Har 3,6 mrd. på bok. Det er mindre enn tidligere år

Med virkning fra 1. januar 2022 ble det innført nytt regelverk for universiteter og høgskoler som innebærer at de ikke kan ha mer enn 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på bok til såkalte «andre formål».

(Se tabell nederst i saken).

Har de mer penger enn dette i ubrukte midler, må pengene enten legges inn i en styrevedtatt investeringsplan, eller de må betales tilbake til statskassen.

Brukte opp 700 millioner

Per 31.12 2021 hadde universitetene og høgskolene totalt drøyt 4,3 milliarder kroner på bok. I løpet av det siste året har de klart å bruke opp 700 millioner av disse og er nå nede på 3,6 milliarder kroner, viser årsregnskapene for 2022 som Khrono har gjennomgått.

Det er første gang på svært mange år at denne summen er redusert.

Det er pengene avsatt til investeringer som har fått bein å gå på.

Les også

Staten krever penger tilbake - slutt med penger på bok

5-prosentregelen gjelder bare bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Utdanningsinstitusjonene får også penger fra andre kilder, og også av disse er det ubrukte midler.

Én som er over 5 prosent

Både i 2022 og i 2023 ser det ut til at samtlige slipper å sende penger tilbake til staten.

Det er én utdanningsinstitusjon, Høgskolen i Molde, som har litt over det godkjente beløpet på bok. Den har 7 prosent i regnskapet til «andre formål», i kroner og øre drøyt 23,5 millioner kroner. Inkluderer man pengene avsatt til investeringer utgjør størrelsen på høgskolens avsetninger 36 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Direktør Øyvind Sørensen ved Høgskolen i Molde sier de har brukt mindre penger enn budsjettert i siste del av 2022, som gjør at avsetningene til «andre formål» havner litt over den tillatte grensen på 5 prosent.

— Dette vil vi sende departementet en forklaring på, sier han.

Høgskolen har 89 millioner kroner i ubrukte midler på investeringsplanen sin. Dette er investeringer i prosjekter som enten er påbegynt eller vedtatt skal komme. Blant annet er 20 millioner satt av til å innrede nye lokaler i Kristiansund, hvor høgskolen skal flytte inn høsten 2024.

Videre er det satt av 34 millioner kroner til nytt studenthus i Molde og 14 millioner til et pågående arbeid med å bygge om øvingsavdeling og sportslab i Molde.

— Vi har også satt av 14 millioner til campusplan i Molde, der vi ser på muligheten for å få et nytt bygg på campus i Molde. Utover dette har vi også ufinansierte campusprosjekter, som vi kan sette av penger til fra avsetningen på sju prosent, sier han.

Overgang til Statsbygg forklarer underskudd

De fleste utdanningsinstitusjonenes avsetninger til det som blir kalt andre formål ligger tett opp til 5 prosent, mens det er store variasjoner i hvor store beløp som er lagt inn i investeringsplanene.

Det er igjen Molde som er høyest, med total avsetning på 36 prosent. Blant de store har Universitetet i Bergen svært lite penger på bok, snaue 66 millioner kroner, og det utgjør bare 2 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Norges idrettshøgskole var per 31.12 2022 i en negativ situasjon. De hadde negative avsetninger på 8,5 millioner kroner, en sum som utgjør 4 prosent av deres bevilgning.

Direktør ved høgskolen, Unn-Hilde Grasmo-Wendler, peker på styreprotokoller fra 2022 når underskuddet i 2022 skal forklares.

I mars 2002 het det i styrepapirene at høgskolens kostnader vil øke betydelig fra 2022, først og fremst fordi eierskap og drift av NIHs bygg overføres til Statsbygg. Det medfører en husleie som er adskillig høyere enn hva høgskolen sparer som følge av at vedlikeholdsansvar for byggene som overføres.

— Det viktigste for NIH nå er å snu underskuddet og gjenvinne økonomisk stabilitet. Det er alltid en fordel å ha et lite «nøttelager». Det gir jo et handlingsrom, understreker Grasmo-Wendler overfor Khrono.

Les også fra 2017

Halvparten har for mye penger på bok

Kunnskapsdepartementet kommenterer situasjonen i sitt etatsstyringsbrev overfor Idrettshøgskolen på denne måten:

«Styret har uttrykt bekymring for NIHs strammere budsjett pga. den nye husleieordningen og at dette kommer til å påvirke høyskolens kjerneaktivitet negativt. I tillegg til høyskolens ambisjon og arbeid med å øke ekstern finansiering, er det også viktig at høyskolen planlegger langsiktig slik at det kan skapes et økonomisk handlingsrom for å kunne realisere høyskolens strategiske satsinger».

Fristen for innlevering av årsregnskap er nylig gått ut. Khrono har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet som trenger tid til å sette seg nærmere inn i resultatene før de kan kommentere tallene.