økonomistyring

21 statlige universiteter og høgskoler kan måtte betale penger tilbake til statskassa

Universiteter og høgskoler klarer ikke å bruke opp pengene de får fra staten og har 4,5 milliarder på bok. Nå lages det investeringsplaner for å slippe tilbakebetaling.

Rektor Anne Borg ved NTNU jobber med en investeringsplan for å unngå å måtte betale ubrukte midler tilbake til statskassen
Rektor Anne Borg ved NTNU jobber med en investeringsplan for å unngå å måtte betale ubrukte midler tilbake til statskassen
Publisert

Pandemien har gitt et økt underforbruk av penger på universiteter og høgskoler.

Utfordringene var store i 2020, da beholdningen av ubrukte midler vokste fra 2,4 til 3,4 milliarder kroner. I løpet av 2021 har imidlertid beløpet vokst ytterligere.

Fakta

Avsetninger - ubrukte midler

  • Tallene for ubrukte midler, eller avsetninger akkumulert, framkommer av det som heter note 15 i regnskapene til universiteter og høgskoler. Disse blir publisert i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD), både per tertial, men også årsregnskaper.
  • Nederst i note 15 er det laget en oversikt over avsetninger (midler som står ubrukt) til andre formål, avsetninger til investeringer og avsetninger totalt av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.
  • I dette tallet er alt inkludert, og Khrono får bekreftet fra departementet at det er disse tallene de vurderer når de ser på avsetningsnivået, og tallene Khrono presenterer i denne artikkelen har tatt utgangspunkt i departementets vurdering.
  • Endel av institusjonene har valgt å se kun på avsetningene av det man kaller allerede inntektsførte bevilgninger, kun del 1 av note 15, og dette er et lavere tall. Enkelt forklart peker institusjonene på at bevilgningen fra departementet kommer periodisert, og i andre tertial har man grunnet en feriemåned lavere lønnsutgifter. Dette er en skjevhet som vil nullstille seg gjennom tredje tertial, påpekes det.
  • For NTNUs del er forskjellen fra 888 millioner i avsetninger som er tallet styret har fått presentert, og til totaltallet som framkommer av regnskapet nederst i note 15 på 1,26 milliarder.
  • I en epost til Khrono opplyser Kunnskapsdepartementet: «Reglementet skiller mellom avsetninger til andre formål og avsetninger til investeringer. Det er ingen grense for hvor store avsetningene til investeringer kan være, men institusjonene må ha en styregodkjent investeringsplan som dokumentasjon for avsetninger til investeringer. Alle ubrukte bevilgninger fra KD som ikke er avsatt til investeringer, er avsetninger til andre formål. Tabellen nederst i note 15 skal summere alle ubrukte bevilgninger fra KD for den enkelte institusjon.»

Kilde: Styrepapirer, økonomiansvarlige ved utvalgte universiteter og høgskoler og Kunnskapsdepartementet

Per 31. august har de statlige universitetene og høgskolene totalt 4,5 milliarder på bok, viser tertialregnskapene til universiteter og høgskoler. Samtlige 21 ligger over den nye 5 prosent-grensen til departementet.

Denne regelen innebærer at de som har mer enn 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet igjen ved årsslutt, vel og merke avsatt til andre formål som det heter, kan måtte betale tilbake pengene til statskassa. Er derimot pengene avsatt til investeringer godkjent av styret slipper de å tilbakebetale.

Første gang regelen iverksettes er for regnskapsåret 2021.

Hadde 2. tertialregnskapet vært sluttregnskapet for 2021 hadde dette i teorien betydd at alle hadde måttet betale penger tilbake til statskassen. Regelen har blitt møtt med stor motstand i sektoren.

Må bruke millioner ekstra hver dag

Per 31. august hadde de 21 statlige universitetene og høgskolene over 2,6 milliarder kroner mer på bok til såkalte andre formål enn det departementet har sagt de kan ha.

— Det vil være krevende å effektuere andre tiltak av betydelig størrelse før årsskiftet, og det primære tiltaket for å få en kontrollert nedbygging av avsetningsnivået vil derfor være å etablere en felles investeringsplan og se hele NTNUs økonomi under ett for å få finansiert denne, skriver rektor Anne Borg i styrepapirene, som ble behandlet sist torsdag.

Samtlige styrer berører problematikken i sine oktobermøter som avholdes denne og forrige uke.

De ubrukte midlene er svært ujevnt fordelt. NTNU har per 31. august drøyt 890 millioner ekstra på bok, utover de lovlige 5 prosentene, og må merforbruke 7,3 millioner hver dag fram til nyttår for å unngå å måtte sende penger tilbake til staten.

For OsloMets del er tallet 410 millioner over 5 prosent-grensen og de må merforbruke 3,3 millioner hver dag.

Universitetet i Oslo ligger på 5,45 prosent i ubrukte midler og må «bare» kvitte seg med 27 millioner for å være a jour. Universitetet i Bergens prosentdel er 5,48 og deres overskytende ubrukte midler beløper seg til drøyt 18 millioner.

Tallene gjenspeiler seg også i driftsresultatene til universitetene. Sammenlagt hadde disse 21 universitetene og høgskolene et plussresultat for andre tertial i 2020 på 740 millioner kroner. I 2021 har dette vokst til 1,13 milliarder, og gjenspeiles jo nettopp i at ubrukte midler fortsetter å hope seg opp.

Flere forbehold

Men: Det er en rekke forbehold man må ta med. Normalt brukes det mer penger i tredje tertial og flere universiteter og høgskoler har iverksatt et arbeid med å få på plass en investeringsplan, og få denne styregodkjent før jul.

Penger avsatt til investering kan nemlig ikke bli inndratt. I tillegg skriver departementet i sitt reglement at institusjonene kan sende en særskilt forklaring til departementet som kan gjøre at de får dispensasjon for tilbakebetalingskravet.

Det er stor spennvidde i hvor mye penger de ulike universiteter og høgskoler har på bok målt i prosent.

Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo ligger lavest med henholdsvis 5,45 og 5,48 prosent av bevilgningen fra departementet som står som ubrukt. I den andre enden av skalaen finner vi Høgskolen i Molde og OsloMet. De har henholdsvis 23,1 og 20,1 prosent av sin bevilgningene stående ubrukt til såkalte andre formål.

En effekt av periodisering av bevilgning opp mot forbruk vil også gjøre at avsetningene blir redusert fram til 31. desember.

Store beløp ved NTNU

Også Norges Handelshøyskole (NHH) og NTNU ligger høyt med 19,3 prosent og 17,4 prosent. NTNU er landets største universitet og har også da det høyeste beløp på bok med 1,26 milliarder kroner.

Ved årets start hadde NTNU 709 millioner kroner på bok. I styrepapirene til oktobermøtet forrige uke heter det at risikoen er stor for at det blir ytterligere oppbygging av avsetninger ved NTNU i 2021.Vurderingen nå er at dette kan bli opp mot 300 millioner kroner som gir et nivå på de ubrukte bevilgningene på cirka 1000 millioner kroner (14 prosent) ved utgangen av 2021.

Det går fram av styrepapirene at NTNU jobber med å lage en helhetlig investeringsplan for NTNU, som de håper å få vedtatt i sitt desember-møte.

Knut Aspås er avdelingsdirektør for Avdeling for virksomhetsstyring ved NTNU.

Han forteller at de på NTNU i hele år har kartlagt investeringsbehov både sentralt og lokalt, og de har jobbet gjennom plan- og budsjettprosess for å få landet en helhetlig investeringsplan for NTNU.

Fakta

Avsetning til andre formål per 2. tertial, i prosent av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet

(Alle tall i prosent)

  • Samisk høgskole 25,3
  • Høgskolen i Molde 23,1
  • OsloMet 20,1
  • Norges handelshøyskole 19,3
  • Høgskolen i Østfold 17,5
  • NTNU 17,24
  • Høgskolen i Innlandet 16,9
  • Høgskolen i Volda 16,66
  • Universitetet i Sørøst-Norge 15,6
  • Nord universitet 13,8
  • Universitetet i Stavanger 9,95
  • Høgskolen på Vestlandet 9,7
  • Universitetet i Agder 9,38
  • NMBU 9,22
  • Kunsthøgskolen i Oslo 8,6
  • Norges idrettshøgskole 8
  • UiT Norges arktiske universitet 7,95
  • Norges musikkhøgskole 7,8
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 7,5
  • Universitetet i Bergen 5,48
  • Universitetet i Oslo 5,45

Kilde: Note 15, nederst, regnskap 2. tertial, DBH/NSD

Avdelingsdirektør Knut Aspås.
Avdelingsdirektør Knut Aspås.

— Vi hadde en runde i vår, og har faktisk frist i dag for runde to med innspill fra fakulteter, institutter og fellesadministrasjonen, sier Aspås til Khrono.

Han viser til at styret i forrige uke ble forelagt en orienteringssak om investeringsplanen, og at man tar sikte på at det fremmes en helhetlig investeringsplan for NTNU på styrets møte i desember.

— Vi har store investeringsbehov både i bygg og areal. Vi må dekke opp behov utløst av vekst både i ansatte og studenter, samt løse de utfordringene som campussamlings-prosjektet ikke løser. Det siste prosjektet kjøres jo i alle hovedsak gjennom Statsbygg, sier Aspås.

OsloMet: En halv milliard på bok

Line Haugen er økonomidirektør ved OsloMet. OsloMet er blant de universitetene med store avsetninger etter 2. tertial.

OsloMet skal ha styremøte denne uken, og der er investeringsplan et tema forteller Haugen.

I styrepapirene forklares underforbruket med: «Underforbruket på kostnader fordeler seg over hele virksomheten og kan forklares blant annet med 1) ubesatte stillinger, 2) mindreforbruk på kurs- og reiseaktivitet, 3) mindreforbruk på utstyrsanskaffelser og 4) forsinkelser i eiendomsprosjekter. Mye av dette kan knyttes til koronasituasjonen.»

— Vi har mange og store investeringsbehov som ligger foran oss blant annet koblet til campusprogrammet, forteller Haugen til Khrono.

Dette handler blant annet om endringene knyttet til flytting fra Kjeller og eventuelt andre endringer i campusutvikling dette vil innebære.

— Vi jobber med å ta frem en styregodkjent investeringsplan. Siste frist for å levere dette er når årsregnskapet og rapport skal leveres departementet 15. mars neste år, men vi satser på å fremme en investeringsplan til styret i desember, forteller Haugen.

Line Haugen er økonomidirektør ved OsloMet.
Line Haugen er økonomidirektør ved OsloMet.

— Vi har hørt at det har vært litt snakk i gangene på OsloMet at nå må vi bruke penger litt fort, er det gitt slike signaler ut i organisasjonen?

— Nei, det er jeg overhode ikke kjent med. Vi har store investeringsbehov som vi skal lage en god plan for å få vedtatt i tide, legger Haugen til.

Pandemien forklarer mye

Ved en rekke andre universiteter og høgskoler trekker man fram at pandemien både i fjor, men også i år har påvirket pengebruken.

— Koronapandemien medfører fremdeles effekt på aktiviteten i perioden, og ses i form av utsatt aktivitet og forsinket tiltredelser i nye stillinger, hovedsakelig rekrutteringsstillinger, reduserte løpende driftskostnader og forlengelser av prosjektperioder innenfor BOA-virksomheten, skriver rektor Klaus Mohn til sitt styre ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Han legger til at UiS opplever kapasitetsutfordringer med gjennomføring av vedtatt investeringsplan både internt og hos Statsbygg og med det forsinkelser i planlagte tiltak.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) heter det i sakspapirene at pandemien har gitt besparelser og utsatt aktivitet, som igjen har gitt lavere kostnader.

Ved HVL trekker de fram:

  • Vanskelig å rekruttere spesialkompetanse/førstekompetanse, samt at rekrutteringsprosessen for slike stillinger ofte er lengre og mer omfattende.
  • Ressurs-/kapasitetsutfordringer til å iverksette ytterligere aktivitet.
  • Utsatt aktivitet på byggeprosjekter
Powered by Labrador CMS