ubrukte midler

Rekord: Universiteter og høgskoler med 4,3 ubrukte milliarder på bok

Har laget ekstraordinære investeringsplaner på tilsammen 1,8 milliarder kroner for å slippe å betale pengene tilbake til staten.

Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, er bekymret for hvordan de nye reglene for avsetninger ved universiteter og høgskoler kan ramme forskning og undervisning.
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, er bekymret for hvordan de nye reglene for avsetninger ved universiteter og høgskoler kan ramme forskning og undervisning.
Publisert Oppdatert

I 2020 ble det fastsatt nytt reglement for avsetninger for universiteter og høgskoler. Fra og med regnskapsåret 2021 skal alt over 5 prosent som er avsatt til såkalte «andre formål» tilbakeføres til statskassen. Dette gjelder altså ikke penger som er avsatt i investeringer.

Fakta

Det nye reglementet for avsetninger (5 prosent regel)

  • Reglementet gjelder for statlige universiteter og høyskoler og regulerer institusjonenes adgang til å utsette aktivitet og overføre ubenyttet bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra ett budsjettår til et annet. Reglementet regulerer hvor store avsetningene kan være per 31. desember i regnskapsåret.
  • Avsetningene er delt inn i to hovedkategorier:
    1: Avsetninger til investeringer
    2: Avsetninger til andre formål
  • Det er ingen øvre grense for hvor mye institusjonene kan avsette til investeringer. Avsetninger til investeringer skal dokumenteres i en investeringsplan som er vedtatt av styret.
  • Planlagte påkostninger av leide lokaler som skal dekkes av institusjonenes bevilgning fra Kunnskapsdepartementet regnes også som avsetninger til investeringer.
  • For avsetninger til andre formål er det satt en øvre grense på 5 prosent av bevilgningene gitt fra Kunnskapsdepartementet per 31. desember i regnskapsåret. Hvis disse avsetningene overstiger grensen skal de fra regnskapsåret 2022 tilbakeføres til statskassen.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

For det første året har også Kunnskapsdepartementet åpnet for at universiteter og høgskoler etter søknad der et eventuelt avvik begrunnes godt, kan få unntak fra reglementet.

Nå foreligger årsregnskapene for alle universiteter og høgskoler. De viser at avsetningene fortsetter å øke.

Totalt har nå universitetene og høgskolene 4,36 milliarder på bok, bare beregnet av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg kommer oppsparte midler og avsetninger fra andre finansieringskilder.

De ubrukte pengene økte med 680 millioner kroner i 2021.

Nytt av året er imidlertid at halvparten av sparebøssen, 2,9 milliarder kroner, nå befinner seg i potten som heter investeringsplaner. Dette er 1,8 milliarder kroner mer enn det universiteter og høgskoler hadde satt av i sine konkrete investeringsplaner i regnskapet etter 2020.

To klarte ikke 5 prosent-grensen

Av de 21 statlige universiteter og høgskoler har 19 klart å omprioritere sine oppsparte midler inn i investeringsplaner, slik at det de har avsatt til såkalte «andre formål», kommer under 5 prosent eller lavere.

To klarte ikke denne grensen, og det gjelder Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde. I Volda er det snakk om en liten overskridelse, mens for Molde sin del utgjør avsetningene til andre formål 13 prosent av deres bevilgning.

Rektor ved Høgskolen i Molde, Steinar Kristoiffersen.
Rektor ved Høgskolen i Molde, Steinar Kristoiffersen.

Steinar Kristoffersen er rektor ved Høgskolen i Molde.

— Bidrar denne tvangen om at pengene skal over i investeringsplaner til en bedre økonomistyring for dere?

— Vi ser positivt på den muligheten vi har fått til å investere i viktige prosjekter for høgskolen. Vi ser ikke på slike føringer som «tvang», men tvert imot som en naturlig del av styringsdialogen. Høgskolen er en veldig viktig del av bevilgningsbaserte offentlig sektor og det gir oss først og fremst spennende muligheter, innenfor rammene av oppdraget vi er gitt, svarer Kristoffersen.

Molderektoren forteller at de har satt i gang flere investeringsprosjekter som var planlagt, noen kanskje tidligere enn de ellers ville ha blitt.

— Alle er i tråd med vedtatt strategi og utviklingsplaner, understreker Kristoffersen.

— Er dere bekymret for at departementet henter inn ubrukte midler fra dere slik regnskapet nå ser ut?

— Vi er ikke bekymret for at departementet skal hente inn ubrukte midler uten at vi først får legge fram våre planer for konkrete investeringer og prosjektene som er påbegynt i Molde og Kristiansund. Høgskolen har viktige regionale og nasjonale oppgaver, og investeringene vi har planlagt skal hjelpe oss med å innfri forventningene som arbeidslivet, studentene og departementet har til oss, svarer Kristoffersen.

Volda: Bidrar ikke til bedre økonomistyring

Johann Roppen er rektor ved Høgskulen i Volda. Han mener kort sagt at høgskolen hadde minst like god økonomistyring før det nye reglementet med krav om 5 prosent.

— Bidrar denne tvangen om at pengene skal over i investeringsplaner til en bedre økonomistyring for dere?

— Det korte svaret er at dette ikke har ført til bedre økonomistyring – dette styrte vi godt før ordningen kom. Men det er klart koronaen har hatt stor effekt og gjort det mye vanskeligere å gjennomføre planlagt aktivitet for å få ned avsetningene, sier han til Khrono.

Han legger til at Høgskulen i Volda på egenhånd i 2018 innførte interne regler for håndtering av avsetninger og ubrukte midler.

— Høgskolestyret påla enhetene å holde avsetningene innenfor 10 prosent av bevilgningen – så den nasjonale ordningen på fem prosent er jo mye strengere, påpeker Roppen.

Han legger til at han og høgskolen i flere år har vært enig med Kunnskapsdepartementet og regjeringen om at avsetningene må ned, og peker på at han mener de i Volda har innført et eget reglement som håndterer dette på en bra måte.

Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann roppen, ved åpningen av det nye mediebygget.
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann roppen, ved åpningen av det nye mediebygget.

— Lite spillrom for forskning og undervisning

— Da det nye regelverket kom så ble jo mye av vårt spillerom borte siden vi måtte benytte midlene til investeringer. Vi hadde klar gode og nødvendige planer for investeringer i hus – og utvikling av høgskoleområdet – blant annet i Campusutviklingsplan fra 2020, så når vi nå må bruke avsetningene slik så går det til gode og nødvendige tiltak, legger Roppen til.

— Hva er effekten for Høgskolen i Volda?

— Vi vil i løpet av 2023 ha oppgradert alle husene våre og høgskoleområdet skal da være tipp-topp og vi har også velbegrunna investeringsplaner for de kommende årene som er større enn det vi regner med vi får i avsetninger, sier Roppen, men han legger til:

— Men vi hadde nok tatt oss bedre tid og tatt disse investeringene over flere år om det ikke hadde vært for dette nye nasjonale regelverket.

Samtidig legger Roppen til at han er veldig spent og usikker på hva som blir effektene for forskning og undervisning når de nå får et såpass lite spillerom. For Høgskulen i Volda betyr maks 5 prosent ca 21 millioner å spille på.

— Vi jobber derfor med tiltak for å husholdere best mulig med disse midlene, og det er naturligvis også noe styret har diskutert i flere møter, legger Roppen til.

— Et bra verktøy

Kjetil Hellang er økonomi- og campusdirektør ved Universitetet i Agder (UiA).

— Jeg har forståelse for at Kunnskapsdepartementet har hatt behov for at universitets- og høgskolesektoren har klare planer for bruk av ubrukte midler. Om dette er god økonomistyring avhenger av hvordan prosessen rundt etableringen av investeringsplanene er, mener Hellang.

Han legger til at ved UiA var alle prosjektene i investeringsplanen kjent for universitetsstyret fra tidligere, og egentlig bare en samling av tidligere vedtak.

Økonomidirektør Kjetil Hellang ved UiA
Økonomidirektør Kjetil Hellang ved UiA

— Slik jeg ser det er investeringsplanene et verktøy for å planlegge investeringer utover budsjettåret, beskriver Hellang og legger til.

— For UiA og flere andre universiteter har investeringer gjennom flere år vært en del av reguleringen av note 15 (der avsetningene i regnskapet synliggjøres. red. anm). Dersom dette fører til økte og bedre planlagte investeringer i campus, teknologi eller forsknings/undervisningsinfrastruktur, ser jeg på det som bedre enn at midlene står ubrukte, blir brukt uten planer eller må betales tilbake, skriver Hellang i en e-post til Khrono.

Departementet: — Bidrar til fornuftig pengebruk

Signe Bjotveit er politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet.

— Hva tenker departementet om at de ubrukte midlene fortsetter å øke?

— Målet vårt er at andelen ubrukte midler skal ned, men samtidig har pandemien trolig ført til noe lavere aktivitet i 2021. Vi har klare forventinger om at aktiviteten skal ta seg opp nå som samfunnet er åpnet igjen, svarer Bjotveit i e-post til Khrono.

Politisk rådgiver, Signe Bjotveit.
Politisk rådgiver, Signe Bjotveit.

— Generelt sett, er det heldig å «tvinge» universiteter og høgskoler til å lage investeringsplaner, «bare» for å slippe å betale tilbake midler til statskassen?

— Poenget er å ha et system som gjør at universiteter og høgskoler skal ha en realistisk og gjennomtenkt plan for hvordan de skal bruke pengene sine. Nå er det bare to mindre institusjoner som har avsetninger til andre formål som er over 5 prosent. Etter at vi har mottatt deres søknader om å overføre pengene til 2022 vil vi ta stilling til dette, svarer Bjotveit.

— Bidrar det nye reglementet til god økonomistyring? Altså hvorfor er det bedre at UH-sektoren har ubrukte midler i en investeringsplan, framfor i potten «andre formål»?

— Ja, dette er offentlige penger som skal brukes fornuftig og det bidrar kravet om investeringsplan til, mener Bjotveit.

Thøgersen: — Bør kunne ha finansiell robusthet

Øystein Thøgersen er rektor ved Norges handelshøyskole (NHH).

— Det er viktig for oss på NHH, og trolig for de fleste institusjoner i sektoren, at det er et visst, rimelig rom for overføringer. Det skaper finansiell robusthet overfor at både en rekke investeringer og kostnadene ved en del aktiviteter ikke påløper jevnt over tid, men skjer mer puljevis. Enkeltstående store bygg- og rehabiliteringsprosjekter, samt utsettelse av aktivitet som følge av pandemi, bør være gode grunner for å få overført midler av et rimelig omfang, skriver Thøgersen i en e-post til Khrono om de ubrukte midlene og det nye reglementet om maks 5 prosent til andre formål.

Øystein Thøgersen er rektorved Norges handelshøyskole (NHH).
Øystein Thøgersen er rektorved Norges handelshøyskole (NHH).

Avsetningene totalt sett for NHH var per 31. desember 2021 på 20 prosent. De økte med 14,4 millioner til drøyt 131 millioner i 2021.

Thøgersen legger til:

— Samtidig skal vi ha stor respekt for bevilgningene vi får fra felleskapet, og vi må akseptere at det settes grenser for tendenser til vedvarende økende overføringer over flere år. Fra mitt perspektiv på NHH finner jeg at de rammene vi nå står overfor med et tak på overføringene på 5 prosent av bevilgningen etter hensynstagen til investeringsplan, er noe vi greit kan håndtere.

Avsetninger ved universiteter og høgskoler per 31.12 2021, og sammenlignet med 2020.

Institusjon Vekst 2020-21 På bok pr. 31.12.2021 Prosent av bevilgning pr. 31.12.2021 Til investeringer 2021 Til investeringer 2020 Prosent til andre formål (31.12.2021)
Universitetet i Oslo18841859347010 %343 8143211414 %
Universitetet i Bergen97451426013 %54 843554362 %
NTNU15383986067111,72 %509 01004,79 %
UiT Norges arktiske universitet206933075378,50 %2290481704002,20 %
Universitetet i Stavanger63978205 03211 %167 255298852 %
Universitetet i Agder-8263128866-7,90 %91 751665022,30 %
NMBU-40282180146-12 %114 3331263754 %
Nord universitet1852220326413 %125 599390745 %
OsloMet5174533442612 %273 175215142 %
Universitetet i Sørøst-Norge6339525852012,20 %15229605 %
Høgskolen i Molde308879979334 %60 7854104713 %
Norges musikkhøgskole99805227017 %36 570190005 %
Norges Handelshøyskole1442111313220 %84 347170675 %
Norges idrettshøgskole9638119825 %7 63370752 %
Kunsthøgskolen i Oslo-1036023800-6 %12 81391673 %
Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo189589804 %004 %
Samisk Høgskole33592295522 %17 71005 %
Høgskulen i Volda1071210189924 %76 750503626 %
Høgskulen på Vestlandet6792740433618 %294 563782455 %
Høgskolen i Østfold2147913175717,10 %94 744267364,80 %
Høgskolen i Innlandet92417390414 %118 9987754 %
Totalt68265243593412 866 0371079801

Kilde: DBH/HKdir

Powered by Labrador CMS