Tertialrapport

NTNU klarte ikke å bruke opp budsjettet

Mens flere fakulteter må kutte, leverer administrasjonen et såkalt mindreforbruk på 132 millioner kroner i andre tertial.

Bilde av Bjørn Haugstad sittende ved et konferansebord sammen med Anne Borg.
NTNU-direktør Bjørn Haugstad uttrykker bekymring for den økonomiske fremtiden, samtidig som universitetet sliter med å bruke opp budsjettet.
Publisert

Avsetningene ved landets største universitet fortsetter å krympe. Ved utgangen av august hadde NTNU slanket sparegrisen med 265 millioner kroner, skriver direktør Bjørn Haugstad i ledelseskommentarene som følger universitetets rapport for andre tertial.

Det til tross for at universitetet ikke greide å bruke så mye som de ønsket i mai, juni, juli og august.

Mindreforbruk på 143 millioner

For selv med et underskudd på 265 millioner kroner i perioden, endte NTNU totalt med et mindreforbruk på 143 millioner kroner mot planlagt budsjett for perioden. 

Ved fakultetene og museet var mindreforbruket på elleve millioner kroner, mens administrasjonen brukte 132 millioner kroner mindre enn planlagt.

Dette skjer samtidig som flere fakulteter har varslet store innstramminger i økonomien. Tre NTNU-fakulteter har tidligere sagt at de vurderer å slå sammen institutter for å spare penger, og beskjeden fra ett av dem er klar:

Uten ytterligere tiltak «vil vi komme opp i et økonomisk uføre allerede i 2025/2026».

Utfordrende navigasjon

I ledelseskommentarene til rapporten er det tydelig at disse bekymringene deles av direktør Haugstad, som skriver at NTNU fortsatt er bekymret for de økonomiske fremtidsutsiktene.

«Vi ser at det er utfordrende å navigere mellom stagnerende bevilgninger, krav om reduksjon av avsetninger, færre midlertidige ansatte (langsiktige bindinger av lønn), og forventninger til lønnsvekst» skriver han.

De dystre fremtidsutsiktene gjør at flere nå tar store grep, ifølge direktøren.

Flere av fakultetene, samt Vitenskapsmuseet, er «nå i ferd med å gjøre store grep for å redusere kostnader som innebærer gjennomgang av studieportefølje, optimalisering av driftskostnader og potensialet for ytterligere vekst i BOA (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, red. anm.) inntekter» skriver Haugstad.

Må ned 225 millioner

Selv om sparegrisen slankes, er det fremdeles mye å ta av før NTNU når departementets krav om maks fem prosent av årlig bevilgning. 

Per 2. tertial har NTNU 605 millioner på bok som ikke er knyttet til noen investeringsplan, noe som ifølge kommentarene tilsvarer åtte prosent av bevilgningene fra departementet.

Det betyr at universitetet må få ned avsetningene med ytterligere 225 millioner kroner før det når kravet.

I tillegg har universitetet 393 millioner som er knyttet opp mot en vedtatt investeringsplan, og som derfor ikke teller med i spørsmålet om inndragning av midler.

Powered by Labrador CMS