Norge må ta del i det globale kvantekappløpet

15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.

Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.

15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på at studenter ofte må betale tusenvis av kroner for å delta på fadderuken.

– Når jeg hører at det kan koste over tusen kroner bare å være med, så går jo ikke det opp med hvordan studentøkonomien er i dag, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak til NRK.

Ved BI og Høyskolen Kristiania kan studentene kjøpe ukespass for å være med på fadderuke-arrangementene. Da kan de få med seg artister som Arif, Dagny og Tix.

– Konsertene tar vi penger for fordi de er en stor utgift for oss ha attraktive artister, sier Vibecke Osfoss ved Høyskolen Kristiania til statskanalen.

300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.

Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.

25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.

— Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.

Norges største forskningsprosjekt noensinne har fått navnet Polhavet 2050 - Det norske polhavsprogrammet, skriver UiT - Norges arktiske universitet på sin nettside.

Før sommeren ble det kjent at prosjektene GoNorth og Framtidas Polhav skal slås sammen, nå under navnet Polhavet 2050. 18 norske forskningsinstitusjoner fra hele Norge har gått sammen i det nye prosjektet, og det er beregnet at prosjektet vil koste en milliard kroner over ti år.

Disse deltar på forskningsprosjektet:

• Akvaplan-niva
• Forsvarets forskningsinstitutt
• Fridtjof Nansens Institutt
• Havforskningsinstituttet
• Meteorologisk institutt
• NINA
• NORCE
• Norges geologiske undersøkelse
• NORSAR
• Norsk Polarinstitutt
• NTNU
• NUPI
• SINTEF
• Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling
• UiB
• UiO
• UiT
• UNIS

Statsbygg har foreslått at Nasjonalgalleriet skal bli en del av Nationaltheatret og at det skal bygges scener under og over bakken på Tullinløkka. Universitetet i Oslo (UiO) ønsker en helt annen løsning, skriver Uniforum.

UiO ønsker at Nasjonalgalleriet og Tullinløkka bør brukes til å dekke arealbehovene til Historisk museum.

Direktør for Kulturhistorisk museum, Aud Tønnesen, sier til Uniforum at Statsbygg har foreslått en løsning som vil ta minst 18 år å gjennomføre og som vil koste minst ti milliarder kroner.

— Får vi overta Nasjonalgalleriet, kan vi ta bygningen i bruk i løpet av få år, uten omfattende ombygging, og vi vil kunne bruke bygningen til det den er bygget for, til utstillinger, sier Tønnesen.

Les mer om saken hos Uniforum.

John Cater er den lengstsittende univeritetslederen i Storbritannia. I januar 2025 går 71-åringen av med pensjon, skriver Times Higher Education (THE).

Det var tilbake i 1993 at Cater først ble utnevnt til direktør for Edge Hill University, der han hadde forelest i geografi siden 1979.

I 2006 fikk den opprinnelige høgskolen universitetsstatus og Cater ble rektor.

— Det har vært et enormt privilegium å lede Edge Hill University i over tretti år, uttalte Cater da han tidligere i år annonserte at han kommer til å gå av med pensjon i januar.