NTNU: — Våre ansatte er fagfolk, ikke våpeneksperter

Med spionsaken ved UiT har advarslene fra norske sikkerhetsmyndigheter overfor akademia blitt en realitet. Men direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, er ikke med på at universiteter og høgskoler er naive.

Ikke naive

— Vi aksepterer ikke beskrivelsen av at akademia har vært naive. Samtidig er det blitt en økende oppmerksomhet om dette de siste 4—5 årene. Myndighetene har gjort det tydeligere at det finnes en trussel, og jeg mener vi ved NTNU har respondert på det, sier Haugstad.

NTNU-direktøren mener trass i at trusselnivået har økt, er det fortsatt ikke lett å balansere hensynet mellom åpenhet og ivaretakelse av rikets sikkerhet.

— Det er fortsatt slik at hemmelighold og universiteter ikke er veldig kompatibelt. Åpenhet, deling av kunnskap og internasjonalt samarbeid har akademia holdt på med i mange hundre år. Samtidig må vi erkjenne at noe av det vi forsker på kan misbrukes, og det ønsker vi ikke å bidra til. Disse hensynene kan dels være i konflikt, og vi må se om vi kan skjerpe inn sikkerheten uten at det utfordrer hvordan akademia virker, sier Haugstad.

les også

PST: — De beste til å sikre eget hus er de som jobber der

Ikke sikret mot spionasje

— Men overfor det som kan kalles spionasje, i hvilken grad har NTNU en sikkerhetskultur som kan avdekke slikt?

— Hele eksportkontrollregimet er preventivt med tanke på dette feltet. Det gjelder tilgangsstyring eller annen sikkerhet for at uvedkommende ikke skal få tilgang. Det er slik vi jobber på felter der det foregår forskning eller aktivitet som er sensitiv.

— Men hendelsen i Tromsø, hvordan blir dere påvirket av den?

— Tilfellet ved UiT blir oppfattet som ganske spesielt og spektakulært. Til og med PST får jo anerkjennelse fra annet kompetent hold for sitt arbeid med pågripelsen. Men det forteller oss at slikt kan skje. Samtidig som det er en så spesiell hendelse at den ikke kan være formende for hvordan vi generelt skal ivareta sikkerheten. Her er det investert mange år fra profesjonelle aktører for å bygge en profil og falsk identitet. I en ansettelsesprosess ser vi jo på bakgrunn og CV, men slike avanserte svindelforsøk vil jo kunne slippe igjennom. Men der må vi basere oss på at utlendingsmyndighetene gjør en jobb i visumsammenheng for eksempel, sier Haugstad.

les også

Spion-ekspert: Illegalister vil knytte så nære bånd til kollegaer som mulig

Ikke våpeneksperter

NTNU-direktøren oppfatter at vitenskapelige ansatte i stor grad innenfor berørte fagfelt er oppmerksomme på at de håndterer og har kunnskap som kan misbrukes.

— Men vi kan ikke forlange at alle våre ansatte innenfor sitt fagfelt skal ha full oversikt over hvordan denne kunnskapen kan misbrukes. De er fageksperter, ikke våpeneksperter.

Haugstad mener også at sikkerhetseksperter ikke nødvendigvis i alle tilfeller skjønner hvor vanlig en del typer avansert utstyr er rundt omkring i verden.

— Det gir ulik mening å sikre seg. Vi må heller ikke se bort fra verdensrankingene av universiteter på flere områder. De beste er amerikanske og i økende grad kinesiske. Det er ikke mye vi har av forskning og kunnskap som eksempelvis kineserne ikke har fra før. Det kan vel heller være slik at kinesiske universiteter vil være opptatt av å sikre seg motsatt veg, sier Haugstad.

les også

Forsvarsekspert mener sikkerhets­klarering av forskere kan bli hverdagen

Mindre åpne

Han forteller at NTNU har investert titalls millioner for å bedre sikkerheten. Det handler om tilgang til datasystemer som er sikret med tofaktorautentisering. De har også skjerpet tilgangskontrollen i forhold til laboratorier og lignende fasiliteter som kan være sensitive.

— På den måten har vi blitt mindre åpne. Vi har strammet inn rekrutteringsrutinene når det gjelder ansatte og stipendiater, det gjelder også delvis for administrative posisjoner. Eksportkontrollregimet styrer hva vi må gjøre og det innebærer at vi skyver fra oss ellers gode, kvalifiserte søkere, sier Bjørn Haugstad.

NTNU har også rekruttert personer med bakgrunn fra politiet og Forsvaret med sikkerhetskompetanse.

— Hva skal disse personene bidra med?

— Om vi ser helt bort fra spionasje og den slags virksomhet så er vi en stor organisasjon der mye kan gå galt. Derfor trenger vi eksperter som kan bidra i sikkerhets- og beredskapsorganiseringen vår. Dette handler også om å utvikle en sikkerhetskultur og vite om hvor vi er sårbare.

les også

Deltok på seminar om Nato med tidligere forsvarstopp

Klar innstramning

— Med en kaldere geopolitisk atmosfære. Kan det være at åpenheten innenfor vitenskapen må ofres på en del fagområder av hensyn til sikkerheten?

— Vi kan ikke late som at det som skjer ikke har skjedd. Men fortsatt er det myndighetenes strategiske prioriteringer for samarbeid med ulike land som gjelder. Den lister opp Kina, Russland og for så vidt Brasil som kan være av ekstra interesse nå. Disse landene får vi i akademia beskjed om å samarbeide mer med, mens sikkerhetsmyndighetene sier det motsatte. Nå er konsekvensen at vi innenfor en del fag takker nei til søkere som er kjempegodt kvalifisert. Men husk på at de eksempelvis være flyktninger fra et regime. Likevel kan vi ikke gå videre med kandidaturet til disse, og det er helt klart en innstramning.

— Flere institusjoner har sagt at en eventuell sikkerhetsklarering må være opp til og bli utført av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Betyr det at dere som institusjon ikke vil innføre noe slikt selv?

— Skulle det komme omfattende lister med fagfelt hvor man må gjennom en aktiv sikkerhetsklarering vil vi utfordre det. Dette er et så inngripende tiltak at det må begrunnes godt. Her må det være en dialog med sikkerhetsmyndighetene slik at vi er sikre på at konsekvensene av et slikt regime blir tilstrekkelig utredet.

les også

Mener universitetene prioriterer forskningssamarbeid høyere enn landets sikkerhet

Ikke full beskyttelse

— Saken i Tromsø viser at dette er noe vi ikke fullt ut kan beskytte oss mot, sier rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn.

Det er så langt ikke blitt gjennomført noen kortsiktige tiltak ved UiS i etterkant av spionavsløringen i Tromsø, ifølge rektoren. Det foreligger heller ingen planer om tiltak.

— Hva slags planer har dere på lengre sikt på dette området?

— Det pågår et arbeid med myndighetene, vi vil tilpasse oss det som kommer derifra.

Tilstrekkelig hensyn

— Hva slags sikkerhetstiltak kan du se for deg?

— Det er det vanskelig for meg å svare på. Problemstillingen er komplisert og innebærer avveining av ulike viktige hensyn. Men jeg håper man tar inn over seg at vi har ansatte i våre organisasjoner fra land som betraktes som risikable. Derfor håper jeg at eventuelle tiltak vil ta tilstrekkelig hensyn til enkeltmenneskene og arbeidsmiljøet de er en del av. At medarbeidere og kollegaer som har vært med oss i 5, 10 eller 20 år skal bli uglesett bare fordi de kommer fra feil land er noe som kan svekke arbeidsmiljøet.

UiS-rektoren avviser at han eller universitetet har vært naive i møtet med sikkerhetstrusler.

— På den ene siden blir vi bedt om å sikre internasjonalt samarbeid og å legge til rette for akademisk frihet. Samtidig blir vi av myndighetene oppfordret til samarbeid som kan betraktes som problematiske — fordi andre deler av myndighetsapparatet betrakter oss som naive og mener vi legger for lite vekt på nasjonal sikkerhet, sier Mohn.

les også

Sjokkartet stemning ved UiT etter spionavsløring

Det beste vi kan

— Kan det likevel være at dere har tatt for lett på sikkerheten?

— Hvorvidt vi har lagt for lite vekt på sikkerhet er vanskelig å kommentere. Vi har gjort det beste vi kan. For oss har det så langt vært utydelig hva det betyr å ivareta sikkerheten, og budskapene fra myndighetene har vært sprikende. Vi savner tydeligere råd og retningslinjer om hva vi bør gjøre. Vi vil jo gjerne ha handlingsrom for å gjøre vurderinger på egen hånd, sier Mohn.

Hvilke fag- og forskningsområder som kan være sensitive ved UiS, ønsker Mohn ikke å kommentere.

— Det er blitt gjort vurderinger, er alt Mohn vil si.