets-Norge, og ansatte på andre små campuser bør følge utviklingen der nøye. Etter at nedleggelsen ble politisk stoppet, har det også gått kort tid før Nord universitet har foreslått nye kutt der gjennom å gjøre all undervisningen samlingsbasert.

Historiens dom etter opptakene til lærerutdanning de siste årene, peker i liten grad på at forsøksvise objektive vurderinger gav noe godt grunnlag for forslagene om nedleggelser på Nesna. Lærerutdanningene sliter helt generelt over hele landet, men på Nord universitet er det lærerutdanningene på de store campusene Bodø og Levanger som sliter aller mest. Nesna er slik sett en relativ suksesshistorie.

Om perspektivet ditt primært er institusjonens økonomi, og ikke samfunnets behov, kan konsekvensen av den innsikten bli enkel. For enkelt.

Ronny Kjelsberg

Prosessene ved Nord universitet har i liten grad hatt paralleller så langt, men med strammere tider bør de være et varselskudd til andre institusjoner. Det kan f.eks. enkelt argumenteres for at det er betydelig billigere å øke antall studieplasser ved en stor campus, enn å opprettholde et tilbud på en liten campus. Om perspektivet ditt primært er institusjonens økonomi, og ikke samfunnets behov, kan konsekvensen av den innsikten bli enkel. For enkelt.

Vi i NTL er tillitsvalgte for våre medlemmer på alle våre campuser. Vi er opptatt av frihet og autonomi, men først og fremst til de ansatte og fagmiljøene — ikke til institusjonene — og autonomien din er svært liten om både jobben din og fagmiljøet ditt blir nedlagt etter et enkelt styrevedtak. Vi mener vedtak med så potensielt store konsekvenser må opp til politisk vurdering, og vi mener også at det å gjøre slike grep litt vanskeligere, kan legge et press på institusjonene til i større grad å ha fokuset på langsiktig utvikling av alle campus, og ikke kortsiktig intern krangling om ressurser. Så må regjering og storting gjøre sin del av jobben, ved å sikre en langsiktig og stabil finansiering.

Vi synes det er veldig overraskende at vi tydeligvis er den eneste av de store fagforeningene i sektoren som tenker det. Er Forskerforbundet og Tekna helt blinde for de konsekvensene den utviklingen vi nå ser kan få for deres medlemmer på mindre campuser? Og er medlemmene deres på mindre campuser bevisst problemstillingen?

debatt politisk styring ntl nedlegging flercampus ronny kjelsberg meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS