Debatt

Norskkrav ved UiO: Ønsker en balansert og nyansert debatt

En innskjerping av norskkravene til internasjonale ansatte har skapt debatt ved Universitetet i Oslo. — Gi dem tiden de trenger og stol på dem, oppfordrer professor Arnoldo Frigessi.

Foto av debattdeltakerne i en debatt om språkkrav ved Universitetet i Oslo.
Rektor Svein Stølen ledet debatten. Med seg på scenen hadde han stipendiat Anniken Sundby (fra v.), forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, Mathilde Skoie, Julianne Grovehagen, tidligere studentrepresentant i universitetsstyret, professor Arnoldo Frigessi og professor Bård Harstad.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

— Det handler ikke om å fikse de internasjonale, men det handler om en bevisstgjøring i organisasjonen, sa forskningsdekan Mathilde Skoie ved Det humanistiske fakultet (HF).

Tirsdag ettermiddag inviterte rektor Svein Stølen Universitetet i Oslo (UiO) til språkdebatt i Domus Bibliotheca.

Bakteppet er en presisering av språkkravene til fast vitenskapelige ansatte ved enkelte UiO-fakulteter. I det siste har det også blitt tatt til ordet for å oppdatere de generelle språkpolitiske retningslinjene ved universitetet som stammer fra 2010.

Et sentralt spørsmål for debatten var: «Står kravet i veien for at forskerne hevder seg i den internasjonale forskningsfronten, eller er kravet om å beherske norsk selvsagt for å ivareta forskning og undervisning?»

Rektor Stølen innledet med å si at han ønsket en balansert og nyansert debatt.

— Debatten er iblant for opphetet. Diskusjonen i dag handler ikke om all undervisning skal foregå på norsk eller engelsk, men det handler om å finne balansen, sa Stølen på engelsk på møtet som ellers foregikk på norsk. Mer om det senere.

Ansatte reagerer

Debatten om språkkravene til internasjonale ansatte har gått i hele januar.

Både HF og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har begynt å kreve bestått norskprøve tilsvarende nivå B2-nivå etter to års ansettelse for alle i faste vitenskapelige stillinger, og at disse skal ha gjennomført undervisning på norsk etter tre års ansettelse.

Dette fikk sju UiO-ansatte til å reagere. I en kronikk i Khrono skriver de at de ser på denne utviklingen med stor bekymring, «og etterlyser mer hensiktsmessige og inkluderende tiltak fra UiOs ledelse». De argumenterer blant annet med at det norskkursene som tilbys ved UiO er for dyre, og at det vil ta lengre tid enn det som beregnes for å lære seg norsk.

Fire professorer ved SV-fakultet kastet seg på, og mente at de nye språkkravene vil svekke forsknings- og undervisningskvalitet, og hindre rekruttering av de beste hodene fremover.

Andre, som professor emeritus Knut Heidar, snur på problemstillingen, og spør: «Hva skal vi med et «norsk» universitet dersom alt skal foregå på engelsk?»

Uenig i språkkrav

Professor Arnoldo Frigessi var tydelig på at han var imot et slikt krav.

— Jeg er en ganske god underviser, senterleder, avdelingsleder og forsker, men jeg er ikke god i norsk, sa Frigessi.

Han kom til Norge fra Italia i 1994 og begynte å undervise ved UiO i 2004.

— Etter en forelesning kom en student bort til meg og sa: «Det går fint om du har lyst til å undervise på engelsk». Selv etter 25 år må jeg bruke engelsk noen ganger fordi jeg underviser, krangler og diskuterer kompliserte temaer bedre på engelsk. Hvis det hadde vært et krav om å kunne undervise på norsk etter tre år da jeg kom hit, hadde jeg trolig ikke vært her nå, sa Frigessi.

Frigessi var opptatt av at UiO må stole på sine ansatte og at slike språkkrav vil føre til at de beste folkene vil jobbe i andre land.

— Vi må ikke begynne med språkkrav. Alle som vil bo her og få barn her vil lære seg norsk. Gi dem tiden de trenger og stol på dem. Noen kommer ikke til å klare det, men vi kan utfylle hverandre på en rettferdig måte. Hvis vi ønsker å konkurrere om de beste folkene, kan vi ikke innføre disse kravene. Da begynner de å jobbe i andre land i stedet.

Ønsker mer forskning på engelsk

Professor ved Økonomisk institutt Bård Harstad innledet med å si at han stilte i debatten for sin kollega professor Jana Krause som ikke følte at hennes norskkunnskaper var gode nok til å delta.

— Språket som er valgt for denne debatten ekskluderer mange som den er viktig for, sa Harstad.

Harstad var i likhet med Frigessi en stemme mot innføringen av språkkrav ved UiO. Han mener det er nok norskspråklige ansatte ved universitetet til å oppfylle de kravene som stilles innenfor undervisning, forskning og formidling.

—Det er plenty av personer av folk som kan ta seg av de oppgavene som må gjøre på norsk. Skal vi klare å ansette gode internasjonale forskere, kan vi ikke kreve at de lærer seg norsk.

Harstad snakket videre om å øke andelen forskning som skrives på engelsk og som formidler på engelsk.

— Jeg mener at vi må øke andelen forskning som gjøres på engelsk. Å publisere forskning på norsk har nesten null verdi. Det er det samme som å putte forskningen i en skuff. Det er nesten ingen som formidler forskning på engelsk. Vi har ikke bare en plikt til å formidle innad i Norge, men også utlands.

Ingen «quick fix»

Representant for fakultetene som har innført norskkravene, forskningsdekan ved HF, Mathilde Skoie, forklarte at kravene kommer som en følge av dyrekjøpt erfaring.

— Jeg var instituttleder i åtte år og omtrent 80 prosent av de jeg ansatte var internasjonale. Det er jeg stolt av, men jeg var altfor naiv i forhold til hva det innebar. Jeg er utdannet i England, og jeg fortsatte å snakke engelsk. Det var lite lurt i det lange løp.

Skoie forklarte at det etter hvert utviklet seg et skille mellom ansatte som behersket norsk og de internasjonale ansatte som ikke gjorde det.

— Ved mitt institutt var det i ferd med å bli et skille mellom et skrumpende hjemmelag som tok seg av lederansvar og undervisningsoppgaver og et bortelag som søkte forskningsmidler. Og ingen av gruppene var happy.

Skoie var tydelig på at det ikke finnes en «quick fix» på denne utfordringen, men at det handler om viktige verdier ved et universitet.

— Dette handler om fakultetets overlevelse og hele vår forsknings- og undervisningskultur. Disse retningslinjene fører til at vi tar vårt institusjonelle ansvar og gir folk rom til å lære språk og tilbyr kursing. Det tydeliggjør også hva kravene er.

nyheter engelsk universitetet i oslo språkpolitikk språkkrav
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS