Debatt ● Gunnar Bovim og Mari Sundli Tveit

Norge trenger svenske forsknings­tilstander

Skal Norge få til den nødvendige omstillingen raskt nok til å møte utfordringene, må den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode økes til minst 1,2 prosent av BNP.

Se til Sverige, mener Forskningsrådet: — I tillegg til en storstilt satsning på forskning og innovasjon velger de å sette kraft, fart, retning og kobling på satsningen, og hele 75 prosent av økningen skal konkurranseutsettes gjennom de svenske forskningsrådene.
Gunnar Bovim
Styreleder Gunnar Bovim
Mari Sundli Tveit
Administrerende direktør Mari Sundli Tveit
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Verden endrer seg fort, og mer enn noe annet viser den raske og skiftende utviklingen behovet for at vi må være forberedt på både de utforingene vi kjenner og de vi ikke kjenner. Ny kunnskap er en viktig del av den beredskapen vi trenger, og vi må sette kraft, fart, retning og kobling på satsningene fremover. 

Forskningsfinansiering gjennom Forskningsrådet bidrar til alt dette, samtidig som vi sikrer at det er de beste prosjektene som får støtte.

Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen understreker de enorme omstillingsbehovene vi står i, og som vil bli enda større i fremtiden. I tillegg til store utfordringer for verdiskaping og konkurransekraft, står Norge overfor et nytt trussel- og risikobilde som er sammensatt og griper inn i alle sektorer. 

I langtidsplanen for Forsvaret har regjeringen vedtatt at vi skal styrke framtidens forsvarsevne ved å satse mer på forskning og utvikling for et fleksibelt og tilpasnings­dyktig forsvar. Dette fordrer at barrierer mellom militær og sivil sektor bygges ned slik at aktørene finner sammen og drar nytte av hverandre. Det er behov for å styrke kunnskapsutviklingen om sammensatte trusler, nasjonale sårbarheter og sivil motstandskraft innenfor et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning. 

Dette må inkludere en kapasitetsøkning i FoU-innsatsen på et datadrevet forsvar, noe som blant annet forutsetter utvikling av tungregnekapasitet og kunstig intelligens.

Vår tids utfordringer kjennetegnes av stort alvor og behov for raske løsninger, men utgjør samtidig en mulighet for omstilling, fornyelse og viktige kunnskaps­gjennombrudd. Skal Norge få til den nødvendige omstillingen raskt nok til å møte utfordringene, må den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode økes til minst 1,2 prosent av BNP for å utløse mer forskning og innovasjon av høy kvalitet for økt nasjonal sikkerhet og rask omstilling.

Dette vil være en stor og viktig investering i fremtiden. En offentlig andel på 1,2 prosent av BNP vil utgjøre en vekst på om lag 12 mrd. kroner sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2019-2023. Flere endringer i utfordringsbildet som viser at det er avgjørende å satse mer på forskning og innovasjon i Norge:

  • Behovene for FoU knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap er forsterket, med tilhørende behov for å utvikle et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning.
  • Realisere regjeringens mål om at næringslivets andel av FoU-innsatsen skal utgjøre to prosent av BNP
  • Behov for økt kapasitet til tungregning.
  • Personellkrise og utvikling av offentlig sektor.
  • Møte klima- og naturkrisen

I det nylig fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2025 anslår regjeringen at offentlig FoU-innsats vil gå ned til 0,89 prosent av BNP. Dette er ikke det ambisiøse statsbudsjettet vi trenger, og hvis vi ser til våre naboland ser vi at ambisjonsnivået er langt høyere. 

I både Finland og Sverige er det vedtatt storstilte satsninger på forskning og innovasjon, og begge landene begrunner veksten i offentlig FoU-innsats med behov for bærekraftig økonomisk vekst, verdiskaping og konkurransekraft. Finland har vedtatt et overordnet FoU-mål på 4 prosent, og av dette skal 1,2 prosent skal være offentlig innsats frem mot 2030. Sveriges regjering har fremmet forslag om å øke den offentlige FoU-innsatsen med 6,5 milliarder svenske kroner fram mot 2028.

Vel så viktig som vekst i budsjettene er det å sette retning for forskningsinnsatsen og sikre at forskningen holder høy kvalitet.

Bovim og Tveit

Vel så viktig som vekst i budsjettene er det å sette retning for forskningsinnsatsen og sikre at forskningen holder høy kvalitet. I Norge har vi ett forskningsråd, og sammen med det europeiske rammeprogrammet er det vi som står for nærmest all konkurranseutsatt forskning i Norge. Forskningsrådets andel av den offentlige forskningsfinansieringen har over tid gått ned fra ca. 26 prosent i perioden 2011-2019 til ca. 23 prosent i 2024. 

Vi mener at ved vekst i de generelle FoU-budsjettene bør Forskningsrådets andel av de offentlige utgiftene over tid økes til 30 prosent. Dette vil innebære at konkurransearenaene vil styrkes betydelig og dermed øke mulighetene til å rette innsatsen inn mot samfunnets omstillings- og kunnskapsbehov. 

I Sverige gjør de nå nettopp dette. I tillegg til en storstilt satsning på forskning og innovasjon velger de å sette kraft, fart, retning og kobling på satsningen, og hele 75 prosent av økningen skal konkurranseutsettes gjennom de svenske forskningsrådene.

Verden er i endring, og kunnskap er helt avgjørende for at vi skal klare å møte de utfordringene vi står overfor. Men da må vi heve ambisjonsnivået og satse på forskning og innovasjon nå. Løsningene kommer ikke av seg selv, vi trenger svenske forskningstilstander i Norge.

mari sundli tveit gunnar bovim forskningsrådet forskningspolitikk debatt sverige norges forskningsråd statsbudsjettet meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS