Forsvarsekspert mener sikkerhets­klarering av forskere kan bli hverdagen

IFS-sjefen, Kjell Inge Bjerga, sier at sikkerhetshensynene på universitet og høgskoler vil avhenge av hva slags fag og tematikk det forskes innenfor.

Er det sensitive temaer eller fag kan det være sterk grunn til å skjerpe sikkerheten. Men han mener at dette spørsmålet må være opp til det enkelte universitet eller høgskole innenfor gjeldende lovverk, og i dialog med norske sikkerhetsmyndigheter.

— I stor grad handler dette ikke direkte om fagfelt, men miljøer der forskere lett får tilgang til sensitiv informasjon og kommer i kontakt med folk som innehar viktige posisjoner, eksempelvis politikere og sentrale beslutningstakere. Det behøver ikke å være temaet i seg selv på en konferanse som er sensitivt. Men at det byr seg muligheter for enkelte som ikke vil oss vel å skaffe informasjon, og komme i kontakt med sentrale aktører i Norge, sier Kjell Inge Bjerga.

Ett fagområde han peker på, er teknologiforskning.

— Her jobber mange institusjoner og forskningsinstitutter med svært sensitiv og viktig teknologi. Det behøver for eksempel ikke å være direkte til militære formål, men det kan være kompetanse og komponenter som også kan inngå i utviklingen og produksjon av våpensystemer.

spionsaken

Deltok på seminar om Nato med tidligere forsvarstopp

Autorisert og klarert

Institutt for forsvarsstudier er en del av Forsvarets høgskole, og dermed er de vitenskapelig ansatte underlagt et strengt sikkerhetsklareringsregime.

— Hos oss er det slik at alle er gjennom en omfattende bakgrunnssjekk og får sikkerhetsklarering eller autorisasjon. Det ligger i kortene at slik må det være. Samtidig er ikke det et hinder verken for åpenhet om forskningen eller internasjonalt samarbeid, sier Bjerga.

— Hva tenker du om episoden ved UiT og hvilke konsekvenser den bør få for de sivile institusjonene?

— På alle universiteter og høgskoler vil det stå mellom hensynet til sikkerhet, også i betydningen rikets sikkerhet, og en rekke andre hensyn, for eksempel ønsker om mest mulig internasjonalisering. Det er ikke naturlig at ethvert sivilt universitet nå skal legge vekt på sikkerheten i samme grad som vi gjør, sier Bjerga.

Han mener hver enkelt institusjon må avveie sikkerhetshensynene opp mot alle andre hensyn.

— Dette vil gjelde helt ned på enkeltforskernivå, sier Bjerga.

les også

Mener universitetene prioriterer forskningssamarbeid høyere enn landets sikkerhet

Sikkerhetsklarere forskere

Innenfor de mest sensitive fagfeltene og miljøene mener Bjerga det kan være behov for å legge langt større vekt på sikkerhet, noe som selvsagt vil påvirke en arbeidsplass, sier han.

— Jeg synes nok at i flere miljøer bør det tenkes mer restriktivt. Det kan bety å innføre klarering og autorisasjon av personellet slik som hos oss. Det ville ikke være unaturlig. Samtidig er det viktig å understreke at et slikt regime er svært ressurskrevende, sier Bjerga.

— Kan dette også føre til begrensninger med tanke på forskningen?

— Åpenbart, det kan tenkes at noen av de beste forskerne ikke vil få sikkerhetsklarering. Faglig kan det bety et tap. Har du en stjerneforsker fra Kina på et sensitivt område for Norge, vil det bli vanskelig å få vedkommende klarert.

Gjesteforskere med restriksjoner

Institutt for forsvarsstudier har også gjesteforskere fra utlandet, selv om de har et sikkerhetsklareringsregime.

— Men disse er underlagt restriksjoner, blant annet individuelt tilpassede tilgangsrestriksjoner. Vi har også svært få. I dag er det en gjesteforsker som er fra Sverige, og en som er fra London. . På det meste kan vi være opp i to-tre, sier Kjell Inge Bjerga.

les også

Sjokkartet stemning ved UiT etter spionavsløring

Realitetsorientering

— Nå snakker mange om at det kan være naive holdninger til sikkerhetsspørsmål i akademia. Hva tror du skjer her?

— Om det har vært naivitet, vil saken fra UiT utvilsomt bidra til en realitetsorientering. Det betyr at de som jobber på norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil bli mer skjerpet og årvåkne i samarbeidet med utenlandske forskere og miljøer, sier Bjerga.

Han mener også at problemet ikke må overdrives. Samtidig som en endring av sikkerhetsrestriksjoner vil kreve en del formelle beslutninger.

— Her tror jeg vi skal tenke oss nøye om. Vi har en sikkerhetslov i Norge, og universiteter og høgskoler på sivil side er ikke omfattet av den i dag. Men vi har alle et ansvar for å hindre at spionasje og annen kriminell aktivitet foregår i våre institusjoner. Dette er kjernen i UiT-saken, sier IFS-sjefen.

Endringslogg: I avsnittet om gjesteforskere er det gjort en tilføyelse om at IFS også har en gjesteforsker fra London.

spionsaken

Identiteten til spionsiktet gjesteforsker spores til russisk etterretning