Debatt ● gunnar sivertsen
Bibliometrisk forskning i Norge nedleggingstruet
— Vi er en liten forskergruppe ved Nifu som kan dokumentere betydelig internasjonal innflytelse og utallige eksempler på bruk av vår forskning og kompetanse. Fra nyttår mister vi grunnfinansieringen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Bibliometri er vitenskapelige studier av forskningsaktivitet på grunnlag av bibliografiske data. Khrono har nylig publisert et eksempel. Mer kjent er bruken av bibliometri i forskningsstatistikk, evalueringer og finansiering.
Norge har bare ett forskningsmiljø for bibliometri. Vi er en liten forskergruppe ved Nifu som kan dokumentere betydelig internasjonal vitenskapelig innflytelse på feltet og utallige eksempler på bruk av vår forskning og kompetanse i norsk og utenlandsk forskningspolitikk. Det hjelper ikke. Fra nyttår mister vi grunnfinansieringen som vi har hatt gjennom 20 år.
Problemet er at vi er et firma. Selv om Nifu er et selvstendig forskningsinstitutt og en stiftelse uten kommersielt formål, er vi juridisk sett et privat foretak. Vår grunnfinansiering må derfor utlyses i internasjonal konkurranse. Den utlysningen har ikke kommet.
Dermed gjenstår inntekter fra oppdrag som vi konkurrerer om med utenlandske konsulentselskaper. Det er vi vant med. I seg selv er dette ikke et problem. Men i denne konkurransen bruker norske forskningsmyndigheter konsulentkontrakter istedenfor statens anbefalte standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag, som de selv har vært med på å utforme.
Konsulentkontrakter binder oss til detaljerte beskrivelser av hva vi skal gjøre og fremmer ikke selvstendig forskning. Hittil har grunnfinansieringen av bibliometrisk forskning gjort at vi kunne bidra til forskningsfronten, og skjerpe oss i forhold til den, slik vi møter den internasjonalt på konferanser og i tidsskrifter. Der er aldri konsulentselskapene med.
Selv om vårt forskningsfelt mangler ved norske universiteter, undervises det i bibliometri. Den undervisningen inviteres jeg til å holde hvert år. Bibliometriske analyser brukes dessuten i økende grad som ledelsesinformasjon ved forskningsinstitusjonene. Over hele landet finnes medarbeidere med dette som daglig ansvar.
Konsulentkontrakter binder oss til detaljerte beskrivelser av hva vi skal gjøre og fremmer ikke selvstendig forskning.
Gunnar Siversten, forsker I i Nifu
Derfor foreslo jeg i 2014 å skape et nasjonalt nettverk for bibliometri med både datatilgang, analyser og kompetanseutvikling på grunnlag av vår ekspertise. Ordningen har vært på statsbudsjettet siden 2017 og finansierer blant annet en komplett replikasjonsdatabase av Web of Science som er bygget på grunnlag av NIFUs råd.
Men databasen ligger ikke hos oss. Den er hos det statlige direktoratet Unit (snart Sikt) som verken kan eller skal drive med bibliometrisk forskning. Nifus medvirkning til nettverket er heller ikke finansiert. Vår tilgang og medvirkning til vårt eget initiativ måtte eventuelt ut på anbud siden vi er private, fant myndighetene ut i 2016.
Men den utlysningen kom aldri. I stedet forutsatte man at vårt bidrag til infrastrukturen var finansiert gjennom Forskningsrådets statistikkavtale med Nifu. Den avtalen opphører ved nyttår fordi vi er private. SSB overtar den største delen som gjelder FoU-statistikk. Resten beholder foreløpig Norges forskningsråd, som heller ikke kan eller skal drive bibliometrisk forskning.
Flyttingen av statistikkavtalen har vært en prosess gjennom to år. Bibliometriens framtid er ikke avklart, til tross for gjentatte initiativ og redegjørelser fra vår ledelse. Snart begynner det første året uten grunnfinansiering. Det betyr nedleggelse av bibliometri som forskningsfelt i Norge.
For oss som har arbeidet med forskningspolitiske studier lenge er det åpenbart at denne saken har prinsipielle sider. Både Nifus historie, som jeg har vært en del av siden 1988, og den aktuelle situasjonen kan illustrere dette.
Fra 1950-tallet het det som nå er Nifu «Norges allmennvitenskapelige forskningsråds (NAVF) utredningsavdeling». Vi ble «NAVFs utredningsinstitutt» i 1969 fordi man ønsket at analysene våre ble gjort på et selvstendig og uavhengig grunnlag.
I tråd med den internasjonale utviklingen på feltet økte vi forskningsinnslaget i studier av høyere utdanning og forskning. Slik kunne vi begynne utviklingen av bibliometri som forskningsfelt i Norge rundt 1990. Få år senere ble NAVF en del av Norges forskningsråd mens vi ble såkalt fristilt som selvstendig stiftelse. De fleste andre norske forskningsinstitutter ble fristilt i samme periode. Men hvor frie ble vi?
Med EØS-avtalen og nye statlige anskaffelsesregler ble alle de fristilte instituttene private i rettslig forstand. Samtidig hadde myndighetene store forventninger til at vi alle skulle bli bedre gjennom markedskonkurranse. Denne forventningen fortsetter å leve sitt eget liv til tross for at begge sider av anbudsregimet har helt andre erfaringer.
Myndighetene må lage detaljerte beskrivelser av hva vi skal gjøre før forskningen kan komme i gang. Dette etterlater oss med korte svarfrister. Reglene hindrer dessuten kontakt mellom myndigheter og fagmiljøer mellom konkurransene. Dette er en parodi på kunnskapsbasert politikk. Unntatt er bare de få instituttene som fortsatt er statlige, for eksempel Folkehelseinstituttet.
Jeg er likevel usikker på om de andre samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene opplever å bli behandlet som konsulentselskaper, slik vi gjør. Nifu er det eneste instituttet i Norge som er spesialisert på å forske på kunnskapssektoren. Myndighetene for denne sektoren er ansvarlige for å bidra til at politikken for alle samfunnssektorer er forskningsbasert, for eksempel i energisektoren og i utenrikspolitikken.
Derfor er det et paradoks at forskningsmyndighetene – for deres egen samfunnssektor – nøyer seg med å utlyse konsulentoppdrag og nå er i ferd med å legge ned et forskningsfelt. Ikke bare myndighetene, men alle institusjoner som driver forskning, for eksempel universitetene og helseforetakene, har behov for uavhengig og troverdig forskning som opplyser forskningspolitikken.
Til slutt vil jeg understreke at dette innlegget kun er uttrykk for egne erfaringer og synspunkter. Det representerer et langvarig forskningspolitisk engasjement og et forsvar for det forskningsfeltet jeg har bidratt til å etablere. Innlegget representerer ikke Nifus syn på saken.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe