nla høgskolen

Mener private høgskoler kan sette grenser for spørsmålene ansatte kan forske på

Jussprofessor Hans Petter Graver mener Nokut-styret har truffet riktig avgjørelse når de sier at NLA Høgskolen ikke bryter med akademisk frihet.

— Man står fritt til å velge om man vil få seg jobb ved en høgskole som har et klart verdigrunnlag eller ikke, sier professor Hans Petter Graver.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert

Torsdag ble det kjent at styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) er uenig med sin egen sakkyndige komité om hvorvidt NLA Høgskolen i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet.

FAKTA

NLA-saken hos Nokut

  • Sommeren 2019 varslet de to største fagforeningene ved NLA Høgskolen, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, Nokut om forhold ved NLA Høgskolen.
  • I desember 2019 valgte Nokut så å igangsette revidering av NLA Høgskolens akkreditering.
  • Nokut oppnevnte en sakkyndig komité som skal foreta en vurdering av om institusjonen fortsatt oppfyller akkrediteringskravene.
  • Komiteens arbeid har vært forsinket og vanskeliggjort grunnet pandemien.
  • I august 2021 kom komiteens innstilling, som pekte på at høgskolen har mangler. Disse må rettes opp innen to år for at høgskolen ikke skal miste sin akkreditering.
  • Samtidig har NLA Høgskolen hatt periodisk tilsyn av sitt systematiske kvalitestarbeid. 27. oktober ble det klart at de har enkelte mangler som må rettes opp før sommeren 2022.
  • I den nye universitets- og høgskoleloven kreves det slik akkreditering for at man skal motta statsstøtte. NLA Høgskolen mottar i dag rundt 280 millioner kroner i statsstøtte.
  • I september 2021 kom NLA Høgskolens tilsvar, samt egen utredning fra advokater hyret av NLA.
  • 16. desember 2021 skal styret i Nokut behandle saken.

Den sakkyndige komiteen, ledet av professor Frode Eika Sandnes ved OsloMet, mener NLA Høgskolen bryter med kravene i universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1) om å:

FAKTA

Akademisk frihet i universitets- og høgskoleloven

§ 1-5.Faglig frihet og ansvar

  • (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
  • (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.
  • (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om
  • a)læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
  • b)individuelle ansettelser eller utnevnelser.
  • (4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.
  • (5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
  • (6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.

Kilde: Lovdata

«fremme og verne akademisk frihet, herunder sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper»

Styret i Nokut har derimot konkludert med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

Jussprofessor Hans Petter Graver mener Nokut-styret tok riktig avgjørelse.

Handler om å fritt velge forskningsemne

NLA Høgskolen er en kristen privat høgskole som får størsteparten av finansieringen sin fra staten. Ansatte må slutte seg til et verdidokument som konstaterer at «ekteskapet mellom mann og kvinne er den bærende norm».

En av årsakene til at Nokut ville gjennomføre revidering av NLA Høgskolens status som høgskole, var at det over tid hadde kommet bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Hvordan kan det ha seg at Nokut-komiteen og Nokut-styret er såpass uenige om dette?

Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver mener at idealet «akademisk frihet» ikke er helt samsvarende med slik det defineres i loven.

— Dette er et ideal som er beslektet med både tankefrihet, meningsfrihet og ytringsfrihet. Det er en frihet til å søke kunnskap ut fra sin egen kunnskapstørst og nysgjerrighet, sier Graver til Khrono.

Innen lovgivningen er det et snevrere begrep, forteller han.

— Utdanningsinstitusjonene skal være beskyttet fra instrukser fra offentlige myndigheter om faglig innhold, forskning og undervisning. Den enkelte faglige ansatte har rett til å velge emne og metode for sin forskning, innenfor de rammene som følger av ansettelsesforholdet eller særskilte forhold i loven, sier han.

En menneskerett

Graver mener det er et viktig poeng at den lovfestede individuelle friheten kan begrenses av ansettelsesforhold og særskilte avtaler.

— Da vil det være slik at hvis man søker seg ansettelse ved en privat høgskole som har en klart uttalt verdiplattform, må man anses å ha akseptert det, sier han.

— Men akademisk frihet er vel helt grunnleggende?

— Det kan sikkert være mange forskningsemner som kan komme i strid med et verdigrunnlag. Det er vanskeligere å tenke seg at et verdigrunnlag vil kunne sette grenser for metoder. Alminnelige forskningsetiske prinsipper må gjelde. Man står fritt til å velge om man vil få seg jobb ved en høgskole som har et klart verdigrunnlag eller ikke, men gjør man det må man akseptere at det setter grenser for spørsmålene man kan forske på.

— Dette vil kunne oppfattes som ganske kontroversielt at du sier?

— Akademisk frihet er en viktig verdi, men religionsfrihet og livssynsfrihet er også viktige verdier. Det kan ikke være slik at loven utelukker livssynsfellesskap fra å ha høgskoler og forskningsinstitusjoner. Staten er forpliktet til visse ting av menneskerettighetene, sier han.

— NLA Høgskolen er en utdanningsinstitusjon og ikke et livssynsfellesskap?

— Men det er livssynsfellesskap som driver den. Det har de rett til, etter menneskerettighetene, sier Graver.

NLA Høgskolen er eid av de kristne organisasjonene Normisjon, Det Norske Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Norsk Luthersk Misjonssamband, Søndagsskolen Norge og Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Disse eierne har flertall i høgskolens styre.

Mener Nokut-styret kom til riktig avgjørelse

— Hva tenker du denne uenigheten — om hvorvidt NLA bryter med akademisk frihet — handler om?

— Jeg kan skjønne som verdistandpunkt at man kan mene at akademisk frihet bør stå høyere enn andre friheter og verdier. Det er én diskusjon. En annen diskusjon er den juridiske — hvilke rettigheter har et livssynsfellesskap til å organisere høgskoler? Hvilke føringer ligger i loven? Man kan være enige eller uenige i loven, men da bør man heller ha en diskusjon om hva slags Universitets- og høyskolelov vil bør ha, sier Graver.

— Det er helt nytt at det formelt diskuteres om en institusjon er for dårlig på akademisk frihet. Legger Nokut-styret nå en tydelig presedens for framtidige saker?

— Jeg mener Nokut-styret har truffet riktig avgjørelse. Dette må ses opp mot hva slags verdigrunnlag den enkelte høgskole har. Dette har ingen presedens eller relevans for statlige institusjoner, som er forpliktet på akademisk frihet. Der kan ikke overordnede legge seg opp i verdivalg og preferanser til de ansatte. Men så lenge vi har en åpning for private utdanningsinstitusjoner i systemet, må vi også åpne for at forskjellige livssynsretninger eller politiske syn kan organisere dem, sier han.

nokut hans petter graver akkreditering akademisk frihet nyheter nla høgskolen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS