forskning

Skal kartlegge kvanteteknologi i Norge

Tre departementer vil vite mer om norske fagmiljøer på kvanteteknologi. — Dette er et viktig signal og noe vi har jobbet for i lang tid, sier ekspert.

I november 2021 avduket OsloMet Norges første kvantedatamaskin.
I november 2021 avduket OsloMet Norges første kvantedatamaskin.
Publisert

Det foregår et kappløp i verden for å utvikle kvantedatamaskiner. Forskningsmiljøer i Norge har kastet seg med på bølgen, og nå vil staten høre mer om status i Norge.

Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forskningsdepartementet ønsker en oversikt over norske fagmiljøer som driver med forskning og høyere utdanning i kvanteteknologi og har derfor sendt en forespørsel til Forskningsrådet.

For de som har jobbet med kvanteteknologi noen år allerede så er dette gledelig nyheter.

— Dette er gode nyheter. Dette er et viktig signal og noe vi har jobbet for i lang tid, sier Franz Fuchs, seniorforsker ved SINTEF, førsteamanuensis ved UiO og senterleder for Gemini Center on Quantum Computing.

Vil ha nasjonal strategi

Kvanteteknologi - og da spesielt kvantedatamaskiner - er fortsatt såpass nytt at det er vanskelig å google seg frem til et konkret svar på hva det kan brukes til. Selv om Google er et av selskapene som satser mye på kvantedatamaskiner. Det er bare tre år siden samme selskap beviste at kvantedatamaskinen deres hadde klart å løse et problem som ville vært umulig å løse med en vanlig datamaskin innen rimelig tid.

Tekna beskriver kvanteteknologi som en måte som handler om å finne nye, praktiske bruksområder der man kan utnytte egenskaper og interaksjoner mellom atomer, molekyler og kvantepartikler.

Og de nye praktiske bruksområdene forskes det nå på verden rundt. Også i Norge. Kvantedatamaskinene er så avansert at man tror de blant annet kan få stor betydning innen kjemikalie- og oljeindustrien, distribusjon og logistikk, finanstjenester, helsesektoren, biovitenskap og produksjon. Eller et mer konkret eksempel: Til og med brukes til å utvikle nye medisiner.

— I Norge kan vi se for oss at vi kan bruke det til å utvikle teknologier som kan være en stor fordel for bedrifter. Norge er ganske god på kunstgjødsel med Yara for eksempel, og det er et bruksområde vi ser for oss at vi kan videreutvikle. Kvantedatamaskinene kan for eksempel bidra til å gjøre produksjonsmetoder mer energieffektive. Med tanke på global oppvarming vil det være bra for menneskeheten, påpeker Fuchs.

Ønsker bedre oversikt

«KD, JD og FD ønsker å få bedre oversikt over norske fagmiljøer som driver med forskning og høyere utdanning i kvanteteknologi. Som en start på dette arbeidet, behøver vi en oversikt over norske forskningsmiljøer på feltet. Vi kommer derfor til å be Forskningsrådet om å lage en gjennomgang av tilsvarende type som den Forskningsrådets administrasjon laget om nukleær forskning i mars,» heter det i brevet fra Kunnskapsdepartementet.

De forklarer videre at bakgrunnen er at Forskningsrådet skal legge frem nye fagevalueringer innen naturvitenskapelig forskning og teknologiforskning i Norge i 2023 og 2024.

I brevet kommer de frem at de ønsker en diskusjon med administrasjonen i Forskningsrådet før de formelt ber om en oversikt.

Vil ha nasjonal strategi

Fuchs trekker frem NTNU, Sintef, Simula Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet og Universitetet i Oslo (UiO) som noen av de som jobber med kvanteteknologi. I 2021 gikk NTNU, Sintef og UiO sammen og opprettet landets første kompetansesenter for kvanteteknologi. Der er Fuchs senterleder.

— Equinor, Statkraft, DNB og Kongsber gruppen har også vist interesse fra næringslivet til å se på bruksområder for dem. Vi som forsker på dette snakker godt sammen på tvers av institusjoner så vi prøver å styrke hverandre, forklarer han.

I Sverige har man startet opp et tiårig forskningsprogram med 1,6 milliarder kroner, ifølge Quareca, som hvert år oppsummer hvor mye man i hele verden bruker på forskning og innovasjon innen kvanteteknologi. Ifølge deres oversikt brukes det i 2022 30 milliarder dollar på dette. De estimerer at dette vil øke til 42,4 milliarder dollar i 2027.

Fuchs skulle helst sett at det kom en nasjonal strategi i Norge som sa noe om hvorfor Norge også bør investere i kvanteteknologi. Han håper man kan være på vei i den retningen nå som departementene vil vite mer om forskingsmiljøene.

— Det jeg håper på er at vi etter hvert får en nasjonal plan som sier hvordan vi i Norge kan dra nytte av teknologien. Hva kan industrien tjene på dette om ti år? I Japan har myndighetene en plan for de neste 20-30 årene. Danmark har også en strategi.

— Hvorfor er det viktig for Norge?

— Et viktig argument er at alle andre gjør det, sier han og utdyper:

— For når denne teknologien slår gjennom om 5-15 år kommer ikke Norge til å ha nok kompetanse hvis ikke vi begynner å jobbe med dette nå. Da vil vi henge etter resten av verden og risikere å miste konkurransekraft i noen sektorer.

Powered by Labrador CMS