Mener universitetene prioriterer forskningssamarbeid høyere enn landets sikkerhet

På kort tid har det vært to saker i Norge der gjesteforskere har vært mistenkt ikke å ha rent mel i posen.

En tidligere NTNU-professor sto i august tiltalt i retten for å ha invitert fire iranske borgere som gjesteforskere til NTNU. Han ga dem blant annet tilgang til utstyr som ifølge tiltalen kan bidra til å utvikle Irans militære evne. Det foreligger ikke dom i saken ennå.

Og på mandag ble som kjent en gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø (UiT) pågrepet, mistenkt for å ha spionert for Russland.

Nå tar flere politikere til orde for å skjerpe kontrollen med utenlandske forskere.

— Er ukritiske

Leder av justiskomiteen på Stortinget Per-Willy Amundsen (Frp) sier i en skriftlig kommentar til Khrono at Fremskrittspartiet var det eneste partiet på Stortinget som var skeptiske til økt forskingssamarbeid med land som Russland, Kina og Iran.

— Jeg opplever at utdanningsinstitusjonene i disse spørsmålene er ukritiske og at de prioriterer forskingssamarbeid høyere enn landets sikkerhet, sier den tidligere justisministeren.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar også til orde for bedre kontroll av gjesteforskere, melder NRK.

– Vi har regler som sier at land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med skal man være særlig årvåken med. Men generelt illustrerer denne saken at årvåkenhet og grundig kontroll i sånne sammenhenger er klokt, sier Støre til NRK.

I dag gjør ikke universitetene noen sikkerhetssjekk av søkere, det er det eventuelt utlendingsmyndighetene og PST som gjør.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) i forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget vil også ha bedre bakgrunnssjekk av gjesteforskere.

– Det er fordi vi trenger å være sikre på at sikkerhet og interesser i vårt land blir ivaretatt på best mulig måte. Det er mange aktører som ønsker å true et og skape usikkerhet i Norge, sier hun.

Kari-Anne Jønnes (H) i samme komite sier at Høyre er opptatt av at norske forskningsmiljøer skal kunne samarbeide med utenlandske forskere.

– Det er likevel viktig at man fører god kontroll med gjesteforskere, og denne saken vil kunne bidra til at flere nå får opp øynene for potensielle skjulte trusler, skriver hun i en SMS.

Trente agenter

Til Nordlys uttalte Per-Willy Amundsen tidligere denne uka at vi i Norge har vært naive når det gjelder trusselen om spionasje. Og at mye tyder på at utdanningsinstitusjonene har vært ekstra naive.

— Bør man ha bedre bakgrunnssjekk av gjesteforskere?

— Jeg vil overlate til PST og NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) å gi anbefalinger på hvordan vi skal heve sikkerheten ved utdanningsinstitusjonene. Men man kan jo stille spørsmålet hva en eventuell bakgrunnssjekk har av verdi når det kommer «forskere» fra Kina og Russland. Dersom de er trente agenter, vil de uansett ha en legende som er vanntett, sier Amundsen til Khrono.

Det var for halvannet år siden at professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved Senter for fredsstudier ved UiT ble kontaktet av mannen som nå er mistenkt for spionasje. 37-åringen hadde en mastergrad fra Universitetet i Calgary i Canada. Han hadde en relevant bakgrunn, siden han hadde jobbet med sikkerhet i Arktis. Og ville gjerne jobbe sikkerhet i nord ved UiT. Gjørv sjekket referanser i Canada. Han fikk svært gode skussmål. Så ble han gjesteforsker ved universitetet.

196 gjesteforskere utenfor EU/EØS

Etter det Khrono har fått brakt på det rene, har ingen oversikt over hvor mange gjesteforskere det er i Norge. Akkurat nå det er 196 personer som har gyldig oppholdstillatelse som gjesteforskere, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI). Men tallet er nok langt høyere, for dette inkluderer bare folk utenfor EU og EØS.

Som gjesteforsker får du ikke lønn av den norske institusjonen, men du må sørge for finansiering selv.

For å få opphold som gjesteforsker må du ha nok penger til å leve for, altså minst 128 000 kroner i året. Dette kan komme fra en utenlandsk arbeidsgiver, stipend eller dine egne sparepenger. Det er uklart hvordan den spionmistenkte forskeren finansierte oppholdet sitt.

Blant gjesteforskere fra utenfor EU/EØS, kommer desidert flest fra Kina med 78, etterfulgt av India med 25 (se faktaboks).

På spørsmål om det bør være bedre bakgrunnssjekk av gjesteforskere, svarer UiT-rektor Dag Rune Olsen:

— Det er helt avgjørende at det er myndighetene som foretar den helt nødvendige sjekken for å avdekke eventuelle falske identiteter og at det å få lov til å være gjesteforsker ved en norsk institusjon er i tråd med regelverket. Det skal ikke institusjonene forsøke å gjøre. Det har vi verken kompetanse eller myndighet til, sier han.

— Vi må ikke ha en så restriktiv linje at vi utestenger folk som har helt legitime grunner til å være her.

— Er det for dårlig kontroll i dag?

— Nei, det er jeg ikke så sikker på. Det kan godt være PSTs arbeid, dersom denne saken holder vann, har gjort at de har plukket opp vedkommende. Så det kan se ut som mekanismen fungerer.

Han er ikke enig i at universitetene prioriterer forskning høyere enn landets sikkerhet.

— Alle institusjonene har god og jevnlig dialog med PST for å forstå trusselbildet og få råd og veiledning om hvordan vi skal opptre. Vi er godt kjent med eksportkontrollregelverket og hvordan vi skal forholde oss til at kunnskap som kan være til skade for nasjonen ikke skal spres til ikke-allianseland, sier han.

Sunniva Whittaker, som er leder av Universitets- og høgskolerådet, er også uenig i påstanden til Per-Willy Amundsen.

— Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er løpende kontakt mellom institusjonene og myndighetene når det gjelder forskere fra disse landene, og vi følger de råd vi får. Vi opplever at vi har en høy bevissthet på disse områdene, og i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon vil det kreve mer av oss alle.

— Gjesteforskere er viktig

Organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen ved UiT sier til Khrono at de har gode erfaringer med å ha gjesteforskere på besøk. De har nå 35 gjesteforskere hos dem.

— Det er en mye brukt ordning. Og det er en ordning som institusjonene setter stor pris på, sier han.

— Dette er noe som er viktig i akademia og som har pågått lenge.

Han minner om at forskningen er internasjonal.

— Det har vært ønskelig å ha sterke og gode relasjoner til forskere i andre land. Og at våre forskere også reiser ut og er gjesteforskere ved andre institusjoner, sier Paulsen.

Han sier at de dels har samarbeidsavtaler med andre institusjoner om dette.

Initiativet til samarbeid kommer fra miljøene og enkeltpersoner selv. Det er ikke engasjementer som blir utlyst. Oppholdene kan også ha svært varierende lengde.

Måten gjesteforskerne samarbeider med norske miljøer på varierer også. Det kan være et strukturert samarbeid der de skal gjøre bestemte oppgaver i et prosjekt. Eller at de driver egen forskning. Noen underviser også.

— Den spionmistenkte personen hadde bare mastergrad. Hva er de faglige kriteriene for å bli gjesteforsker?

— Det er et ganske vidt rom for vurdering for om det kan være klokt og riktig å ha et opphold ved UiT som gjest. Gjester kan være på ulike faglige nivå, fra anerkjente forskere til studenter.

— Pleier man å sjekke referanser?

— Det er ikke slik at vi tar imot gjesteforskere som vi ikke aner noe som helst om. Det er jo på basis av en kunnskap om personen. Referanser eller kontaktpersoner blir brukt for å undersøke nærmere, sier han.

— Men det er ikke en formalisert ansettelsesprosess. Vi har ikke komitevurderinger og formelle saksbehandlingsprosedyrer, som vi har ved ansettelser. Dette er en mer uformell prosess der representanter for fagmiljøet snakker med personer kontaktpersoner og kolleger som kjenner til personen.

Spionsaken

Sjokkartet stemning ved UiT etter spionavsløring