Sikkerhet

PST: — De beste til å sikre eget hus er de som jobber der

Politiets sikkerhetstjeneste går i rette med de i universitets- og høgskolesektoren som lener seg for mye på PST når det kommer til sikkerhet.

Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) , Politiets Sikkerhetstjeneste, tror arrestasjonen av den antatte spionen ved UiT kan ha vært en vekker for sektoren.
Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) , Politiets Sikkerhetstjeneste, tror arrestasjonen av den antatte spionen ved UiT kan ha vært en vekker for sektoren.
Publisert

I forrige uke arresterte politiet en gjesteforsker ved UiT Norges arktiske universitet. Han heter ikke José Assis Giammaria, slik han har latet som, men Mikhail Valerijevitsj Mikusjin, og han er mistenkt for å spionere for Russland.

Endrer dette noe?

Da Khrono snakket med rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, rett etter arrestasjonen av Mikusjin, sa han at dersom det viser seg at PST har rett i sine anklagelser, er det første gang en «illegalist» oppdages i Norge:

— Vi kan som universitet ikke unngå at det skjer igjen. Det er ikke en oppgave et universitet skal prøve å gjøre bedre enn myndighetene som har ansvaret for det.

Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener et stort ansvar ligger på utdanningsinstitusjonene selv.

— Forskningen går framover ved at forskere fra ulike land samarbeider med hverandre. Det har vi en ydmyk holdning til. Derfor er det viktig at de i sektoren dette gjelder selv tenker over dette. PST går vanligvis ikke inn på universitetene og sier «pass på han eller henne», sier Bernsen og fortsetter:

— Vi kan selvfølgelig være med å gi en fenomenforståelse, men det er opp til institusjonene selv å tenke sikkerhet på denne måten, sier han.

— Er truslene ved norske akademiske institusjoner slik at sikkerhetsregimet må skjerpes?

— Det er utrolig vanskelig å svare ja eller nei på det, men jeg tror kanskje denne siste hendelsen har vært en vekker — om at dette faktisk er mulig, sier han.

Handler om institusjonenes troverdighet

Bernsen sier at de oppfordrer universitetene og høgskolene til å sette av tid til å diskutere sikkerhet.

— Det tror jeg at en del har tenkt veldig lite på. Det er nok en holdning ute og går om det er noe sikkerhetsmyndighetene og PST jobber med. Men slik er det ikke. De beste til å sikre eget hus er de som jobber der, sier han.

— Hvis du går ut av huset om morgenen for å gå på jobb og ikke gidder å låse døren, og noen gjør innbrudd hos deg, ringer du da politiet eller spør du deg selv hvorfor du ikke låste døren? Universitetene og høgskolene kan også spørre seg selv om det er informasjon hos dem som kanskje ikke bør være åpent tilgjengelig.

Til syvende og sist handler dette om troverdigheten til institusjonene, mener Bernsen.

— De kan sitte på mye interessant informasjon som ikke nødvendigvis er gradert, men hvis man legger sammen all informasjonen man samler i et forskningsprosjekt, kan det være veldig interessant for fremmede makter, sier han.

Det eksisterer en reell trussel

— Den siste uken er det blitt sagt og skrevet mye om spionasje og akademia, blant annet at sektoren er et enkelt og attraktivt sted å drive med spionasje. Hva er din vurdering?

— Her er det to områder som er aktuelle for akademia, eksportkontroll av kunnskap og spionasje. Det er ikke det samme, men det henger litt sammen.

Bernsen forteller at etterretningstrusselen mot Norge har vært stabilt høy de siste årene.

— De to landene vi trekker fram er Kina og Russland. PST sin rolle er å følge med på den aktiviteten, etterforske og forebygge dersom noen trer over en grense, er for aggressive eller bryter norsk lov.

Det er noen deler av samfunnet som er særlig utsatt, ifølge Bernsen.

— Olje- og gass-sektoren for eksempel. Det har kommet tydelig fram den siste tiden. Politiske beslutningstakere — som stortingsrepresentanter — kan også på ulike måter bli påvirket og tilnærmet av utenlandsk etterretning. Norge er et høyteknologi-land, så det som har med teknologi å gjøre kan også være et mål.

Det gjelder også teknologiforskning.

— Det har blitt veldig tydelig den siste tiden med pågripelsen forrige uke. Det er viktig å være bevisst på at denne trusselen eksisterer. Det betyr ikke at man ikke skal samarbeide med andre land eller ikke ha noe med russere eller kinesere å gjøre, sier han.

— Noen har åpenbart vært naive

— Det er blitt påstått at man i universitets- og høgskolesektoren har vært naive - hva tenker du om det?

— Det er nok veldig forskjellig fra institusjon til institusjon. Noen har åpenbart vært naive. Andre har tenkt mer på det, sier han.

Bernsen er tydelig på at det ikke er noe nytt at PST er opptatt av eksportkontroll, og ønsker at akademia skal være bevisste på det.

— Det har vi alltid drevet med, og det gjør de i andre land også, sier han.

— Hva bør akademia være oppmerksomme på?

— Det går an å foreta personsøk på internett hvis man synes noe er rart. Når det gjelder gjesteforelesere kan man sjekke hvordan de jobber og hva slags tilganger de har. Kan de bare komme og gå til laboratorier og slikt som de vil? Er de veldig interessert i ting som egentlig ligger utenfor det de er ansatt for å gjøre? Det er institusjonene selv som er de beste til å gjøre en slik vurdering, sier han.

«Fremdeles et åpent demokrati»

Statsråd Ola Borten Moe
Statsråd Ola Borten Moe

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sa tirsdag til NRK at som land bør vi være på vakt og forsiktige «men vi kan ikke gå i kjelleren og bli paranoide hele gjengen».

Han sier også at han mener at bevisstheten er høy.

— Jeg tror ikke du skal undervurdere faktoren som handler om økt bevissthet i samfunnet og hvordan det slår inn på hver enkelt institusjon.

Statsråden har tenkt å kalle inn flere norske universiteter til et sektormøte der rutiner skal gjennomgås. Han er også opptatt av at Norge vil ha forskere fra utlandet.

— Vi er fremdeles et åpent demokrati og det er viktig for oss å tiltrekke oss forskere og undervisningskrefter fra hele verden.

— Ikke vår oppgave å drive med etterforskning

Universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, Robert Rastad, sier til Khrono at de har jevnlige møter ved behov med PST.

Universitetsdirektør ved UiB, Robert Rastad
Universitetsdirektør ved UiB, Robert Rastad

— Der det er naturlig, knyttet til ulike avklaringer. Utover det er det ikke naturlig for oss å kommentere dette mer. PST har sin rolle, vi har vår. Møtene med dem vil kunne omhandle alt fra hendelser knyttet til noe digitalt, eller annet. Dette høres kanskje mer dramatisk ut enn hva det er, sier han.

— Er dere obs på dette med spionasje da? Hvordan jobber dere med det?

— Vi er obs på at vi har fagmiljøer som kan være mer interessante for uønsket oppmerksomhet enn andre, selvsagt. Men det er ikke vår oppgave å drive med etterforskning. Vi driver et universitet. Derfor er det også naturlig med dialog med PST noen ganger. Det er ikke slik at universitetene jobber med denne type problemstillinger eksplisitt. Vi er klar over at det er en fare, og har våre rutiner spesielt knyttet til enkelte fag.

NTNU sier til NRK at de har skjerpet sikkerheten og at møtene med PST skjer hyppigere enn før.

— Vi har skjerpet IKT-kontrollen og ansatt flere fra politiet og Forsvaret for å skjerpe hverdagsberedskapen, sa Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU til NRK sist uke.

Martin Bernsen i PST sier til Khrono at det er litt variabelt hvor ofte de har møter med institusjonene.

— Det kommer an på hva vi har kapasitet til. Men dette er en stor del av vår jobb som sikkerhetstjeneste.

Han legger til at de ikke får veldig mange tips eller varslinger fra universitetene og høgskolene.

Powered by Labrador CMS