Deltok på seminar om Nato med tidligere forsvarstopp

Tidligere denne uka ble den brasiliansk statsborger José Assis Giammaria (37) pågrepet på vei til jobben ved UiT Norges arktiske universitet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenkte mannen for å være en russisk spion med falsk identitet, en såkalt «illegalist».

Nå er mannen siktet, og PST mener å vite hvem han er. De identifiserer ham som en 44 år gammel russisk borger med navn Mikhail Valerijevitsj Mikusjin.

Spørsmålene er flere mens PST etterforsker mannen som ble internert på Politiets utlendingsinternat Trandum i Ullensaker kommune i fire uker. Fredag ble han siktet for ulovlig etterretning og fremstilt for varetektsfengsling.

Han nekter selv for å ha gjort noe galt.

Mannens aktiviteter blir nå kartlagt nøye, og nye detaljer kommer stadig fram om mannens gjøremål i Norge. Ny informasjon viser blant annet at den spionsiktede deltok på et foredrag om Nato med tidligere generalløytnant Robert Mood i mars.

Hvem er han, hvor kom han fra og hva ville han i Norge?

spionsaken

Gjesteforskeren ved Universitetet i Tromsø er siktet for ulovlig etterretning

Hva gjorde han før han kom til Norge?

Mannen har oppgitt til kolleger i Tromsø at han ble født i Brasil, men flyttet på et tidspunkt i barndommen til Bolivia på grunn av morens dødsfall, ifølge Aftenposten.

Før han kom til Norge studerte mannen flere år i Canada. Han fullførte i 2015 en bachelorgrad i statsvitenskap med fokus på internasjonale relasjoner ved Carleton University, ifølge canadiske medier.

Han tok senere en mastergrad ved Universitet i Calgary. Universitetet har i en uttalelse bekreftet at mannen fullførte en grad i strategiske studier ved Centre for Military, Security and Strategic Studies i 2018.

Hva han har gjort mellom uteksaminering fra universitetet i Calgary og ankomsten til Norge i starten av desember 2021, er i stor grad ukjent.

Navnet hans dukket opp på en artikkel i 2019 publisert i Canadian Naval Review, som oppgir å være et tidsskrift tilknyttet Mulroney Institute of Government ved St. Francis Xavier University.

spionsaken

Mener universitetene prioriterer forskningssamarbeid høyere enn landets sikkerhet

I artikkelen tok han til orde for at Canada, i likhet med Norge og Russland, bør etablere en permanent marinebase i Arktis.

Hvorfor søkte han seg til Norge?

Det som er kjent er at han i løpet av høsten i fjor tok kontakt med UiT-professor i sikkerhetsstudier Gunhild Hoogensen Gjørv og Senter for fredsstudier.

— Han var veldig interessert i Arktis og uttrykte et ønske om å jobbe mer med sikkerhetsspørsmål. Han hadde en mastergrad i relevant tematikk, og folk vi kjenner i det canadiske forskningsmiljøet kjente til ham, sier Marcela Douglas Aranibar, senterleder for Senter for fredsstudier.

Det ble så et spørsmål om noen ved senteret hadde kapasitet til å veilede ham. Det hadde Gjørv.

Hun leder en forskningsgruppe kalt «The Grey Zone». I prosjektene jobber de med spørsmål knyttet til hybride trusler og krigføring, men teamet jobber utelukkende med informasjon fra åpne kilder og ikke har tilgang på graderte opplysninger.

Mannen søkte seg ikke kun til UiT. Det har også kommet fram at 37-åringen også henvendte seg til Nord universitet. I motsetning til UiT, avviste professor i sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene, Torbjørn Pedersen, henvendelsen.

– Dette var for meg en helt ukjent person. Jeg kunne ikke finne igjen noen av arbeidene som han oppga, og fulgte derfor ikke opp henvendelsen, sa Pedersen til NRK tidligere i uka.

spionsaken

Eks-spionsjef: Universitetene attraktive for fremmed etterretning

Hva har han gjort i sin tid i Norge?

Senterleder Aranibar er tydelig på at den spionsiktede mannen plan var å bearbeide masteroppgaven i Canada til en artikkel som kunne publiseres og gi ham en mulighet å begynne på en doktorgrad.

Ifølge dokumenter iTromsø har fått tilgang til, skulle mannen skrive tre fagartikler innenfor tematiske områder relevant for Senter for Fredstudiers forskningsområder, ta del i senterets akademiske aktiviteter og delta på akademiske konferanser.

Aranibar presiserer at hans deltagelse var som tilskuer.

Hun trekker fram et foredrag av Robert Mood, generalløytnant og tidligere sjef for den norske militærmisjonen i Nato, fra 7. mars i år, som mannen deltok på. Temaet for foredraget var «Hvordan tenker og handler NATO?», og det ble strømmet offentlig.

Deltok på konferanse

Han deltok også på lanseringen av «The Grey Zone»-prosjektet «Fake News» i februar.

Videre deltok han da utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim møtte UiT-studenter til et åpent arrangement med blant annet representanter fra FN var til stede.

I september var han på en konferanse om hybride trusler i Vilnius i Litauen. Det bekrefter førsteamanuensis Marc Lanteigne ved UiT til VG.

Prosjektet bak konferansen, EU-Hybnet, er finansiert av EU. I påmeldingen til konferansen står det at deltagerne vil bli trent på å håndtere simulerte hybride trusler i en virkelighetsnær krisesituasjon.

På konferansen kunne man velge mellom fire ulike scenarioer man ønsket trening i. Mannen valgte scenarioet om sabotasje på gassrørledninger. Konferansen ble arrangert 29. og 30. september, få dager etter Nord Stream 2-rørledningen ble sabotert. Valget av scenario hadde skjedd i forbindelse med påmeldingen som hadde frist 19. september - én uke før sabotasjen fant sted 26. september.

Tre uker senere ble han altså pågrepet på vei til jobb.

Munter og hjelpsom kollega

Senterleder Aranibar beskriver den spionsiktede mannen som en ordinær, munter og hjelpsom kollega.

— Han var opptatt av problemstillinger som er vanlig for mange her på senteret, som arktisk og sikkerhet.

Ved senteret hun leder, er det mange internasjonale ansatte fordi et viktig område for senteret er internasjonalt samarbeid. Det gjør også at de trolig får flere henvendelser fra internasjonale forskere enn mange andre institutter, mener Aranibar.

— Dette har vært et stort sjokk, og det er mange følelser akkurat nå. Man kan ikke forberede seg på noe sånt. Det vil bli tid for ro, refleksjon og samtaler.