nla høgskolen

Mener private høgskoler kan sette grenser for spørsmålene ansatte kan forske på

Jussprofessor Hans Petter Graver mener Nokut-styret har truffet riktig avgjørelse når de sier at NLA Høgskolen ikke bryter med akademisk frihet.

— Man står fritt til å velge om man vil få seg jobb ved en høgskole som har et klart verdigrunnlag eller ikke, sier professor Hans Petter Graver.
— Man står fritt til å velge om man vil få seg jobb ved en høgskole som har et klart verdigrunnlag eller ikke, sier professor Hans Petter Graver.
Publisert

Torsdag ble det kjent at styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) er uenig med sin egen sakkyndige komité om hvorvidt NLA Høgskolen i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet.

Fakta

NLA-saken hos Nokut

  • Sommeren 2019 varslet de to største fagforeningene ved NLA Høgskolen, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, Nokut om forhold ved NLA Høgskolen.
  • I desember 2019 valgte Nokut så å igangsette revidering av NLA Høgskolens akkreditering.
  • Nokut oppnevnte en sakkyndig komité som skal foreta en vurdering av om institusjonen fortsatt oppfyller akkrediteringskravene.
  • Komiteens arbeid har vært forsinket og vanskeliggjort grunnet pandemien.
  • I august 2021 kom komiteens innstilling, som pekte på at høgskolen har mangler. Disse må rettes opp innen to år for at høgskolen ikke skal miste sin akkreditering.
  • Samtidig har NLA Høgskolen hatt periodisk tilsyn av sitt systematiske kvalitestarbeid. 27. oktober ble det klart at de har enkelte mangler som må rettes opp før sommeren 2022.
  • I den nye universitets- og høgskoleloven kreves det slik akkreditering for at man skal motta statsstøtte. NLA Høgskolen mottar i dag rundt 280 millioner kroner i statsstøtte.
  • I september 2021 kom NLA Høgskolens tilsvar, samt egen utredning fra advokater hyret av NLA.
  • 16. desember 2021 skal styret i Nokut behandle saken.

Den sakkyndige komiteen, ledet av professor Frode Eika Sandnes ved OsloMet, mener NLA Høgskolen bryter med kravene i universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1) om å:

Fakta

Akademisk frihet i universitets- og høgskoleloven

§ 1-5.Faglig frihet og ansvar

  • (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
  • (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.
  • (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om
  • a)læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
  • b)individuelle ansettelser eller utnevnelser.
  • (4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.
  • (5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
  • (6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.

Kilde: Lovdata

«fremme og verne akademisk frihet, herunder sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper»

Styret i Nokut har derimot konkludert med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

Jussprofessor Hans Petter Graver mener Nokut-styret tok riktig avgjørelse.

Handler om å fritt velge forskningsemne

NLA Høgskolen er en kristen privat høgskole som får størsteparten av finansieringen sin fra staten. Ansatte må slutte seg til et verdidokument som konstaterer at «ekteskapet mellom mann og kvinne er den bærende norm».

En av årsakene til at Nokut ville gjennomføre revidering av NLA Høgskolens status som høgskole, var at det over tid hadde kommet bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Hvordan kan det ha seg at Nokut-komiteen og Nokut-styret er såpass uenige om dette?

Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver mener at idealet «akademisk frihet» ikke er helt samsvarende med slik det defineres i loven.

— Dette er et ideal som er beslektet med både tankefrihet, meningsfrihet og ytringsfrihet. Det er en frihet til å søke kunnskap ut fra sin egen kunnskapstørst og nysgjerrighet, sier Graver til Khrono.

Innen lovgivningen er det et snevrere begrep, forteller han.

— Utdanningsinstitusjonene skal være beskyttet fra instrukser fra offentlige myndigheter om faglig innhold, forskning og undervisning. Den enkelte faglige ansatte har rett til å velge emne og metode for sin forskning, innenfor de rammene som følger av ansettelsesforholdet eller særskilte forhold i loven, sier han.

En menneskerett

Graver mener det er et viktig poeng at den lovfestede individuelle friheten kan begrenses av ansettelsesforhold og særskilte avtaler.

— Da vil det være slik at hvis man søker seg ansettelse ved en privat høgskole som har en klart uttalt verdiplattform, må man anses å ha akseptert det, sier han.

— Men akademisk frihet er vel helt grunnleggende?

— Det kan sikkert være mange forskningsemner som kan komme i strid med et verdigrunnlag. Det er vanskeligere å tenke seg at et verdigrunnlag vil kunne sette grenser for metoder. Alminnelige forskningsetiske prinsipper må gjelde. Man står fritt til å velge om man vil få seg jobb ved en høgskole som har et klart verdigrunnlag eller ikke, men gjør man det må man akseptere at det setter grenser for spørsmålene man kan forske på.

— Dette vil kunne oppfattes som ganske kontroversielt at du sier?

— Akademisk frihet er en viktig verdi, men religionsfrihet og livssynsfrihet er også viktige verdier. Det kan ikke være slik at loven utelukker livssynsfellesskap fra å ha høgskoler og forskningsinstitusjoner. Staten er forpliktet til visse ting av menneskerettighetene, sier han.

— NLA Høgskolen er en utdanningsinstitusjon og ikke et livssynsfellesskap?

— Men det er livssynsfellesskap som driver den. Det har de rett til, etter menneskerettighetene, sier Graver.

NLA Høgskolen er eid av de kristne organisasjonene Normisjon, Det Norske Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Norsk Luthersk Misjonssamband, Søndagsskolen Norge og Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Disse eierne har flertall i høgskolens styre.

Mener Nokut-styret kom til riktig avgjørelse

— Hva tenker du denne uenigheten — om hvorvidt NLA bryter med akademisk frihet — handler om?

— Jeg kan skjønne som verdistandpunkt at man kan mene at akademisk frihet bør stå høyere enn andre friheter og verdier. Det er én diskusjon. En annen diskusjon er den juridiske — hvilke rettigheter har et livssynsfellesskap til å organisere høgskoler? Hvilke føringer ligger i loven? Man kan være enige eller uenige i loven, men da bør man heller ha en diskusjon om hva slags Universitets- og høyskolelov vil bør ha, sier Graver.

— Det er helt nytt at det formelt diskuteres om en institusjon er for dårlig på akademisk frihet. Legger Nokut-styret nå en tydelig presedens for framtidige saker?

— Jeg mener Nokut-styret har truffet riktig avgjørelse. Dette må ses opp mot hva slags verdigrunnlag den enkelte høgskole har. Dette har ingen presedens eller relevans for statlige institusjoner, som er forpliktet på akademisk frihet. Der kan ikke overordnede legge seg opp i verdivalg og preferanser til de ansatte. Men så lenge vi har en åpning for private utdanningsinstitusjoner i systemet, må vi også åpne for at forskjellige livssynsretninger eller politiske syn kan organisere dem, sier han.

Powered by Labrador CMS