Debatt ● Gunnar Bovim og Mari Sundli Tveit
Norge trenger svenske forskningstilstander
Skal Norge få til den nødvendige omstillingen raskt nok til å møte utfordringene, må den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode økes til minst 1,2 prosent av BNP.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Verden endrer seg fort, og mer enn noe annet viser den raske og skiftende utviklingen behovet for at vi må være forberedt på både de utforingene vi kjenner og de vi ikke kjenner. Ny kunnskap er en viktig del av den beredskapen vi trenger, og vi må sette kraft, fart, retning og kobling på satsningene fremover.
Forskningsfinansiering gjennom Forskningsrådet bidrar til alt dette, samtidig som vi sikrer at det er de beste prosjektene som får støtte.
Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen understreker de enorme omstillingsbehovene vi står i, og som vil bli enda større i fremtiden. I tillegg til store utfordringer for verdiskaping og konkurransekraft, står Norge overfor et nytt trussel- og risikobilde som er sammensatt og griper inn i alle sektorer.
I langtidsplanen for Forsvaret har regjeringen vedtatt at vi skal styrke framtidens forsvarsevne ved å satse mer på forskning og utvikling for et fleksibelt og tilpasningsdyktig forsvar. Dette fordrer at barrierer mellom militær og sivil sektor bygges ned slik at aktørene finner sammen og drar nytte av hverandre. Det er behov for å styrke kunnskapsutviklingen om sammensatte trusler, nasjonale sårbarheter og sivil motstandskraft innenfor et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning.
Dette må inkludere en kapasitetsøkning i FoU-innsatsen på et datadrevet forsvar, noe som blant annet forutsetter utvikling av tungregnekapasitet og kunstig intelligens.
Vår tids utfordringer kjennetegnes av stort alvor og behov for raske løsninger, men utgjør samtidig en mulighet for omstilling, fornyelse og viktige kunnskapsgjennombrudd. Skal Norge få til den nødvendige omstillingen raskt nok til å møte utfordringene, må den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode økes til minst 1,2 prosent av BNP for å utløse mer forskning og innovasjon av høy kvalitet for økt nasjonal sikkerhet og rask omstilling.
Dette vil være en stor og viktig investering i fremtiden. En offentlig andel på 1,2 prosent av BNP vil utgjøre en vekst på om lag 12 mrd. kroner sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2019-2023. Flere endringer i utfordringsbildet som viser at det er avgjørende å satse mer på forskning og innovasjon i Norge:
- Behovene for FoU knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap er forsterket, med tilhørende behov for å utvikle et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning.
- Realisere regjeringens mål om at næringslivets andel av FoU-innsatsen skal utgjøre to prosent av BNP
- Behov for økt kapasitet til tungregning.
- Personellkrise og utvikling av offentlig sektor.
- Møte klima- og naturkrisen
I det nylig fremlagte forslaget til statsbudsjett for 2025 anslår regjeringen at offentlig FoU-innsats vil gå ned til 0,89 prosent av BNP. Dette er ikke det ambisiøse statsbudsjettet vi trenger, og hvis vi ser til våre naboland ser vi at ambisjonsnivået er langt høyere.
I både Finland og Sverige er det vedtatt storstilte satsninger på forskning og innovasjon, og begge landene begrunner veksten i offentlig FoU-innsats med behov for bærekraftig økonomisk vekst, verdiskaping og konkurransekraft. Finland har vedtatt et overordnet FoU-mål på 4 prosent, og av dette skal 1,2 prosent skal være offentlig innsats frem mot 2030. Sveriges regjering har fremmet forslag om å øke den offentlige FoU-innsatsen med 6,5 milliarder svenske kroner fram mot 2028.
Vel så viktig som vekst i budsjettene er det å sette retning for forskningsinnsatsen og sikre at forskningen holder høy kvalitet.
Bovim og Tveit
Vel så viktig som vekst i budsjettene er det å sette retning for forskningsinnsatsen og sikre at forskningen holder høy kvalitet. I Norge har vi ett forskningsråd, og sammen med det europeiske rammeprogrammet er det vi som står for nærmest all konkurranseutsatt forskning i Norge. Forskningsrådets andel av den offentlige forskningsfinansieringen har over tid gått ned fra ca. 26 prosent i perioden 2011-2019 til ca. 23 prosent i 2024.
Vi mener at ved vekst i de generelle FoU-budsjettene bør Forskningsrådets andel av de offentlige utgiftene over tid økes til 30 prosent. Dette vil innebære at konkurransearenaene vil styrkes betydelig og dermed øke mulighetene til å rette innsatsen inn mot samfunnets omstillings- og kunnskapsbehov.
I Sverige gjør de nå nettopp dette. I tillegg til en storstilt satsning på forskning og innovasjon velger de å sette kraft, fart, retning og kobling på satsningen, og hele 75 prosent av økningen skal konkurranseutsettes gjennom de svenske forskningsrådene.
Verden er i endring, og kunnskap er helt avgjørende for at vi skal klare å møte de utfordringene vi står overfor. Men da må vi heve ambisjonsnivået og satse på forskning og innovasjon nå. Løsningene kommer ikke av seg selv, vi trenger svenske forskningstilstander i Norge.
