Debatt ● Per-Odd Eggen

Nei til å tenke nytt

Folkestad og Ryssevik er engstelige for å forandre norsk utdanning, skriver Per-Odd Eggen i sitt svar. — Jeg mener utviklingen av utdanning på alle nivåer går alt for sakte og ønsker grunnleggende endringer velkommen.

Slutt for eksamen? Vi har et utdanningssystem der alle må velge likt for å få karakterene de trenger for å kvalifisere seg videre, skriver kronikkforfatteren. — Får vi en skole med mer autonomi, ja da vil de tradisjonelle eksamenene bli avleggs, og det er på tide!
Per-Odd Eggen
Leder av Skolelaboratoriet ved NTNU Per-Odd Eggen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Takk til Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik for innlegget der de mener jeg tar feil og de selv og Oddmund Hoel har rett. 

De har forstått meg riktig, og vi er nok svært uenige om hvordan norsk utdanning bør utvikles. I likhet med de to har jeg lang erfaring som lektor i skolen, jeg har sensurert og vært med og laget landsdekkende eksamener og flere læreplaner, hele tiden uten å ha tenkt godt nok gjennom hva jeg holdt på med.

Læreplaner og eksamener lages med utgangspunkt i fag, og tar i altfor liten grad hensyn til det som burde være overordnet, og som er godt og tydelig formulert i formålsparagrafen i opplæringsloven. Jeg mener utviklingen av utdanning på alle nivåer går alt for sakte og ønsker grunnleggende endringer velkommen! Elevene og skolene i videregående opplæring får for eksempel i liten grad gjøre egne valg i fagene, og spesielt i eksamenssituasjonene. I stedet har læreplangruppene og oppgavenemndene gjort valgene for dem.

Vi har et utdanningssystem der alle må velge likt for å få karakterene de trenger for å kvalifisere seg videre. I tillegg er det best å skjule det man ikke kan og være kreativ bare innenfor strengt normerte rammer. Skriftlig sentralgitt eksamen tester i stor grad hva elevene ikke kan, under dekke av at de skal få vise hva de kan. 

Men Folkestad og Ryssevik er engstelige for endringer: «Dersom ei slik individualisering blir ført langt nok, vil truleg nasjonale eksamenar bryte saman», skriver de. Og der er vi enige. Får vi en skole med mer autonomi både for skoleeiere, lærere og elever, ja da vil de tradisjonelle eksamenene bli avleggs, og det er på tide! Dagens ordning fungerer på mange måter på tvers av opplæringsloven, men jeg er trygg på at det finnes bedre alternativer.

Lærerutdanningen må gjerne gå foran i å tenke nytt om både utdanning og vurdering. Lærerstudentene blir fortsatt rangert på en seksdelt karakterskala, også på masteroppgaven. NTNU tar seg ikke engang bryet med en samtale mellom lektorkandidaten og sensor om oppgaven. Så til og med på det høyeste nivået i norsk lærerutdanning bruker vi en subjektiv vurdering av en skriftlig innlevering som grunnlag for rangering. Det som vurderes er et innlevert produkt, og i liten grad prosessen og læringsutbyttet. 

Jeg ønsker at barn og unge skal undervises med helt andre verdier som grunnlag.

Per-Odd Eggen

Dette må gi fremtidens lærere inntrykk av at rangering er det riktige og viktige, at man belønnes for å ha skrevet de rette ordene og trekkes for feil man har gjort. Jeg ønsker at barn og unge skal undervises med helt andre verdier som grunnlag. «Disiplinbasert masterutdanning pluss praktisk-pedagogisk utdanning er det fagleg beste alternativet for undervisning i dei studieførebuande programma i vidaregåande» skriver Folkestad og Ryssevik — som om lærerutdanningen var i mål når det gjelder form og innhold.

Det tredje punktet der vi skiller lag, er synet på opptaksprøver. De to innleggsforfatterne hevder at «Karakterar har sine svake sider, men dei alternativa som har vore framme i debatten, har endå fleire manglar.» Jeg vil oppfordre de som deler det synet til å ta kontakt med for eksempel politihøgskolen i Norge eller lærerutdanningen i Finland og spørre hvorfor de fortsatt, etter å ha prøvd det ut i svært mange år, tar seg bryet med intervju og opptaksprøver når de kunne nøyd seg med å rangere etter poengsummen på vitnemålet.

per-odd eggen opptaksmeldingen opptak ntnu meninger lærerutdanning karakterer debatt videregående skole
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS