Debatt ● Sergiy Denysov og André Brodtkorb
Norge må ta del i det globale kvantekappløpet
Kvanteteknologier har potensial til å omvelte verdenssamfunnet på en måte som vil få inntoget av ChatGPT til å virke som en fis i vinden. Det er på høy tid at vi som nasjon tar del i den andre kvanterevolusjonen som verden nå er inne i.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nå er Arendalsuka over, og det en god tid til å gjøre opp status og reflektere over hvor Norge står i det globale kvantekappløpet. Dommen er klar: det står dårlig til. Av de rekordmange 2140 arrangementene var det 263 om digitalisering, 166 om kunstig intelligens, og to om kvanteteknologi.
To.
Det er under én promille. Og som statssekretæren til digitaliseringsministeren sa: det var gøy å være på et arrangement hvor han ikke forsto alt som ble sagt. Det er kanskje gøy og underholdende å delta, men det viser at bevisstheten rundt kvantekappløpet ikke er god nok. Kvanteteknologier har potensial til å omvelte verdenssamfunnet på en måte som vil få inntoget av ChatGPT til å virke som en fis i vinden.
Når vi ser rundt på norske aktiviteter er det enda større grunn til bekymring. Sammenliknet med våre nordiske naboer, Island, Sverige, Danmark og Finland, så ligger vårt aktivitetsnivå kanskje nærmere Island, et land med knappe 400.000 innbyggere. Og USA, Kina og EU har milliardsatsinger på tematikken som får KI-milliarden til å blekne. Så vi spør oss selv: hva burde Norge gjøre?
Det første alternativet er en nasjonal satsing som bygger sten på sten. Denne tradisjonelle trappetrinnsmodellen kjenner vi godt til: den krever at vi utvikler forbedringer innen teoretisk forståelse, etablering av nasjonal kvanteinfrastruktur, utvikling av ny teknologi for kvanteberegninger, til å til slutt ha en full arbeidsflyt for kvanteinformasjonsteknologi. Dette er en velprøvd modell, men passer denne for Norge? Og passer den i dagens hurtige utvikling av kvanteinformasjonsteknologi?
Et alternativ til trappetrinnsmodellen er å høste av den rivende teknologiske utviklingen gjort av andre og heller fokusere kreftene på såkalt høy-nivå utvikling (utvikling av programmer for kvantedatabehandling) og kvante-dreven kunstig intelligens. Med et økende antall aktører og tilgjengelige skyplattformer for kvanteberegninger har Norge en unik mulighet til å benytte eksisterende infrastruktur istedenfor å utvikle sin egen. En slik fremgangsmåte vil kunne gi umiddelbare resultater, tilrettelegge for samarbeid mellom viktige Norske aktører samt med sterke internasjonale aktører, og vil være en mer kostnadseffektiv måte å utvikle en nasjonal satsing på kvanteinformasjonsteknologi.
Samtidig vil denne fremgangsmåten også gjøre oss avhengige av internasjonale aktører, og vi må vurdere nøye hvordan vi da skal forholde oss til innovasjon og strategisk posisjonering av vår kvanteinnsats. Et annet viktig poeng i dagens geopolitiske situasjon er at en slik fremgangsmåte vil gjøre oss avhengige av internasjonale aktører, som kan være en signifikant trussel mot nasjonal sikkerhet.
Om vi ikke deltar, risikerer vi å stille på bar bakke når de store internasjonale aktørene utvikler teknologier som revolusjonerer hverdagen til hele menneskeheten.
Sergiy Denysov og André Brodtkorb
Det finnes også andre mulige fremgangsmåter som diskuteres både av eksperter og kvanteentusiaster som sårt ser etter et lys i enden av tunnelen. Dette er viktige diskusjoner som vi må ta, men uavhengig av hvilken fremgangsmåte som vi ender opp med trenger Norge flere kvanteinitiativer, større fokus på utdanning innen kvanteteknologi, og aller viktigst: strategisk finansiering for å bygge sterke miljøer.
Det er på høy tid at vi som nasjon tar del i den andre kvanterevolusjonen som verden nå er inne i. Om vi ikke deltar, risikerer vi å stille på bar bakke når de store internasjonale aktørene utvikler teknologier som revolusjonerer hverdagen til hele menneskeheten. Som et tankeeksperiment kan vi jo se for oss Norge uten satsing på kunnskap om digitalisering, Internett eller KI og hvor vi da hadde vært i dag.
I 2024 så er vi dårligst i klassen og har et langt steg å gå for å ta igjen det tapte. Men med strategisk satsing på kvanteteknologi har Norge muligheten til å utvikle unik teknologi og essensiell kunnskap som gjør oss i stand i å delta når fruktene av den andre kvanterevolusjonen kommer rundt neste sving.
Og vi ser frem til Arendalsuka 2025 i spenning på om det er året hvor kvanteteknologi blir interessant på den Norske politiske storscenen.
