Debatt jan mangerud

Norske universi­teter bør for­pliktes til å forske på norsk natur

Professor emeritus Jan Mangerud frykter at norsk istidsforskning vil forsvinne hvis ikke universitetene tar eller pålegges et større ansvar.

Blant de 150 stipendiatene og 80 postdoktorene ved instituttene for geovitenskap ved universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø jobber ingen med istiden i fastlands-Norge, skriver Jan Mangerud,
Blant de 150 stipendiatene og 80 postdoktorene ved instituttene for geovitenskap ved universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø jobber ingen med istiden i fastlands-Norge, skriver Jan Mangerud,
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er bred enighet om at god kunnskap om norsk natur er nødvendig. Våre universiteter bør være en spydspiss i forskning, og derved en kompetansebank, på de fleste aspekter av norsk natur. Uten aktiv forskning, undervisning og ny-rekruttering dør kunnskapen sakte, men sikkert ut. Er dette på vei til å skje?

Det har nylig rast en debatt om antallet utlendinger i norsk forskning. Det tema jeg tar opp er uavhengig av dette, men med et berøringspunkt.

Våre universiteter avgjør i hovedsak selv hvilke fagområder de skal undervise i, og derved forske på. Videre velger hver enkelt professor eller førsteamanuensis selv fritt hvilket tema hen skal forske på, riktignok i noen grad styrt av utlysningsteksten til stillingen.

Hvis ingen forsker på istids-avsetninger og istiden i Norge vil gjeldende kunnskap bli undervist dårligere – og med tiden kanskje glemt.

Jan Mangerud, professor emeritus (UiB)

Det ville blitt ramaskrik blant professorer, inklusive meg selv, hvis vi ble kommandert til å forske på spesielle tema. I dag gjøres mer forskning enn noen gang, men innen noen disipliner forskes det mindre, og etter min mening for lite. Utviklingen av norsk natur er et slikt tema.

Jeg vil derfor bruke mitt eget fag som eksempel. Jeg er istidsforsker og kaller meg gjerne kvartærgeolog siden istidene fant sted i kvartærtiden. Siste istid er kanskje den hendelsen som sterkest har påvirket norsk natur. Hele vårt landskap med fjorder, øyer, daler og innsjøer er istidenes verk.

Viktigere er det at nesten alle løsmasser, altså jord, sand og leire er dannet ved slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Forløpet av isavsmeltingen bestemte derfor både utbredelsen og egenskapene til Norges løsmasser, og derved hvor det i dag er jordbruk, skog, jordskred, leirskred, nakent fjell eller sand- og grusforekomster.

Mønsteret og tiden for avsmeltingen av den svære innlandsisen bestemte også når planter, dyr og mennesker kunne innvandre til Norge. Vestlandet var for eksempel velegnet for steinalderfolket i nesten 4000 år før de greide å passere istungen som for 11 600 år siden fylte Oslofjorden. Forløpet av istiden er også sentral for å beskrive og forstå naturlige klimaendringer.

Ved hjelp av hjemmesidene til instituttene for geovitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim fant jeg at de til sammen har ca. 180 professorer/førsteamanuenser, 80 postdoktorer og 150 ph.d-stipendiater. Så vidt jeg har brakt i erfaring arbeider ingen av de 150 stipendiatene og 80 postdoktorene med istiden i fastlands-Norge, men to nye stipendiater skal iallfall delvis arbeide med dette.

Årsaken til den dårlige rekrutteringen er at det i dag er svært få professorer eller førsteamanuenser igjen som arbeider med istidene i Norge, og de fleste av disse nærmer seg aldersgrensen. Ved universitetene er dette en selvforsterkende mekanisme ved at forskere ønsker å styrke sin egen disiplin. Det kommer også stadig nye fagområder og spesialiteter, så når et institutt tilsetter nye, er det ofte andre kvalifikasjoner enn kunnskap om norsk natur som prioriteres.

Så til punktet som berører diskusjonen om utlendinger i norsk forskning. Jeg har sjelden sett en utlysning i geofag hvor det står at det er en fordel å ha kjennskap til norsk geologi. Utlendinger som ansettes har gjerne arbeidet andre steder i verden og flere fortsetter sin forskning der de allerede har den regionale kompetansen.

La meg imidlertid presisere at jeg selvsagt ikke mener at alle i Norge skal forske på Norge. Jeg har selv arbeidet flere år på Grønland og 20 år i Nord-Russland/Sibir. Jeg mener også at det er sunt og riktig med innslag av utlendinger som har en annen forskningsbakgrunn og bringer med seg andre perspektiver.

Men ingen av disse forholdene burde stenge for at universitetene burde ha et pålagt ansvar for å forske på alle sider av norsk natur (og selvfølgelig kultur). Der kompetansen mangler bør universitetene ta et ansvar for at denne bygges opp. Tilsvarende bør universitetsmuséene ha plikt til å ha kompetanse på norske forhold.

I arkeologi er slike krav avklart både når det gjelder forskning og oppbevaring av funn. I naturvitenskap er det åpenbart en mangel, f.eks. har ingen av universitetsmuseene i Norge noen kvartærgeolog. Jeg nevnte over at det til sammen er 180 prof/førsteaman i geologi ved 4 universiteter. Mange av disse arbeider med geologien i Norge, men altså nesten ikke med istiden.

Samfunnet, enten det er bedrifter, organisasjoner, skoler, forvaltning eller enkeltpersoner, forventer å finne toppkompetansen om norsk natur på norske universiteter. Den vil sjelden finnes i andre land.

Vi er et stort land og innen flere disipliner, f.eks. utforskningen av istiden, trengs det regional kompetanse. Løsavsetningene man finner i Finnmark har en helt annen fordeling og helt andre egenskaper enn dem man finner Østfold.

Det er universitetene som utdanner neste generasjon av både universitetslærere og folk til andre stillinger i samfunnet. Universitetene driver forskningsbasert utdanning. Hvis ingen forsker på istids-avsetninger og istiden i Norge vil gjeldende kunnskap bli undervist dårligere – og med tiden kanskje glemt.

Min konklusjon er at universitetene må ta - eller bli pålagt - et større ansvar for alle disipliner hvor samfunnet har behov for forskning og kompetanse på norske naturforhold. Istiden i fastlands-Norge er et eksempel på et slikt fagfelt. Når behovet er der, må de lyse ut stillinger hvor det kreves kompetanse på norske forhold.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS