— Rammevilkårene må bedres og ambisjonene må bli langt større

— Draghi-rapporten er hva jeg vil kalle «call to action», sier Mari Sundli Tveit.

Alle snakker om Draghi-rapporten, ikke bare forskningsråds­direktøren. Rapporten er laget av Mario Draghi, og handler forskning og innovasjon i Europa sammenlignet med verden rundt oss. Draghi er tidligere europeisk sentralbanksjef, og rapporten som ble lansert 9. september handler om europeisk konkurransekraft, med et særlig fokus på hvordan Europa kan styrke sin globale posisjon i møte med økende konkurranse og geopolitiske utfordringer.

Rapporten er kritisk til at det europeiske forskningssystemet er tungrodd og byråkratisk. Det kommer fram at det må satses langt med på forskning og innovasjon, og man må få til et langt bedre samarbeid til mellom det offentlige og næringslivet hvis Europa skal komme i kapp med sine omgivelser, eksempelvis USA og Kina.

EU

Foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene

— Minst like relevant i Norge

I sine kommentarer til statsbudsjettet trekker rektorer ved norske universiteter og høgskoler fram rapporten. Og sist uke ble den også debattert i Stortinget. Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, mener også at rapporten er svært betydningsfull, og relevant også for Norge. 

— Alle momentene som blir dratt opp og fram i Draghi-rapporten er minst like relevante for Norge. Her i Forskningsrådet er den særdeles relevant med tanke på hvordan vi skal videreutvikle oss. Draghi-rapporten løfter betydningen av forskning og innovasjon og hvordan dette er viktig for at vi fortsatt skal klare å hevde oss, sier Tveit.

— Vi må investere mye mer i verdensledende forskningsmiljøer, og her i Norge må vi koble oss så tett på den europeiske utviklingen som mulig, legger Tveit til.

Tveit trekker fram at det må legges videre til rette for offentlig-privat samarbeid.

— Målet er at 3 prosent av vårt brutt nasjonal produkt skal brukes på forskning- og utvikling, hvorav næringslivets kal stå for 2 prosent. Det målet er vi langt unna. Forslag til statsbudsjett tilsier at det offentlige bidrar med 0,89 prosent av BNP til forskning og utvikling, sier Tveit.

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Draghi-rapporten: Fremragende forskning for europeisk konkurransekraft

— Må se mer helhet

Tveit mener blant annet vi i Norge fremover må se helheten og samspillet mellom grunnleggende forskning, uttesting, oppskaleringer og bedriftsetableringer, og at regjeringen må legge vekt på hvordan vi bygger et norsk forskningssystem som svarer på de samme utfordringene som Europa står overfor. 

— Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på, sa Tveit og Forskningsrådet da forslag til statsbudsjett ble lagt fram.

Den svenske regjeringen foreslo nylig å øke de offentlige ressursene til forskning og innovasjon med 6,5 milliarder kroner i årene fram til 2028. 

— Begrunnelsen er den samme som i EU, man trenger eksellent forskning og innovasjon for å øke konkurransekraften og den økonomiske veksten, sier hun. 

Sverige bruker allerede 3,57 prosent av BNP til FoU. I Norge utgjør FoU som andel av BNP totalt (offentlig og privat innsats lagt sammen) 1,56 prosent, sier hun.

— Må styrke den offentlige innsatsen

Tveit legger vekt på at skal man i Norge få til et bedre og mer utviklet samarbeid mellom det private og det offentlig, samt få til en forsterket FoU-innsats i det private, så må man styrke det offentlige innsatsen.

— Vi sier at vi må opp til 1,2 prosent satsing på FoU i det offentlig, slik at man kan bidra til og legge til rette for, og ikke minst utløse mer FoU i det private, sier Tveit.

— Forskningsrådet har mekanismer og aktiviteter som nettopp kan bidra til forsterket privat aktivitet innen forskning, sier hun.

— Regjeringen og statsråd Oddmund Hoel trekker fram at Norge ligger høyt i offentlige bevilgninger allerede i OECD-sammenheng?

— Ja, det stemmer. Men forskningssystemene i mange andre land er rigget til dels betydelig annerledes enn i Norge. Eksempelvis i våre to naboland Sverige og Danmark har man store private stiftelser, så som Wallenbergfondet og Novo Nordisk, som bidrar med private penger på konkurransearenaen for forskning. Slike fond og stiftelser har vi ikke i Norge, sier Tveit.

Horisont europa

Evalueringen av Horisont Europa: En euro gir fem tilbake til samfunnet

Sundli Tveit legger vekt på at vi i Norge har en sterk instituttsektor som spiller godt på lag med næringslivet og at det er bra. Videre peker hun på at det er store omstillinger næringslivet man skal igjennom med det grønne skiftet og store digitale endringer.

— Bedriftene har vilje og evne, trenger drahjelp

— Vi har bedrifter med både evne og vilje til å drive med forskning og utvikling i Norge. Men de trenger drahjelp. I Norge har vi mye penger låst inne i tradisjonelle næringer, disse sporene må vi ut av, sier Tveit.

— Draghi-rapporten er hva jeg vil kalle «call to action». I Europa diskuteres dette og mange land ser ut til å ta utfordringene inn over seg. Problemstillingene diskuteres også opp mot det neste rammeprogrammet i EU. Vi må ta disse utfordringene inn over oss, på alle nivåer, sier Tveit og legger til:

— Vi i Forskningsrådet diskuterer dette med alle aktørene i virkemiddelapparatet det være seg Siva, Innovasjon Norge, Enova med flere. Rammevilkårene må bedres og ambisjonene må bli langt større. Vi ser dessverre ikke dette i forslag til statsbudsjettet for 2025. Det er bra at vi har et budsjett som gjør at vi kan opprettholde aktivitetsnivået. Men vi trenger økt kraft og muligheter for å gi omstillingen av Norge den nødvendige oppdrift og retning, sier Tveit.