Nedleggelse av kuratorstudiet ved UiB vil være et faglig tap for kunstfeltet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«KMD utdanner fremtidens kunstnere, designere, kuratorer, utøvende musikere, komponister, musikkterapeuter, musikkvitere og pedagoger.» Dette står i strategien til Fakultetet for kunst, musikk og design (KMD) ved UiB som ble vedtatt i 2023. Listen er ikke alfabetisk, ei heller inndelt etter institutter, så antagelsen må være at dette er en liste i prioritert rekkefølge. 

Med den foreslåtte nedleggelsen av masterprogrammet i Kuratorpraksis tar ikke KMD ansvar for lovnaden de selv fremsetter i sin strategiplan som skal gjelde fram til 2027 om å utdanne «kandidater med fremtidsrettet kompetanse som utfordrer i et mangfoldig praksisfelt og variert arbeidsliv.»

MA Kuratorpraksis har siden opprettelsen av KMD i 2017 vært et viktig studieprogram for norsk samtidskunstfelt. Programmet har en imponerende rekke fagfolk som alumner — blant dem ledende aktører innen store internasjonale kunstmønstringer som documenta og Veneziabiennalen og direktører for flere kunstinstitusjoner i Norge. Programmet har utdannet kuratorer som samarbeider med kunstnere om å formidle samtidens kunst til et bredt publikum på vegne av kunsthaller og museer, kunstsentre og i rammen av kunst i offentlige rom-satsinger. 

MA Kuratorpraksis er et arbeidslivsrelevant studieprogram og å fjerne dette studieprogrammet vil være et faglig tap for kunstfeltet i Norge. Det finnes ikke andre utdanningsprogram for kuratorpraksis i landet.

Debatt ● Selmer-Eide, Hafskjold og Vikesdal

Vi trenger de små utdanningene

Kuratorpraksis er i sitt vesen tverrfaglig. MA Kuratorpraksis har i sin tiårige historie utdannet kuratorer med utdanningsbakgrunn fra arkitektur, filosofi, fred- og konfliktstudier, kommunikasjonsstudier, journalistikk og kulturledelse, i tillegg til kunsthistorie og kunst. Siden sin spede begynnelse som et etterutdanningsprogram på Kunsthøgskolen i Bergen med oppstart i 2004, har det utviklet seg til å bli et sterkt studium innenfor rammen av et breddeuniversitet.

Åsil Bøthun, fungerende dekan ved fakultetet, sier til Kunstkritikk 12. september i år at fakultetet har «foreslått å vurdere om programmet kunne innpasses som en studieretning under masterutdanningen i billedkunst.» Dette forslaget vil føre til en ensretting av studentmassen på en radikal måte. I et slikt scenario vil det ikke lenger være mulig å rekrutteres som kurator til verken kunstinstitusjoner eller ph.d.-program med annen bakgrunn enn som kunstner. MA i kunstprogrammet ved KMD har vært eksplisitte i sine opptak om krav om at man må ha en bachelorgrad i kunst for å kunne søke til MA i kunst.

Debatt ● Marianne Skjulhaug

Kunst og kultur utelatt fra alle perspektiv­meldinger

I det seneste har det vært en debatt om museumsledelse og museumsledere i Norge, der deler av det faglige debattspekteret har etterspurt flere kunsthistorikere i museumsdirektørstolene. Å forvente at alle museumslederstillinger skal befolkes av kunsthistorikere er naivt. Å forvente at museumsledere er kuratorer er derimot ikke så urimelig. Dette er fagfolk hvis spesialkompetanse er samarbeid og å formidle kunst til publikum. 

MA Kuratorpraksis er et utdanningsprogram som sikrer at kunstfeltet i Norge ikke blir et ekkokammer.

I Kunstkritikk-artikkelen forskutterer fungerende dekan Åsil Bøthun hva UiB sin forståelse av hva et breddeuniversitet er når hun «gjør oppmerksom på at småfagssatsningen til universitetet ligger på bachelornivå, mens kuratorprogrammet er en master.» 

UiB sitt styre sier i sin innledende tenkning om hvordan man skal sikre finansieringen av småfag i styremøte samme dag: «Bakgrunnen er UiBs strategi som vektlegger at universitetets store bredde av fagdisipliner med vekt på «småfagene» skal videreutvikles. Med rammebetingelser som i økende grad vektlegger studiepoengproduksjon, er utsiktene for denne type fag dårlige i årene som kommer. Samtidig har disse fagene stor verdi både for UiBs posisjon som et klassisk breddeuniversitet og for samfunnet for øvrig.» (Sak 60/24, 12. september 2024)

Det er ikke noe i UiB sine styrevedtak som konkluder at småfagsordningen «ligger på bachelornivå». Inntektsfordelingsutvalget som har sett nærmere på det nye finansieringssystemet til UiB legger derimot vekt på at studieprogresjon fra bachelorgrad, via mastergrad, til ph.d.-nivå skal sikres. Utvalget skriver: «Småfag defineres utfra studieprogram, nærmere bestemt vil et slikt fag tilby bachelorgrad i faget, samt en klar vei for å ta mastergrad og doktorgrad — samtidig drives faget i hovedsak av et faglig kollegium på maksimum fire førstestillinger.» (Sak 29/24, 2. mai 2024) 

universitetet i bergen

Ny ordning som skal sikre småfagene på dagsorden

De som kjenner feltet vet at kuratorrollen ikke bare kan fylles av kunstnere, den må være åpen for andre erfarings- og kunnskapsgrunnlag. MA Kuratorpraksis er dermed et studieprogram som rekrutterer fra en rekke bachelorprogram, og fører til mangfold både i kunstfeltet og for ph.d.-program.

Videre skriver Inntektsfordelings­utvalget: «Forpliktelsen som utløses er at faget skal ha ressurser til å undervise på alle nivå, konkretisert ved en bemanningsnorm på tre ansatte.» (Sak 29/24, 2. mai 2024) 

At fakultetet ikke jobber aktivt for å inkludere MA Kuratorpraksis i en småfagsordning, men legger ansvaret for å videreføre studiet på et underfinansiert og overarbeidet Kunstakademiet — Institutt for samtidskunst, oppleves som aktiv motarbeidelse.

Dersom KMD hadde tatt sin egen strategi, instituttets virksomhetsplan og UiB sin bekymring for at småfagene er i en særlig presset situasjon på alvor ville de snarere styrket kuratorpraksis som fagfelt.

Debatt ● Theodor Barth

Kunstutdanning og demokrati

Med en nødvendig økning fra én til tre førstestillinger i Kuratorpraksis ville denne faggruppen kunne tilby emner i kuratorpraksis, utstillingshistorie og annen relevant praksistrening til kunststudenter på bachelornivå. Faggruppen kunne sikre et helt fagfelt ved å videreutvikle MA Kuratorpraksis med sitt brede tilfang av studenter, høye studiekvalitet og dokumenterte arbeidslivsrelevans, og sikre at studiets alumner kan velge om de går ut i kunstfeltet eller fortsetter inn i forskerstillinger ved KMD sitt eget ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid.

At fakultetet ikke ser dette som en løsning og støtter instituttet er en direkte undergraving av fagfeltet og MA Kuratorpraksis, og en motarbeidelse av instituttets virksomhetsplan. Det vitner om et fakultet som, med den foreslåtte nedleggelsen av masterprogrammet i kuratorpraksis, ikke lenger treffer beslutninger på et faglig og strategisk grunnlag.