Kritikk mot regjeringens satsing på forskning

Tirsdag ble Draghi-rapporten debattert i Stortinget. Alfred Jens Bjørlo fra Venstre fremmet en interpellasjon om rapporten som nylig ble lagt fram for EU-kommisjonen og som er en kritisk gjennomgang av EUs innsats i forskning og innovasjon.

Flere rektorer ved norske universiteter har også henvist til rapporten. Den slår alarm om Europas manglende konkurransekraft og innovasjonsevne sammenlignet med Kina og USA. 

Frp: Må kraftsamle innsatsen

— Siden ministeren for høyere utdanning er her også, kan det jo være verdt å diskutere og tenke over, også for oss i Norge, hvor mange greskmiljøer norske universiteter skal ha, og hvor mange tverrfaglige kjønnsforskningsmiljøer vi trenger ved norske universiteter. Vi må også kraftsamle innsatsen vår, sa Frps Sivert Bjørnstad i debatten. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, som meldte seg på i debatten, sa at han var stolt av Norges satsing på forskning, og at det ikke var noen grunn til å skamme seg over den. 

— Rapporten foreslår felles strategier på EU-nivå for å møte situasjonen, blant annet en kraftig satsing på forskning og utvikling innen nøkkelteknologier, så som KI, bioteknologi og kvanteteknologi. Jeg vil spørre næringsministeren om Draghi-rapporten er relevant for Norge, og hvilke følger bør rapporten få for prioritering av og langsiktig satsing på forsking og utvikling innen nøkkelteknologier i Norge, spurte Venstres Alfred Bjørlo.

— I tråd med mange innspill 

Spørsmålet ble rettet til nærings- og fiskeriminister Cecilie Myrseth, men forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel ville også svare. 

— Draghi-rapporten er studert med stor interesse i Kunnskapsdepartementet. Og jeg har notert meg at rapporten også blir flittig brukt av representanter for kunnskapssektoren, og det er svært gledelig. For det er en rapport som fortjener oppmerksomhet og debatt, sa Hoel.

Han trakk fram at rapporten blant annet kritiserer EUs forskningsprogram Horisont Europa for å være for puslete og byråkratisk.

— Flere av punktene i rapporten harmonerer veldig godt med flere av regjeringens innspill til det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, og innspillene til det neste Erasmus+-programmet, sa Hoel.

— Det vil være veldig positivt hvis EU-landene vil være villig til å styrke forskningsfinansieringen, både på egne nasjonale budsjett, men også gjennom EUs samlede program, la Hoel til.

— Flere har også merket seg at man i rapporten oppfordrer til å styrke grunnforskningen for å kutte ned på forspranget som USA og Kina har fått. Og det er også for min del et syn jeg er enig i. Her satser regjeringen fortsatt tungt på grunnforskningstiltak som Senter for fremragende forskning, vi satser på fripro-ordningen. Vi må også framover satse tyngre på infrastruktur.

Frp vil ha tilbake SAK-satsingen

Frps Sivert Bjørnstad viste i debatten til at Draghi trekker opp noen linjer. Det første er å ikke smøre tynt utover.  

--Vi må satse på det som vi vet fungerer, f.eks. MNT-fagene, matematikk, naturfag og teknologi. Vi må også satse på IKT og muliggjørende teknologier, sa Bjørnstad og han fortsatte: 

— Mange av de samme problemene som Europa har, har også Norge. For noen år siden hadde vi noe som het SAK-strategien i høyere utdanning – samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Jeg tror vi må tilbake til det for å få til den kraftsamlingen som trengs, sa Bjørnsatd fra Frp.

Draghi foreslår å doble det neste forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU, det tiende rammeprogrammet, fra 100 mrd. euro til 200 mrd. euro. Det er sannsynligvis veldig lurt, og Norge må være med, sa Bjørnstad og la til:

— De verdensledende miljøene, fremragende institusjoner og fremragende forskning må honoreres i større grad enn det man gjør i dag. Igjen: Vi smører for tynt utover.

— En intens selvransaking

— Jeg vil gi regjeringen honnør for at de i dag stiller to statsråder for å svare på mine spørsmål og delta i debatten. Det synes jeg er bra, og det illustrerer mitt hovedpoeng. Vi er nødt til å få til mer sektorovergripende tiltak hvis vi skal møte de utfordringer Draghi-rapporten peker på. Ikke minst gjennom disse to statsrådene, så det er bra, responderte Bjørlo i debatten i Stortinget.

Bjørlo la til at det er også riktig som begge statsrådene peker på at denne rapporten ikke er noen hyllest av hvordan EU har jobbet med dette området.

— Snarere tvert imot. Rapporten er intens selvransaking. Den konkluderer med at EU og EU-landene har kommet bakpå i forhold til utviklingen i verden rundt oss, sa Bjørlo.

— Hovedpoenget mitt med denne interpellasjonen, var nettopp å vise at denne situasjonen begynner å synke inn i EU. Mange EU-land gjør nå større konkrete grep, og endrer og rigger om sin forsknings- og høyere utdanningspolitikk, samt sin næringspolitikk, for å få disse til å henge mye tettere sammen, sa Bjørlo og la til:

— Jeg vil gjerne utfordre Hoel: Hva tenker han om oppskaleringen av satsingen innen forskning og utvikling i Sverige og Finland?

— Jeg synes det er svært gledelig at det kommer til syne så tydelige signaler om satsing på forskning og utvikling gjennom offentlige midler i våre naboland, sa Hoel.

— Vi legger til grunn at dette nå kommer til syne i de framtidige statsbudsjettene i disse landene. Vi skal samtidig ikke skamme oss over den satsingen vi gjør, sa Hoel.

statsbudsjettet 2025

Hoel: Det blir egentlig realøkning for forskning

— Skal være stolte, ikke skamme oss

Hoel trakk fram at Norge ligger svært høyt blant OECD-landene når det gjelder offentlig satsing på forskning og utvikling.

— Det har det vært tverrpolitisk enighet om i denne salen om denne satsingen, og det skal vi være stolte av. Vi viderefører denne offentlige satsingen i årets forslag til statsbudsjett. Vi har sett noen overskrifter som handler om realnedgang. Da vil vi understreke at dette er rent tekniske forhold, repliserte Hoel.

Han la videre fram samme begrunnelse som han har poengtert overfor Khrono tidligere:

— Vi har lagt fram et stort og godt budsjett som svarer på samfunnsutfordringene høyere utdanning og forskning skal bidra til å løse. Den stipulerte nedgangen i midler til forskning og utvikling (FoU) på 3,5 prosent kommer i hovedsak av to tekniske endringer som ikke påvirker den faktiske forskningsaktiviteten, sa Hoel til Khrono i forrige uke.

Kunnskapsdepartementet opplyste at dersom det ikke hadde vært for disse to faktorene; endret budsjettmodell for Forskningsrådet og endret kontingent til Horisont Europa, som til sammen utgjør 2 milliarder, så ville det vært en realøkning i FoU-bevilgninger i statsbudsjettet. 

Statsråd Cecilie Myrseth (Ap) samt Høyres Kari-Anne Jønnes og Heidi Nordby Lunde og  Rune Støstad (Ap) deltok også i interpellasjonsdebatten. 

Referatet fra debatten i sin helhet kan du lese her.