Debatt ● anne julie semb
Språkkrav forplikter også universitetet
Hensikten med presisering av norskkravet er å sikre god integrering og å legge til rette for at også internasjonalt ansatte på sikt skal kunne ta del i alle de oppgavene som ligger til vitenskapelige stillinger, skriver dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det samfunnsvitenskapelige fakultetet annonserer nesten uten unntak ledige stillinger internasjonalt, og de senere årene har fakultetet fått mange ansatte med bakgrunn fra land utenfor Skandinavia. Dette er et resultat av en ønsket og villet utvikling.
Våre internasjonalt ansatte er en stor ressurs for oss. De tar med seg nye problemstillinger, perspektiver, faglige nettverk og nye undervisnings- og evalueringsformer. Internasjonalt ansatte har styrket virksomheten vår på mange områder, og vi er glade for at vi har mange internasjonalt ansatte.
Samtidig er regjeringen og Universitetet i Oslo (UiO) tydelige: Norsk er UiOs primære undervisnings- og administrasjonsspråk. Det er viktig for fakultetet å bidra til at alle ansatte skal kunne delta fullt innlemmet i arbeidsplassen sin, være en integrert del av virksomheten og ta del i alle de oppgavene som ligger til ordinære førsteamanuensisstillinger og professorater. Regjeringen forventer også at universiteter sikrer norskkompetanse ved ansettelse av utenlandske ansatte. Det spesifiseres blant annet i tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet. UiO sentralt arbeider for tiden med en oppfølgingsprosess, og det er all grunn til å tro at også andre deler av UiO vil få tydeligere og mer operasjonaliserte språkkrav i tiden fremover.
Dette er bakgrunnen for at fakultetet ønsket å få formalisert en operasjonalisering av språkkravet gjennom et styrevedtak. Språkspørsmål har vært diskutert med institutt- og senterlederne i flere omganger. På fakultetsstyrets møte i juni innledet prodekan ved Det humanistiske fakultet, Mathilde Skoie, om arbeidet med integrering av utenlandske ansatte, og fakultetsstyret hadde en god diskusjon om språkkrav ved vårt fakultet på samme møte.
Språkkravet har også vært tatt opp med de ansattes organisasjoner. I november 2022 arrangerte vi et orienteringsmøte for fakultetets ansatte om oppfølging av språkkravet ved ansettelse i faste vitenskapelige stillinger ved fakultetet. Møtet var konstruktivt, og mitt klare inntrykk er at de som var på møtet, ikke var skeptiske eller skremt av forslaget til retningslinjer. Innspill fra dette orienteringsmøtet ble lagt frem for fakultetsstyret da saken skulle vedtas i desember.
Vedtaket i fakultetsstyret i desember har allikevel ført til reaksjoner fra enkeltansatte. Jeg bidrar gjerne til klargjøring og utdyping av noen av punktene i styrevedtaket. Det er viktig å presisere at kravet gjelder faste vitenskapelig ansatte i førsteamanuensisstillinger og professorater.
Kravet om at ansatte som ikke behersker et skandinavisk språk ved tiltredelse må lære seg norsk på et visst nivå, har vært der lenge, og uttrykkes vanligvis både i kunngjøringsteksten for stillingen og i arbeidskontrakten. Kravet er at de som ansettes, lærer tilstrekkelig norsk til å kunne utføre alle de oppgavene som ligger til stillingen i løpet av en toårsperiode. Språkkravet har altså vært der lenge og kom ikke med fakultetsstyrets vedtak i desember. Det som imidlertid har manglet og vært uavklart, er hva som skal til for at kravet kan anses oppfylt. Hvilke frister som gjelder for når kravet bør være oppfylt, har heller ikke vært helt tydelig.
Vi har heller ikke vært tydelige nok på hvilke forpliktelser vi har som arbeidsgiver, blant annet ved å dekke kostnader knyttet til organisert språkopplæring og tilrettelegge for at de ansatte kravet vil gjelde skal kunne bruke arbeidstid på språkopplæring. Vedtaket i fakultetsstyret klargjør både innholdet i og tidsrammen for språkkravet og hvilke forpliktelser vi har som arbeidsgivere for å tilrettelegge for at de ansatte kan nå målet om å lære norsk.
Fakultetsstyret har vedtatt at faste vitenskapelige ansatte ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som ikke behersker et skandinavisk språk ved tiltredelse, skal bestå norskprøve tilsvarende nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk etter to års ansettelse. Vi ønsker også at den ansatte skal kunne gjennomføre undervisningsrelatert aktivitet på norsk etter om lag tre år. Der det av særskilte grunner er behov for mer tid, vil vi selvsagt gå i dialog med den enkelte.
Språkkravet informeres om allerede i stillingsutlysningen, slik vi har gjort det også tidligere. Det nye er at vi har presisert og operasjonalisert kravet. Fakultetet har hatt stor nytte av det arbeidet som har vært utført ved Det humanistiske fakultet om integrering av ansatte med utenlandsk bakgrunn. En arbeidsgruppe ved Det humanistiske fakultetet (HF) konkluderte med at det var lite realistisk å forvente at ansatte skulle kunne undervise på norsk etter to år. Vi har lagt oss på HFs linje og presisert et todelt krav der toårsrammen gjelder den første delen av kravet og den ansatte får mer tid til å oppfylle siste del.
Nytt er det også at vi som arbeidsgivere forplikter oss til å sette av ressurser i form av tid og penger til gjennomføringen av språkopplæringen. Fakultetet forplikter seg til å dekke kostander knyttet til organisert språkopplæring. Den ansatte får godskrevet tid brukt på organisert språkopplæring i sitt timeregnskap i inntil tre år etter tiltredelse. Nærmeste leder i samråd med den ansatte lager en oppfølgingsplan for språkopplæringen.
Både hensynet til god integrering av utenlandske ansatte og hensynet til god balanse mellom de oppgavene grunnenhetene skal løse og de ansattes ferdigheter, herunder språkferdigheter, taler for at alle ansatte i faste vitenskapelige stillinger behersker norsk på et visst nivå. Vedtaket i fakultetsstyret vil etter mitt skjønn legge bedre til rette for at vi når disse målsettingene.
