Debatt ● Aino Petterson, Jonas R. Kunst, Gulnaz Anjum, Milan Obaidi, Nina M. Junker, Ann-Cathrin Coenen, Dinh-Hung Vu
Feilslåtte og ekskluderende norskkrav
Utenlandske forskere jobber mest, og må i tillegg lære seg norsk. Strukturell støtte for å sikre fortsatt internasjonalisering må til, skriver Petterson, Kunst, Anjum, Obaidi, Junker, Coenen og Vu.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
En undersøkelse gjort av NIFU i 2021, viste at en gjennomsnittlig arbeidsuke ved universiteter og høyskoler i Norge ligger på 46 timer, der professorer og førsteamanuensene topper statistikken med det høyeste timeantallet. Dette timeantallet er enda høyere blant de utenlandske forskerne i Norge, som jobber desidert mest ifølge denne rapporten.
At arbeidspresset i akademia er stadig økende er intet nytt. Da funnene fra en studie publisert i Nature Biotechnology i 2018 indikerte at forekomsten av angst og depresjon var seks ganger høyere blant doktorgradsstipendiater enn resten av befolkningen, rapporterte Forskerforum om en mental helsekrise i akademia.
Dette er bakteppet til de nye planene ved UiO som krever at faste ansatte må bestå B2 test i Norsk innen to år fra ansettelsen ved universitetet. Videre kreves det også at ansatte skal kunne undervise på norsk innen tre år.
Vi ser på denne utviklingen med stor bekymring, og etterlyser mer hensiktsmessige og inkluderende tiltak fra UiOs ledelse.
Det tar i gjennomsnitt mellom 600-750 undervisningstimer for å oppnå B2 nivå i Norsk, selv om dette selvsagt vil være individuelt, og avhengig av ulike faktorer som språkbakgrunn (f.eks., distansen mellom ens morsmål og norsk) og skriftspråk.a
En full stilling har vanligvis 230 arbeidsdager i året, eller 47 arbeidsuker. Multiplisert med de gjennomsnittlige 46 arbeidstimene, vil det gi 2162 timer i året. Hvis vi legger 600 timer ekstra (300 per år) over to år med språkopplæring til grunn for å oppnå B2, tilsvarer dette sammen med de øvrige timene 2462 timer årlig. De vil si 52.38 timer per arbeidsuke. Da hjelper det lite at ansatte får 50 timer fratrekk i arbeidsplikten per semester de første tre årene. Det tilsvarer kun 300 timer.
Vi etterlyser sterkere strukturell støtte til ansatte som lærer seg norsk. Det kan for eksempel gis i reduksjon i undervisningsplikt, og ytterlige reduksjoner i timefratrekk.
Videre ville en fleksibel tidsramme til å bestå B2, for eksempel 3-5 år i stedet for de foreslåtte 2 år, være både mer fornuftig og inkluderende. Dette er en modell som følges i andre land, for eksempel Belgia.
Ikke nok med den tidsmessige belastningen for ferske ansatte i en allerede presset arbeidshverdag - det nye kravet har også en økonomisk slagside. Vanligvis dekker universitetet kun ett norsk kurs. Resterende kurs må dekkes av den ansatte selv.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Nyansatte, utenlandske forskere har ofte allerede hatt store utgifter knyttet til å etablere seg i et nytt land. De har heller ikke hatt mulighet til å opparbeide seg feriepenger det første året av ansettelsen, en kostnad som for noen betyr at de ikke har mulighet til å ta ut ferie i det hele tatt.
Når prislappen per basiskurs i norsk ved universitetet er på 14 600 NOK, er dette et økonomisk regnestykke som for mange ikke går opp. Det er også verdt å merke seg at kurs tilbudt ved UiO er dyrere enn kurs tilbudt utenfor universitetet.
I lys av disse realitetene ville det vært svært verdifullt dersom norskkurs opptil B2 nivå ble tilbudt kostnadsfritt.
Videre er det et demokratisk problem for UiO at de som vil bli hardest rammet av disse planene ikke er godt representert i beslutningsprosessen. For å bli medlem i de fleste universitetsstyrene er det i praksis nødvendig at man har gode norskkunnskaper. Dette ekskluderer per definisjon de som rammes av beslutningen.
Vi ønsker at de som er direkte påvirket av denne og lignende beslutninger tas med i beslutningsprosessen.
Vi anerkjenner viktigheten av å bidra til universitetets tospråklighet, særlig for å sikre et inkluderende læringsmiljø for studenter og ansatte med lavere engelskkunnskaper.
Men, vi mener ledelsens tilnærming er svært ekskluderende og skadelige for både ansattes velferd, og forskningsproduktiviteten generelt.
Internasjonaliseringen av høyere utdanning har gagnet Norge enormt. Utenlandske forskere har bidratt som ingen andre med å styrke Norsk akademia.
Hvis vi har en ambisjon om å beholde disse forskerne og tiltrekke oss framtidens talenter, trenger vi tiltak som er tilpasset forskerhverdagen og individuelle behov.
