forsking

Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet

Med så mykje pengar som Noreg brukar på forsking, burde forskinga hatt høgare kvalitet. Det meiner den svenske professoren Mats Benner.

Korleis få til ein kvalitativ vekst, i tillegg til den kvantitative ein har sett, spurde professor Mats Benner.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

«Universitetene på sin side evner ikke, tross god grunnfinansiering, å skape en levende, dristig akademisk kultur som gir gode vilkår for fornyelse og utvikling».

Dette skreiv dei svenske professorane Mats Benner og Gunnar Öqvist i ein kronikk i Aftenposten for ti år sidan. I 2014 leverte dei rapporten «Room for increased ambitions? Governing breakthrough research in Norway 1990—2013» på oppdrag frå Forskingsrådet. Konklusjonen var at ambisjonane må hevast og at kvaliteten ikkje er god nok til at Noreg kan hevda seg i det internasjonale, vitskapelege toppsjiktet.

Spørsmålet er om noko har endra seg ti år etter.

— For mykje kvantitet og for lite kvalitet, sa Benner då han snakka framfor leiarar frå universitet og høgskular (UH-nett Vest) denne veka.

Lågare median

Det har skjedd noko med norsk forsking dei siste tiåra, sa Benner, som er professor i forskingspolitikk ved Lunds universitet og i tillegg har ei bistilling hos norske Nifu: Ein vert sitert i høgare grad enn før og ein publiserer meir enn før. Fram til 2019 hadde ein auke i dei økonomiske løyvingane, og ein har òg hatt ein vekst i talet på tilsette i forskingssektoren.

Og ser ein femti år tilbake i tid, har forskingssektoren i Noreg vekse meir enn i både Sverige og i Danmark. Men nabolanda våre har ein høgare siteringsindeks. 

— Ein har hatt ein kvantitativ vekst. Korleis skal ein få den til å òg vera kvalitativ, spurde Benner.

— Eliten i den norske forskinga er kvassare enn den svenske. Men medianen ligg lågare, sa han.

Meiner ein forskar lite

Noko av problemet er, ifølgje Benner, at styresmaktene vil ha både òg. Både Petter Dass og Draghi, sa han, og viste til at statsråd Oddmund Hoel like før hadde snakka om å få gode folk i heile landet og om å legga til rette for fleircampusinstitusjonane.

— Me har det stikk motsette av ei krise i norsk forsking, me gjer det betre enn nokon gong før, sa Hoel til universitets- og høgskuleleiarane i vest, og viste til at Noreg hentar heim stadig meir pengar frå EU-systemet.

— Av to ulike ting, vel ein begge. Det ser ein òg i måten ein styrer på: Ein legg vekt på både likestilling og det egalitære, sa Benner.

— Eg har lite tru på at ein både kan bruka heile landet og vera best.

I føredraget sitt drog han fram nokre anekdotar: Om den norske forskaren som ville at ein skulle vera eit hyggeleg universitet, ikkje kjempa for å verta best. Og om beskjeden om å forska «lagom» — i praksis forska mindre, då ein gjekk mot slutten av året og det ikkje var så mykje ressursar att.

Benner meiner at det er nettopp å forska «lagom», som òg kan omsetjast til «akkurat passe», mange driv med i norsk akademia.

— Ein jobbar seg nødvendigvis ikkje i hel i norsk universitets- og høgskulesektor, sa Benner, og la til:

— Det er forholdsvis lett å gjera vitskapeleg karriere her. Eg meiner det er rom for større ambisjonar. 

Manglar private pengar

I 2014 var forskingssystemet, med Forskingsrådet i sentrum, noko av det dei to svenske professorane kritiserte.

«Forskningsrådet burde operere med færre og tydeligere støtteordninger og ha en tydeligere arbeidsfordeling med universitetene», skreiv dei.

Ti år har altså gått, og til våren kjem regjeringa si stortingsmelding om forskingssystemet. Men Benner har framleis synspunkt på den norske modellen. Å ha eitt forskingsråd gjer at ein får éi forståing av verda, sa han.

— Forskingsrådet er ein tenar, i beste fall ein bank som forstår kva kundar ein har, sa han.

I Noreg har ein nokre private givarar, som Trond Mohn Stiftelse. Men det kjem inn lite pengar samanlikna med det som kjem frå dei store svenske, private fonda, som Wallenberg-familien. I 2023 løyvde Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse åleine 2,7 milliardar svenske kroner, med dagens valutakurs nær 2,8 milliardar norske kroner, til forsking, og særleg grunnforsking.

— I Sverige har ein meir forsking i næringslivet, i Noreg er det ei meir todeling mellom næringsliv og akademia, sa Benner og viste at Noreg brukar òg mindre pengar på STEM-faga, altså matematikk, naturvitskapelege fag og teknologi, enn nabolanda.

I eit nyleg intervju med Forskerforum sa han at ein av skilnadane mellom Noreg og Sverige er at ein i Sverige har store verksemder som Ericsson og Volvo.

— Sverige satsar mykje meir totalt enn kva Noreg gjer, men den delen av forskingsfinansieringa som politikarane styrer, er omtrent den same.

— Kan ikkje venta på ein Hernes

I 1986 skreiv professor Gudmund Hernes, før han vart statsråd, ein kronikk i Aftenposten der han kritiserte nettopp kvaliteten i norsk forsking. Er det lov å ha ambisjonar i dette landet, var spørsmålet han stilte, eit spørsmål Espen Solberg, forskingsleiar i Nifu, trekte fram i eit lesarinnlegg i Khrono i sommar.

Også Mats Benner viste til Hernes, og sa at Noreg ikkje kan venta på at det kjem ein som han kvart hundreår.

— Det trengst ein langsiktig kontrakt: Kva vil ein med forsking i det norske samfunnet?

oddmund hoel mats benner kvalitet forskningsrådet uh-nett vest nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS