Mener private høgskoler kan sette grenser for spørsmålene ansatte kan forske på

Torsdag ble det kjent at styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) er uenig med sin egen sakkyndige komité om hvorvidt NLA Høgskolen i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet.

Den sakkyndige komiteen, ledet av professor Frode Eika Sandnes ved OsloMet, mener NLA Høgskolen bryter med kravene i universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1) om å:

«fremme og verne akademisk frihet, herunder sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper»

Styret i Nokut har derimot konkludert med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

Jussprofessor Hans Petter Graver mener Nokut-styret tok riktig avgjørelse.

Handler om å fritt velge forskningsemne

NLA Høgskolen er en kristen privat høgskole som får størsteparten av finansieringen sin fra staten. Ansatte må slutte seg til et verdidokument som konstaterer at «ekteskapet mellom mann og kvinne er den bærende norm».

En av årsakene til at Nokut ville gjennomføre revidering av NLA Høgskolens status som høgskole, var at det over tid hadde kommet bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Hvordan kan det ha seg at Nokut-komiteen og Nokut-styret er såpass uenige om dette?

Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver mener at idealet «akademisk frihet» ikke er helt samsvarende med slik det defineres i loven.

— Dette er et ideal som er beslektet med både tankefrihet, meningsfrihet og ytringsfrihet. Det er en frihet til å søke kunnskap ut fra sin egen kunnskapstørst og nysgjerrighet, sier Graver til Khrono.

Innen lovgivningen er det et snevrere begrep, forteller han.

— Utdanningsinstitusjonene skal være beskyttet fra instrukser fra offentlige myndigheter om faglig innhold, forskning og undervisning. Den enkelte faglige ansatte har rett til å velge emne og metode for sin forskning, innenfor de rammene som følger av ansettelsesforholdet eller særskilte forhold i loven, sier han.

En menneskerett

Graver mener det er et viktig poeng at den lovfestede individuelle friheten kan begrenses av ansettelsesforhold og særskilte avtaler.

— Da vil det være slik at hvis man søker seg ansettelse ved en privat høgskole som har en klart uttalt verdiplattform, må man anses å ha akseptert det, sier han.

— Men akademisk frihet er vel helt grunnleggende?

— Det kan sikkert være mange forskningsemner som kan komme i strid med et verdigrunnlag. Det er vanskeligere å tenke seg at et verdigrunnlag vil kunne sette grenser for metoder. Alminnelige forskningsetiske prinsipper må gjelde. Man står fritt til å velge om man vil få seg jobb ved en høgskole som har et klart verdigrunnlag eller ikke, men gjør man det må man akseptere at det setter grenser for spørsmålene man kan forske på.

— Dette vil kunne oppfattes som ganske kontroversielt at du sier?

— Akademisk frihet er en viktig verdi, men religionsfrihet og livssynsfrihet er også viktige verdier. Det kan ikke være slik at loven utelukker livssynsfellesskap fra å ha høgskoler og forskningsinstitusjoner. Staten er forpliktet til visse ting av menneskerettighetene, sier han.

— NLA Høgskolen er en utdanningsinstitusjon og ikke et livssynsfellesskap?

— Men det er livssynsfellesskap som driver den. Det har de rett til, etter menneskerettighetene, sier Graver.

NLA Høgskolen er eid av de kristne organisasjonene Normisjon, Det Norske Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Norsk Luthersk Misjonssamband, Søndagsskolen Norge og Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Disse eierne har flertall i høgskolens styre.

Mener Nokut-styret kom til riktig avgjørelse

— Hva tenker du denne uenigheten — om hvorvidt NLA bryter med akademisk frihet — handler om?

— Jeg kan skjønne som verdistandpunkt at man kan mene at akademisk frihet bør stå høyere enn andre friheter og verdier. Det er én diskusjon. En annen diskusjon er den juridiske — hvilke rettigheter har et livssynsfellesskap til å organisere høgskoler? Hvilke føringer ligger i loven? Man kan være enige eller uenige i loven, men da bør man heller ha en diskusjon om hva slags Universitets- og høyskolelov vil bør ha, sier Graver.

— Det er helt nytt at det formelt diskuteres om en institusjon er for dårlig på akademisk frihet. Legger Nokut-styret nå en tydelig presedens for framtidige saker?

— Jeg mener Nokut-styret har truffet riktig avgjørelse. Dette må ses opp mot hva slags verdigrunnlag den enkelte høgskole har. Dette har ingen presedens eller relevans for statlige institusjoner, som er forpliktet på akademisk frihet. Der kan ikke overordnede legge seg opp i verdivalg og preferanser til de ansatte. Men så lenge vi har en åpning for private utdanningsinstitusjoner i systemet, må vi også åpne for at forskjellige livssynsretninger eller politiske syn kan organisere dem, sier han.