usn vs ntnu

Petter Aasen fikk kjeft for å reagere for tidlig. Marit Reitan fikk kjeft for å reagere for seint

Universitetet i Sørøst-Norge og NTNU har løst desemberutfordringene på vidt forskjellig måte.

Marit reitan fikk kjeft for å reagere for seint, Petter Aasen for å reagerte for tidlig. Slik har de resonert i desember.
Publisert Oppdatert

Torsdag 2. desember kom regjeringen med nye nasjonale og regionale regler anbefalinger som følge av økende smittetrykk.

Statsministeren ga den 2. desember uttrykk for at regjeringen var tilbakeholdne med regulering som innebar krav om nedstenging. Tiltak og forholdsregler ellers skulle avstemmes den lokale situasjonen. Studenter landet rundt krevde endring, mens Ola Borten Moe da understreket at han ønsket mest mulig normal drift.

Fakta

De nye tiltakene og konsekvenser ved universiteter og høgskoler

  • Campus blir ikke stengt.
  • Undervisning legges om til digital.
  • De som trenger fysisk undervisning skal få det (lab og praktisk estetiske fag).
  • Alle eksamener skal avvikles, men digitalt. Noen få har valgt å utsette noen eksamener til etter jul.
  • Alle ansatte som kan ha hjemmekontor skal ha det.
  • Departementet presiserer at universiteter og høgskoler må ha god dialog med sine studenter, slik at studentene vet når de skal møte opp etter jul.

Kilde: regjeringen.no

Universitetet i Sørøst-Norge reagerte 2. desember med å gå over til digital undervisning og eksamen for de fleste, og fikk kritikk for dette. Blant annet fra vararepresentant til styret Tony Burner som sa: «Dette blir jo «føre føre-var-prinsippet» — og det er en merkelig utvikling. Etter to år med dette tenker jeg universitetene burde vite bedre.»

NTNU på den andre siden fikk mange sinte studenter mot seg når de poengterte at de ville fortsette å avholde fysiske skoleeksamener.

— Vi kan ikke ta hensyn til at en del studenter er uenige med kommuneoverlegen og FHI, sa prorektor Marit Reitan til kritikken fra studentene.

USN: La om til digital etter 2. desember

— Petter Aasen: USN var den eneste som skjønte tegningen med en gang og rigget seg for full digital overgang før forrige helg. Kan du si noe om hva som lå bak at dere vurderte dette som den beste beslutningen for studenter og ansatte da?

— De nye tiltakene og anbefalingene kom midt i eksamensperioden der relativt mange av de ca. 700 eksamenene som da gjensto ved USN, skulle gjennomføres som skriftlige skoleeksamener under tilsyn, forteller Aasen.

Han fortsetter:

— USN besluttet da at disse eksamenene i størst mulig utstrekning skulle gjennomføres som digitale hjemmeeksamener, og at fysisk undervisning som samlet større studentgrupper i undervisningsrom og auditorier, skulle legges om til digital undervisning fra mandag 6. desember. Det innebar mye arbeid på kort tid for fagansvarlige og administrasjon, men som følge av økende smittetrykk utover høsten var emneansvarlige tidligere bedt om å utarbeide en plan B for gjennomføring av eksamen gitt at smittesituasjonen ville kreve rask omlegging, legger Aasen til.

— Hvem fattet denne beslutningen?

— Beslutningen ble tatt av rektor i samråd med fakultetene, beredskapsledelsen og arbeidstakerorganisasjonenes og verneombudets representanter i universitetets beredskapsorganisasjon, svarer Aasen

— Hva var begrunnelsen?

— Beslutningen var basert på en vurdering av nasjonale og regionale regler og anbefalinger om å begrense nærkontakt og den lokale situasjonen ved USN. Vi sto foran relativt mange skriftlige skoleeksamener under tilsyn. Det lokale smittetrykket var økende. De siste dagene hadde både studenter og eksamensvakter på flere campus blitt smittet under skriftlige skoleeksamener, forteller Aasen.

NTNU: — Fulgte rådene

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU, og måtte tåle tøff kritikk fra studentene i Trondheim fordi man ikke reagerte tidligere med omlegging til digital undervisning og eksamen.

— USN gikk over til digitalt med en gang nye nedstegningsbeskjeder kom. NTNU ville holde mest mulig åpent, kan man forklare denne forskjellen?

— NTNUs prinsipp har gjennom hele pandemien vært at vi forholder oss til de anbefalingene og retningslinjene vi får av nasjonale og lokale myndigheter, og at vi stoler på de rådene vi får av kommuneoverlegen og FHI. Kunnskapsdepartementet anbefalte å fortsette med eksamen så lenge den ble gjennomført med gode smittevernstiltak. Kommuneoverlegene bekreftet at våre smittevernstiltak var tilfredsstillende, og at det var forsvarlig å avholde eksamen. Og da gjorde vi det, til rådene ble endret og vi fikk beskjed om å legge om, svarer Reitan.

— NTNU er mest sannsynlig den eneste som har utsatt skoleeksamener til over jul. Hva skyldes dette?

— Jeg vet ikke om premisset stemmer, og jeg kan bare svare for NTNU. Grunnen til at vi har utsatt eksamener, er dels at vi trengte en dag til å legge om alle eksamenene og dels at det er noen emner der det er svært utfordrende å legge om til hjemmeeksamen, svarer Reitan.

— Hadde ikke NTNU en plan B når det plutselig gikk mot nedstegning?

— Vi hadde gjort en grundig risikovurdering av eksamen og hadde klare rutiner for hvordan en omlegging skulle håndteres. Disse ble iverksatt umiddelbart og effektivt. Hvis du med «plan B» mener at vi ikke hadde instruert faglærerne om å lage to alternative eksamenssett, så er det riktig, svarer Reitan.

USN: Studenter smittet på eksamen

Petter Aasen forteller også:

— Det var stor bekymring blant veldig mange studenter knyttet til smittesituasjonen under eksamen og eventuelt påfølgende sykdom og/eller karantene. Men ikke minst ble beslutningen tatt for å gi medarbeidere og studenter mer forutsigbarhet i en uforutsigbar situasjon der det med stor sannsynlighet blir verre før det blir bedre. Beslutningen var basert på et føre var-prinsipp blant annet for å sikre gjennomføringen av eksamen.

— Du fikk kjeft for å være overivrig?

— Ja, det må en regne med. Jeg pleier å sitere Brorson: Jeg går i fare hvor jeg går! Jeg mener beslutningen var riktig i en situasjon der det ikke var vanskelig å forutse at det ville bli verre før det ble bedre.

— Hva tenker du om at institusjonene selv nå må ta et større ansvar enn tidligere for hvordan nasjonale råd og regler skal følges opp?

— Jeg mener det er positivt at sektorens ønske om autonomi og fleksibilitet blir imøtekommet også i denne sammenhengen, slik at vi selv kan ta beslutninger som ivaretar faglige hensyn og som er tilpasset den lokale smittesituasjonen. Senest i tirsdagens møte med rektorene understreket statsråden at han forventer at eksamen avvikles og at studentenes studieprogresjon ivaretas, men at institusjonene selv må vurdere hvordan eksamen kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte gitt smittesituasjonen og smittebestemmelsene, sier Aasen.

USN: Universitetet er ikke stengt

Petter Aasen sier også at slik han ser det er kravet som nå er innført om at undervisning og eksamen skal være digital i så stor grad som mulig, på mange måter en gjentakelse av meldingen som kom fra regjeringen 2. desember – men nå i forskrifts form.

— Vi skal begrense antall nærkontakter. Så godt som alle planlagte skriftlige skoleeksamener gjennomføres nå som digitale hjemmeeksamener ved USN, men samtidig tas det høyde for at noen eksamener ikke vil være mulig å legge om. Praktiske eksamener og noen eksamener som tester ferdigheter, kan for eksempel gjennomføres på campus dersom eksamensoppgaven krever tilstedeværelse. På samme måte kan simulatortrening, verkstedarbeid og lab og klinikk gjennomføres selv om vi har lagt om til digital undervisning, sier Aasen.

— Og campus er ikke stengt?

— Nei, alle 8 campusene er åpne. Ansatte skal arbeide hjemmefra dersom det er praktisk mulig og ikke til hinder for viktig og nødvendig virksomhet. Men studenter og ansatte har tilgang til fellesområder, bibliotek, kontorer, laboratorier, forskningsfasiliteter osv. Alle som oppholder seg på campus må imidlertid selvsagt følge smittevernreglene, understreker Aasen.

NTNU: Forstår studentene

— NTNU har fått mye pepper fra studenter og i medie for koronahåndtering den siste uka. Hva tenker du om det?

— Eksamen er noe av det viktigste studentene gjør, og en vanlig eksamensperiode er stressende nok i seg selv. Jeg skjønner godt at studentene blir sinte og frustrerte når de får så mye usikkerhet om gjennomføring på toppen av det stresset de har fra før. Det er ikke rart at de reagerer, svarer reitan.

Hun legger til:

— Også tenker jeg at vi ikke kan forvente at studentene skjønner det enorme apparatet som ligger bak NTNUs eksamensgjennomføring, og hvor omfattende jobb det er å legge om det som er planlagt. Denne høsten avholder NTNU eksamen i over 2500 emner. 40.000 studenter skal levere til sammen 90.000 eksamensbesvarelser, og planleggingen av eksamen starter normalt ett år i forveien. De fleste studentene ser bare sin egen eksamen og skjønner ikke hvorfor det ikke kan gis beskjeder umiddelbart eller hvorfor det tid å legge om det som tilsynelatende bare er en liten jobb.

— Vi er kjent med at det er mange faglige innvendinger mot å gjøre skoleeksamen som hjemmeeksamen. Er det NTNUs fagprofil som gir noen ekstra utfordringer for dere?

— Det er nok særlig på teknologi- og realfagssiden det er utfordrende å lage gode vurderinger med alle hjelpemidler tilgjengelig og uten å kunne kontrollere om studentene samarbeider eller får hjelp under eksamen. Og siden vi er størst på denne typen emner, så har vi også det største problemet her. Når det er sagt så er det også en rekke andre fagområder der faglærere har vært tilbakeholden med å velge hjemmeeksamen, understreker Reitan.

Powered by Labrador CMS