TEKNOLOGI
Avduket Norges første kvantedatamaskin
Dette er det siste bidraget til en nesten 70 år lang datamaskinhistorie i Norge.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå har Norge gått inn i «kvantealderen». Kvelden 18. november ble landets første kvantedatamaskin avduket på OsloMet. Dette er den første av to maskiner som skal brukes til forskning og undervisning ved Institutt for informasjonsteknologi og OsloMets Artificial Intelligence Lab (kunstig intelligens, red.mrk).
Forskningsgruppa Matematisk modellering skal stå for undervisningen. Forskningen vil også foregå i samarbeid med Nordic Center for Sustainable and Trustworthy AI Research (NordSTAR).
De har en prislapp på 50.000 dollar, eller omtrent 450.000 kroner hver, og får navn etter Odins ravner, Hugin og Munin.
— Det er kanskje noe av det viktigste vi vil formidle i dag. Kanskje ikke kvantedatamaskinen vi har kjøpt i seg selv, men mer å prøve å riste litt i Norge for at de skal skjønne at nå skjer det ting, og vi burde ha noe med det å gjøre, sa professor og kvantefysiker ved OsloMet, Sølve Selstø, til Khrono før avdukingen.
Store ambisjoner
Sølve Selstø, er en av dem som står bak innkjøpet av kvantedatamaskinene. Han er tydelig på at disse er svært viktige for forskning og utdanning på feltet.
— Vi har veldig store ambisjoner når det kommer til hva kvantedatabehandling, eller «quantum computing», kan brukes til på sikt. Men da trenger vi større datamaskiner som behandler støy på en bedre måte, sier Selstø til Khrono.
Kvantedatamaskinene ved OsloMet har begrenset kapasitet i forhold til de store kvantedatamaskinene i utlandet, men har flere fordeler.
— Fordelen med disse er at de kan operere i romtemperatur og at de er små, til forskjell til IBMs datamaskiner som er kraftigere, men må operere nær det absolutte nullpunktet, er svære og koster ekstremt mye penger.
— Hele fjøla
Selstø sier at man i prinsippet har klare idéer om hva datamaskinene kan brukes til, men at det krever mye før det kan realiseres.
Han understreker at fagfeltet rundt kvantedatamaskinene ikke kun er ett fagfelt.
— Det er fremdeles en del upløyd mark, sier han, og nevner teknikk, fysikk, logikk, matematikk og informatikk som eksempler på fag som kan bidra.
— Så hele fjøla, fra det mest teoretiske og abstrakte, til det mest praktiske og konkrete, legger han til.
— Man kan vel også se på samfunnsnytten og inkludere disse fagfeltene også - med et tverrfaglig perspektiv?
— Det er et poeng jeg burde ha trukket fram selv. På den andre siden av de som lager disse maskinene og algoritmene så er det å overføre det til samfunnsnytte. Der er det definitivt en jobb å gjøre. Det er mange som ikke nødvendigvis skriver dataprogrammer, men som har et mer overordnet blikk og kan se på hvilke problemer dette kan løse, sier Selstø.
Tidligere uløselige problemer
— Kvantefysikken er iboende parallell, sier Selstø.
Man kan tenke seg at man har flere tilstander som er mange ting samtidig, i stedet for kun 0 og 1 som i en tradisjonell datamaskin. En kvantedatamaskin kan prosessere tilstandene i én operasjon i stedet for mange etter hverandre.
— Noen problemer vil kunne håndteres mer effektivt på en kvantedatamaskin - det er det vi kaller en «kvantefordel», eller «quantum advantage». Så er det andre problemer som er så kompliserte at vi ikke kan se for oss at de noen gang kan løses med tradisjonelle datamaskiner, som kvantedatamaskiner kanskje kan løse - det kaller vi «kvanteoverlegenhet», eller «quantum supremacy», sier fysikeren.
Ifølge Selstø skal Google allerede ha kommet med et eksempel der kvanteoverlegenhet allerede er implementert.
— Vi håper på at kvantedatamaskiner vil kunne løse problemer som tidligere ikke har vært mulig å løse. Det er grunn til å tro at det vil skje, fortsetter han.
Optimist
— Når du ser hvor kraftige tradisjonelle datamaskiner har blitt på 50 år, da kan du kanskje tenke deg hvor kraftig en kvantedatamaskin kan være om 50 år?
— Vi har sett en del gjennombrudd allerede og jeg håper vi ser store gjennombrudd før det også. Kanskje om fem år, kanskje mindre, sier Selstø.
— Jeg må innrømme at jeg har jobbet med meg selv i retning pessimist til optimist. Ofte så blir man mer realitetsorientert med åra, og blir mer pessimistisk, men for meg har det vært motsatt, sier forskeren som en gang hadde tenkt til å ta hovedfag i kvantedatamaskiner.
På den tiden kunne han ikke se for seg en reell perfekt kvantedatamaskin. Nå ser han at det har skjedd store framskritt, og at flere kommersielle aktører er kommet på banen.
Selstø tror det vil skje flere store utviklinger på kvantefronten. Ikke fordi professorene har blitt mye flinkere til å innovere, men fordi industrien selv pusher og investerer tungt i teknologien.
Kvantekappløp
Innovasjons- og forskningskonkurranse bidrar også til utviklingen av kvanteteknologi. For eksempel har østen og vesten tradisjonelt konkurrert om teknologiutvikling, særlig innen våpen.
— Dette er heldigvis ikke våpen, sier Selstø.
— Men man vet jo ikke hva man kan bruke denne teknologien til?
— Det er et godt poeng, og derfor syns jeg det er veldig viktig at dette ikke er forbeholdt spesielt interesserte. Jeg syns det er viktig allerede nå at alle folk veit at dette er teknologi som er på gang og kan brukes til det ene og det andre.
En ting som bekymrer Selstø er at et av de få selskapene som har en kommersiell kvantedatamaskin på markedet, D-wave, har Lockheed Martin som en av få kunder. På grunn av både positive og negative mulige anvendelser syns han det er viktig at alle har litt kjennskap til teknologien.
Han ser også på dette som en gyllen mulighet for å lære folk litt om hvordan den underliggende teorien er bygget opp og hvilke lover som gjelder.
— Det kvantefysiske mikrokosmoset er faktisk veldig vakkert og har en del ikke-intuitive, rare, vakre ting med seg, som jeg også syns folk burde vite litt om, avslutter Selstø.
(Oppdatert 21.11 kl. 13.40: La inn setninger og NordSTAR og Matematisk modellering)