Mener NTNU må sørge for bedre fordeling av pengene

— Vi må ta en diskusjon rundt den markedsmodellen vi har nå hvor hver enkelt enhet er sin egen bedrift med sine egne inntekter og utgifter, sier Aksel Tjora.

Som styremedlem ved NTNU har sosiologiprofessoren bladd gjennom mangt et saksdokument med budsjetter, rapporter, regnskap og kuttforslag. Nå mener han det er på tide å gjøre noe med det systemet han omtaler som en absurditet.

— Jeg tror vi må få en annen måte å tenke økonomi og deling på mellom enheter. Jeg synes det blir veldig rart at noen skal sitte og ruge på veldig mye penger mens andre sliter voldsomt.

Han påpeker også at dette ikke handler om å gjøre de forskjellige enhetene så like som mulig økonomisk, men spørsmålet om den langsiktige planleggingen ved NTNU.

— Hvis den økonomiske situasjonen fører til at et institutt plutselig må nedbemanne kan det bryte med de langsiktige planene. Det bør ikke være sånn at økonomien på de enkelte instituttene i dag avgjør hva NTNU skal undervise i om ti år. Så da må en kanskje bruke sentrale midler for å opprettholde stillinger instituttet selv ikke har råd til å betale for.

Spesielt viktig er dette i lys av NTNUs strategi «Ett NTNU» og samlingen av de fleste miljøene i Trondheim på Gløshaugen, mener han.

Økonomi

Tillitsvalgte frykter kutt vil føre til trøbbel for helsetjenestene

Noen må spare, andre ikke

Forskjellene mellom de forskjellige fakultetene blir tydelige når en ser på hva de har liggende av avsetninger ved utgangen av august 2023.

Av det som kommer fra bevilgninger over statsbudsjettet hadde Fakultet for ingeniørvitenskap over 114 millioner på konto ved utgangen av andre tertial, ifølge tall fra NTNU, over 17 ganger så mye som Fakultet for arkitektur og design.

Målt i kroner per årsverk troner Fakultet for økonomi øverst med over 116.000 kroner.

Det er hele 17 ganger så mye som Fakultet for naturvitenskap med sine snaue 36.000 kroner per årsverk, nesten fem ganger så mye som Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Ser en på hvorvidt og hvor mye fakultetene har brukt av avsetningene sine ved utgangen av august er også forskjellene store. I den ene enden har Fakultet for arkitektur og design brukt over 60 prosent av sine oppsparte midler. I den andre enden har Fakultet for naturvitenskap spart opp nesten 30 prosent mer enn de hadde ved årsskiftet.

Ifølge Universitetsavisa budsjetterer fire av universitetets åtte fakultet med underskudd og tæring på oppsparte midler i år. Unntakene er Fakultet for naturvitenskap, Fakultet for ingeniørvitenskap, Det humanistiske fakultet og Fakultet for økonomi.

Økonomi

Ønsker å slå sammen institutter for å spare penger

— Nå er det sånn at noen må innskrenke på alt mulig, mens andre ikke har det problemet. Jeg mener at vi som en stor institusjon bør tenke litt mer på hvordan vi ivaretar en litt mer stabil økonomi, og unngå økonomisk panikk.

Noe mener han må endres av Kunnskapsdepartementet, blant annet gjennom fordelingen mellom det som er rammefinansiert og det som er finansiert av produksjonen. I tillegg peker han på en stor grad av frihet innad på NTNU.

— For eksempel sitter rektor på en del av potten fra departementet gjennom strategiske midler som kan brukes til å kompensere økonomien nedover. Det blir litt slik som sosialdemokratiet var ment å fungere. At de som ikke har noe å leve for får litt ekstra fra det sosiale nivået, som i denne sammenheng vil bety toppledelsen. De som holder på å gå konkurs bør hjelpes på et vis.

Dette vil også kunne bedre arbeidsmiljøet, mener Tjora, og peker på at økonomisk trøbbel gjerne fører til både konflikter og sykdom.

— Spesielt instituttlederne sliter i slike sammenhenger. De sitter tett på fagmiljøet og skal samtidig forvalte kravene ovenfra. Det krysspresset er stort nok fra før av, om de ikke i tillegg skal sove dårlig fordi det er økonomiske problemer, sier Tjora.

NTNU

600 stillinger ved NTNU kan bli kuttet

Frykter studentkonflikt

De økonomiske skillelinjene gjør seg også gjeldende på studentnivå. For mens linjeforeningene på Gløshaugen har tjent seg rike på næringslivsdager og sponsorer er det en vesentlig mer edruelig holdning på Dragvoll.

— Det er så ekstreme forskjeller. Jeg tror det kan bli konfliktfylt når Dragvollstudentene kommer ned til Gløshaugen og ser at det er gratis øl og pizza dag inn og dag ut i de rike linjeforeningene, sier Tjora.

Han mener NTNU må ta ansvar for å få til en større økonomisk likestilling.

— Det er noe med hvor ulike økonomiske premisser som ligger til grunn når det gjelder studentenes muligheter til å ha det morsomt sammen, sier Tjora og påpeker at linjeforeningene lever sine egne uavhengige liv, på siden av NTNU-systemet.

— Markedet fungerer jo som markedet gjør. Vil det ikke uansett være enkelte foreninger som klarer å hente inn mer penger fra bedrifter enn andre?

— Dette er ikke noe vi kan overlate til markedet. Det kommer til å bli en smertefull relasjon mellom NTNU og de linjeforeningene som har mye penger, men det må NTNU tåle.

Tertialrapport

NTNU klarte ikke å bruke opp budsjettet

Vil gå gjennom fordelingen

NTNU-rektor Anne Borg sier at de av prinsipp ikke legger seg borti hvordan frivillige organisasjoner, som linjeforeningene, velger å organisere virksomheten sin. 

Når det gjelder økonomien til fakulteter og institutter er spørsmålet om fordeling en «naturlig del» av en gjennomgang som nå pågår.

— Bevilgningene til fakultetene er basert på NTNUs eksisterende rammefordelingsmodell for de midlene NTNU får tildelt over statsbudsjettet. Denne modellen reflekterer i hovedsak dagens finansieringsmodell fra departementet, sier Borg.

Hun forteller at de nå har satt ned et dimensjoneringsutvalg som skal se på kriterier for eventuell omprioritering av studieplasser, i tråd med Kunnskapsdepartementets forventning om at sektoren skal omprioritere innenfor egne rammer.

— Den nye finansieringsmodellen som ble fremlagt i forslaget til statsbudsjett fører til at NTNU nå vil gjennomgå egen rammefordelingsmodell, sier hun.

Endringslogg: Saken ble oppdatert 10.10.23 klokken 15.14 med avsetningstall per andre tertial 2023.