Vil ha individuelt tilpasset norskkrav for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere (AYF) har lagt fram sin politikk for språk og språkbruk i akademia.

Et av tiltakene som foreslås er styrket språkopplæring for nye internasjonalt ansatte og at dette må gå fra å være et individuelt til å bli institusjonelt ansvar.

— Forskere som lærer seg språket har langt bedre forutsetninger for å fortsette sin karriere i Norge, både i og utenfor akademia, og for å delta aktivt i det norske samfunnet både som privatperson og fagperson, skriver skriver sju nåværende og tidligere medlemmer av Akademiet for yngre forskere i et innlegg i Khrono.

De mener også at dagens språkkrav til faste vitenskapelig ansatte om at man skal kunne undervise på norsk innen to til tre år er lite realistisk. AYF foreslår derfor å erstatte dette kravet med en individuelt tilpasset progresjonsplan som er forpliktende for både den enkelte ansatte og institusjonen.

Leder i Akademiet for yngre forskere, Nils Hallvard Korsvoll, sier at et kraftig styrket språkopplæringstilbud har vært etterlyst lenge.

— Vi har fått mange tilbakemeldinger om dette fra yngre forskere. Manglende språkferdigheter er en stor utfordring for mange og fører til at man ikke får tilgang til en del viktige arenaer, sier han.

Samtidig påpeker han at kravet om å kunne undervise på norsk etter to-tre år verken følges opp eller er særlig realistisk.

— Det er viktig for mange å kunne bruke litt lengre tid enn det som kreves i dag, sier han.

Et annet tiltak som foreslås er å gi utvikling avlæringsmateriell og fagterminologi på norsk mer anerkjennelse enn i dag ved ansettelse og opprykk.

ledervalg

Ny duo skal lede de yngre forskerne

Norsk som arbeidsspråk

Internt i Akademiet for yngre forskere skal det formelle arbeidsspråket fortsatt være norsk, slås det fast i språkpolitikken.

Dette var et tema i fjor høst da forskeren Anwesha Dutta kritiserte kravet om at man skal kunne norsk for å være medlem av akademiet og kalte kravet ekskluderende.

Selv om det formelle arbeidsspråket er norsk, skal medlemmene kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig på engelsk på samlinger og andre aktiviteter i AYF, går det fram av det språkpolitiske notatet. Dette er i tråd med praksis de senere årene, men det forventes at alle forstår kommunikasjon og aktiviteter på norsk, heter det.

— Det er helt kurant å stille spørsmål ved vår bruk av norsk som arbeidsspråk, i og med at vi også sier at akademia er flerspråklig. Enn så lenge ser vi det som formålstjenlig på holde på norsk, i og med at det vi holder på med er forskningspolitikk og formidling. Her er norsk det dominerende språket, påpeker han.

— Hvor legger dere lista for norskkunnskaper for nye medlemmer?

— Det blir en vurdering inntakskomiteen gjør, gjerne i samråd med kandidaten. Dette er ikke en entydig, lett sak, men per må har vi landet på at norsk bør være arbeidsspråket, sier Korsvoll.

fagspråk

Anwesha behersker ikke norsk — uaktuell for akademi for unge forskere