Debatt ● gunnar sivertsen

Bibliometrisk forskning i Norge nedleggingstruet

— Vi er en liten forskergruppe ved Nifu som kan dokumentere betydelig internasjonal innflytelse og utallige eksempler på bruk av vår forskning og kompetanse. Fra nyttår mister vi grunnfinansieringen.

Norge har bare ett forskningsmiljø for bibliometri, som er vitenskapelige studier av forskningsaktivitet på grunnlag av bibliografiske data. Dette miljøet står nå i fare for å forsvinne, skriver Nifu-forsker Gunnar Sivertsen.
Gunnar Sivertsen
Forsker I Gunnar Sivertsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Bibliometri er vitenskapelige studier av forskningsaktivitet på grunnlag av bibliografiske data. Khrono har nylig publisert et eksempel. Mer kjent er bruken av bibliometri i forskningsstatistikk, evalueringer og finansiering.

Norge har bare ett forskningsmiljø for bibliometri. Vi er en liten forskergruppe ved Nifu som kan dokumentere betydelig internasjonal vitenskapelig innflytelse på feltet og utallige eksempler på bruk av vår forskning og kompetanse i norsk og utenlandsk forskningspolitikk. Det hjelper ikke. Fra nyttår mister vi grunnfinansieringen som vi har hatt gjennom 20 år.

Problemet er at vi er et firma. Selv om Nifu er et selvstendig forskningsinstitutt og en stiftelse uten kommersielt formål, er vi juridisk sett et privat foretak. Vår grunnfinansiering må derfor utlyses i internasjonal konkurranse. Den utlysningen har ikke kommet.

Dermed gjenstår inntekter fra oppdrag som vi konkurrerer om med utenlandske konsulentselskaper. Det er vi vant med. I seg selv er dette ikke et problem. Men i denne konkurransen bruker norske forskningsmyndigheter konsulentkontrakter istedenfor statens anbefalte standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag, som de selv har vært med på å utforme.

Konsulentkontrakter binder oss til detaljerte beskrivelser av hva vi skal gjøre og fremmer ikke selvstendig forskning. Hittil har grunnfinansieringen av bibliometrisk forskning gjort at vi kunne bidra til forskningsfronten, og skjerpe oss i forhold til den, slik vi møter den internasjonalt på konferanser og i tidsskrifter. Der er aldri konsulentselskapene med.

Selv om vårt forskningsfelt mangler ved norske universiteter, undervises det i bibliometri. Den undervisningen inviteres jeg til å holde hvert år. Bibliometriske analyser brukes dessuten i økende grad som ledelsesinformasjon ved forskningsinstitusjonene. Over hele landet finnes medarbeidere med dette som daglig ansvar.

Konsulentkontrakter binder oss til detaljerte beskrivelser av hva vi skal gjøre og fremmer ikke selvstendig forskning.

Gunnar Siversten, forsker I i Nifu

Derfor foreslo jeg i 2014 å skape et nasjonalt nettverk for bibliometri med både datatilgang, analyser og kompetanseutvikling på grunnlag av vår ekspertise. Ordningen har vært på statsbudsjettet siden 2017 og finansierer blant annet en komplett replikasjonsdatabase av Web of Science som er bygget på grunnlag av NIFUs råd.

Men databasen ligger ikke hos oss. Den er hos det statlige direktoratet Unit (snart Sikt) som verken kan eller skal drive med bibliometrisk forskning. Nifus medvirkning til nettverket er heller ikke finansiert. Vår tilgang og medvirkning til vårt eget initiativ måtte eventuelt ut på anbud siden vi er private, fant myndighetene ut i 2016.

Men den utlysningen kom aldri. I stedet forutsatte man at vårt bidrag til infrastrukturen var finansiert gjennom Forskningsrådets statistikkavtale med Nifu. Den avtalen opphører ved nyttår fordi vi er private. SSB overtar den største delen som gjelder FoU-statistikk. Resten beholder foreløpig Norges forskningsråd, som heller ikke kan eller skal drive bibliometrisk forskning.

Flyttingen av statistikkavtalen har vært en prosess gjennom to år. Bibliometriens framtid er ikke avklart, til tross for gjentatte initiativ og redegjørelser fra vår ledelse. Snart begynner det første året uten grunnfinansiering. Det betyr nedleggelse av bibliometri som forskningsfelt i Norge.

For oss som har arbeidet med forskningspolitiske studier lenge er det åpenbart at denne saken har prinsipielle sider. Både Nifus historie, som jeg har vært en del av siden 1988, og den aktuelle situasjonen kan illustrere dette.

Nyeste artikler

Mest lest

Fra 1950-tallet het det som nå er Nifu «Norges allmennvitenskapelige forskningsråds (NAVF) utredningsavdeling». Vi ble «NAVFs utredningsinstitutt» i 1969 fordi man ønsket at analysene våre ble gjort på et selvstendig og uavhengig grunnlag.

I tråd med den internasjonale utviklingen på feltet økte vi forskningsinnslaget i studier av høyere utdanning og forskning. Slik kunne vi begynne utviklingen av bibliometri som forskningsfelt i Norge rundt 1990. Få år senere ble NAVF en del av Norges forskningsråd mens vi ble såkalt fristilt som selvstendig stiftelse. De fleste andre norske forskningsinstitutter ble fristilt i samme periode. Men hvor frie ble vi?

Med EØS-avtalen og nye statlige anskaffelsesregler ble alle de fristilte instituttene private i rettslig forstand. Samtidig hadde myndighetene store forventninger til at vi alle skulle bli bedre gjennom markedskonkurranse. Denne forventningen fortsetter å leve sitt eget liv til tross for at begge sider av anbudsregimet har helt andre erfaringer.

Myndighetene må lage detaljerte beskrivelser av hva vi skal gjøre før forskningen kan komme i gang. Dette etterlater oss med korte svarfrister. Reglene hindrer dessuten kontakt mellom myndigheter og fagmiljøer mellom konkurransene. Dette er en parodi på kunnskapsbasert politikk. Unntatt er bare de få instituttene som fortsatt er statlige, for eksempel Folkehelseinstituttet.

Jeg er likevel usikker på om de andre samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene opplever å bli behandlet som konsulentselskaper, slik vi gjør. Nifu er det eneste instituttet i Norge som er spesialisert på å forske på kunnskapssektoren. Myndighetene for denne sektoren er ansvarlige for å bidra til at politikken for alle samfunnssektorer er forskningsbasert, for eksempel i energisektoren og i utenrikspolitikken.

Derfor er det et paradoks at forskningsmyndighetene – for deres egen samfunnssektor – nøyer seg med å utlyse konsulentoppdrag og nå er i ferd med å legge ned et forskningsfelt. Ikke bare myndighetene, men alle institusjoner som driver forskning, for eksempel universitetene og helseforetakene, har behov for uavhengig og troverdig forskning som opplyser forskningspolitikken.

Til slutt vil jeg understreke at dette innlegget kun er uttrykk for egne erfaringer og synspunkter. Det representerer et langvarig forskningspolitisk engasjement og et forsvar for det forskningsfeltet jeg har bidratt til å etablere. Innlegget representerer ikke Nifus syn på saken.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

ssb nifu forskningsstatistikk gunnar sivertsen konsulenttjenester meninger debatt bibliometri forskningsfinansiering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS