Nesten alle høgskoler og universiteter har brukt for lite penger så langt i 2023

Fra 1. januar 2022 trådte nye avsetningsregler i kraft for universiteter og høgskoler. Reglene innebærer at de ved årsavslutning ikke kan ha mer enn fem prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på sparebøssa til bruk til såkalte andre formål.

De som har mer penger på bok, må binde disse opp i investeringsplaner som skal godkjennes av styret. Hvis ikke kan pengene bli inndratt til statskassen.

17 av de 21 de statlige universitetene og høgskolene hadde per andre tertial for mye penger på bok. 

Til sammen utgjorde beløpene 1,3 milliarder kroner, penger som i prinsippet må få bein å gå på før 1. januar. Hvis ikke risikerer utdanningsinstitusjonene å måtte betale dem tilbake, eventuelt få puttet dem inn i en investeringsplan som skal godkjennes av styret.

(Se fullstendig oversikt nederst i saken). 

Måtte betale tilbake

— Vi måtte betale tilbake 7,7 millioner kroner etter årsoppgjøret for 2022, forteller rektor ved Høgskolen i Molde, Elin Mordal. 

Molde er den institusjonens om har høyest avsetninger målt i forhold til bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Totalt har de 44 prosent avsetninger målt som andel av bevilgning. I potten for det som heter «andre formål», ligger det 20 prosent. Alt over 5 prosent ved årsslutt risikerer de å måtte betale tilbake. 

Hvis situasjonen står seg, risikerer Høgskolen i Molde å måtte tilbakebetale 17 millioner til staten etter 2023.

— Vi må bare erkjenne at det går for tregt å få satt pengene i omløp. Særlig gjelder dette ansettelser, sier Mordal.

Høgskolen i Molde har også store avsetninger til investeringer, relativt sett.

— Her handler det om planer om et nytt studenthus og utbedring i Kristiansund, gjennom investeringer i inventar og infrastruktur, forteller Mordal. 

Høgskolen har også investert i en sportslab der ikke alle fakturaene er betalt enda. 

Fire under 5 prosent

De fire utdanningsinstitusjonene som per andre tertial ligger under 5 prosentkravet, er Norges idrettshøgskole, NMBU, Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen.

I den andre enden av skalaen finner vi i tillegg til Høgskolen i Molde, Universitetet i Oslo (UiO) som har 12 prosent av bevilgningen på bok til andre formål, og Nord universitet med 11 prosent.

ubrukte midler

Rekord: Universiteter og høgskoler med 4,3 ubrukte milliarder på bok

Universitetet i Oslo nærmer seg sterkt NTNU som den institusjonen med mest penger på bok totalt.

NTNU har 998 millioner, mens UiO har nær 916 millioner, også medregnet investeringsplaner. Universitetet i Oslo mottar drøyt 6 milliarder fra Kunnskapsdepartementet årlig, mens NTNU får vel 7,5 milliarder. 

Institusjonene argumenterer med at noe av overskuddet per andre tertial, eller mindreforbruk som det kalles, skyldes periodisering, og at det vil jevne seg ut fram mot jul.

Totalt hadde de statlige universitetene og høgskolene 5,3 milliarder på bok. Nær 3,3 milliarder kroner er knyttet til såkalte andre formål, mens resten er bundet opp i investeringsplaner.

Årsaken til at pengene hoper seg opp, er ulike former for utsatt aktivitet, som institusjonene forklarer med blant annet et stramt arbeidsmarked som gir forsinkelser i ansettelser og at leveranser av utstyr tar lengre tid enn planlagt.

økonomistyring

21 statlige universiteter og høgskoler kan måtte betale penger tilbake til statskassa

Skulle bruke mer

Høgskolen i Innlandet hadde budsjettert med å bruke 65,4 millioner kroner av sine avsetninger i årets første to tertialer, men resultatet viser at høgskolen har et mindreforbruk på 36,7 millioner knyttet til bevilgningene som kommer fra Kunnskapsdepartementet. 

Avsetningene totalt sett økte med 20 millioner kroner, mens budsjettet la opp til at man skulle bruke 4,4 millioner derfra.

I kommentarene til tertialrapporten heter det at avviket primært skyldes tilleggsbevilgningen som Høgskolen i Innlandet fikk i revidert nasjonalbudsjett.

Tertialrapporten til høgskolen som ble behandlet på styremøtet 3. oktober.

Lønnskostnadene ligger omtrent på nivå med budsjettet, mens man har underforbruk på andre driftskostnader, blant annet strøm og fjernvarme. 

I tillegg trekker høgskolen fram at tallene viser en nedgang i utgifter til reise. Dette skyldes både at reisevanene har endret seg etter pandemien, men også reisekuttet som kom i forrige års statsbudsjett.

Har klart å bruke av «sparegrisen»

Avsetningene ved landets største universitet fortsetter å krympe. 

Ved utgangen av august hadde NTNU slanket sparegrisen med 265 millioner kroner, skriver direktør Bjørn Haugstad i ledelseskommentarene som følger universitetets rapport for andre tertial. Rapporten skal behandles på styremøte 2. november.

Per andre tertial har NTNU 605 millioner på bok som ikke er knyttet til noen investeringsplan, noe som ifølge kommentarene tilsvarer åtte prosent av bevilgningene fra departementet.

Det betyr at universitetet må få ned avsetningene med ytterligere 225 millioner kroner før det når kravet om ha 5 prosent eller mindre på bok til andre formål.

Tertialrapport

NTNU klarte ikke å bruke opp budsjettet

I tillegg har universitetet 393 millioner som er knyttet opp mot en vedtatt investeringsplan, og som derfor ikke teller med i spørsmålet om inndragning av midler. Totalt har altså NTNU nær en milliard på bok ved utgangen av andre tertial 2023.

I ledelseskommentarene til rapporten er det tydelig at disse bekymringene deles av direktør Haugstad, som skriver at NTNU fortsatt er bekymret for de økonomiske fremtidsutsiktene.

«Vi ser at det er utfordrende å navigere mellom stagnerende bevilgninger, krav om reduksjon av avsetninger, færre midlertidige ansatte (langsiktige bindinger av lønn), og forventninger til lønnsvekst» skriver han.

De dystre fremtidsutsiktene gjør at flere nå tar store grep, ifølge direktøren.

Økonomi

Mener NTNU må sørge for bedre fordeling av pengene

Mer penger på bok i Oslo

 Avsetningene ved Universitetet i Oslo viser per 31. august 915,5 mill. kroner. 

I kommentarene i tertialrapporten, vises det til kompensasjonen som kom for lønns- og prisvekst i 2023, og samt lavere energikostnader enn forutsatt. Lavere strømregning gir en anslått innsparing ved UiO på 100 millioner kroner.

På lengre sikt er det usikkerhet rundt utvikling i økonomien, samtidig som UiO står overfor økte kostnader til bygg, særlig Livsvitenskapsbygget og betaling for sykehusarealer, heter det i kommentarene styret har fått til tertialrapporten. Rapporten skal behandles på styremøte 17. oktober.

Av den totale avsetningen av budsjettmidlene fra Kunnskapsdepartementet på 915,5 millioner kroner, er 197 millioner kroner avsetninger til investeringer. Avsetninger til andre formål er på 718 millioner kroner, som tilsvarer 12 prosent av årets bevilgning. 

Også UiO regner med at det naturlig vil være et høyere forbruk i tredje tertial, og at de vil være mer à jour ved årsskiftet, enn slik regnskapet ser ut per 2. tertial.

Penger brukes på bygg

Universitetet i Stavanger har spist av sine reserver i løpet av året. Ved årets inngang hadde de 170,6 millioner på bok, ved utgangen av 2. tertial er dette redusert til 139,4 millioner. 

I kommentarene til rapporten som ble behandlet på styremøte 11. oktober heter det at pengene i stor grad er knyttet opp mot finansiering av investeringsplan for bygg og infrastruktur, byggefond til nytt bygg for Det helsevitenskapelige fakultet, vitenskapelig utstyr og nytt velferdsbygg.

Ved UiS regner de også med noe lavere energikostnader. Samtidig opplever de et høyere prisnivå på materialer og interne prosjektkostnader i Statsbygg i de to byggeprosjektene. 

UiS vurderer løpende mulige nedskaleringer i gjennomføring av investeringsplanens planlagte prosjekter. 

Fortsatt økte strømpriser i Agder

Mens flere av de andre universitetene melder om lavere energikostnader, er ikke det samme situasjonen for Universitetet i Agder.

Ubrukte midler

Har 3,6 mrd. på bok. Det er mindre enn tidligere år

I ledelseskommentarene til tertialrapporten som skal behandles på styremøtet ved UiA 18. oktober heter det at høye strømpriser medførte at energikostnadene nesten ble doblet fra 2021 til 2022. Økningen fortsetter i 2023, fra 21,0 millioner kroner per 2. tertial 2022 til 25,6 millioner kroner per 2. tertial 2023. 

— Dette skaper utfordringer for universitetet, som vil vedvare så lenge prisnivået er høyt, skriver UiAs ledelse.

De legger til at også reisekostnadene har økt fra 29,3 millioner kroner per 2. tertial 2022 til 43,2 millioner kroner per 2. tertial 2023, en økning de mener er naturlig, i og med pandemiårene, samt at nivået fortsatt er under 2019-tallene.

UiA hadde drøyt 200 millioner på bok ved utgangen av 2. tertial, noe som utgjør 12 prosent av deres bevilgning. Dette er en økning fra 2022 der avsetningen per 2. tertial utgjorde 7 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

UiA framhever at 97,2 millioner kroner av disse avsetningene er periodisering av årets bevilgning, og at de er avsatt til bruk i 3. tertial. Korrigert for denne periodiseringen utgjør avsetningene 104,6 millioner kroner, noe som er en reduksjon på 20,6 millioner kroner siden årsskiftet.