Ny ordning som skal sikre småfagene på dagsorden

I 2022 sto det tilhørere langs veggene da fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB) skulle behandle sak om den faglige bemanningsplanen. Forslaget var opprinnelig at teatervitenskap skulle miste to av tre stillinger, noe som ifølge professor Keld Hyldig ville bety at det ikke lenger ville være mulig å tilby undervisning i faget.

— Med kun en stilling igjen, er dette i realiteten en nedlegging av faget, sa han.

Det endte med at teatervitenskap mistet en stilling. 

Også andre fag, særlig ved Det humanistiske fakultetet, er små. Når universitetsstyret nå skal behandle saken om inntektsfordeling ved UiB, innebærer den et forslag om en ordning som skal sikre småfagene — i hvert fall til en viss grad.

I innstillingen fra inntektsfordelingsutvalget heter det blant annet at småfagene ved UiB har liten mulighet til å finansiere seg utelukkende gjennom studiepoengproduksjon. 

«Fagene har likevel stor fellesverdi både for samfunnet og for UiBs posisjon som et klassisk breddeuniversitet», heter det.

Problemet er at med et system som har gitt uttelling for studiepoengproduksjon, har småfagene kommet dårlig ut. Khrono skrev nylig at instituttledere ved norske universitet frykter at flere små språkfag kommer til å forsvinne.

Universitetsstyremøtet i Bergen starter klokken 10 torsdag 2.mai og du ser det direkte her.

Alle skal ha tre

— Ved noen universitet går man gjennom og ser på hvilke studieprogram som har mindre enn tjue studenter. Ved UiB vil det nå innføres en ordning som gjør det lettere for småfag å overleve, sier Kjell Erik Lommerud.

Lommerud er professor i økonomi og har ledet inntektsfordelingsutvalget. 

— Kort fortalt innebærer dette en del av kostnadene ved å drive et småfag dekkes av UiB sentralt, men bare en andel – og for å få utbetalt slik støtte må faget møte en bemanningsnorm på tre førstestillinger.

Et lite fag er definert som et fag med maks fire stillinger og undervisningstilbud fra lavere grad til doktorgrad. Mange av de små fagene møter allerede i utgangspunktet bemanningsnormen, men for noen få fag vil det være aktuelt å oppbemanne.

Fagene sikres likevel ikke til evig tid. I forslaget ligger det inne at dersom et fakultet ikke lenger tilbyr undervisning i et lite fag eller bemanningen faller under normen, får man ikke lenger småfagstøtte. Og muligheten til å beslutte om et fag skal legges ned, vil fremdeles også ligge på fakultetsnivå.

fremmedspråk

Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år

Vil gjøre det lettere å samarbeide

Utvalget foreslår også tiltak for å få på plass flere tverrfakultære programmer. Dette er noe både UiB og andre utdanningsinstitusjoner tidvis har prøvd, med varierende hell.

— Problemet har vært finansieringen. Disse programmene har ofte vært satt sammen av allerede eksisterende kurs. Man trenger noen stillinger som er dedikerte til programmet for å gi undervisningen sammenheng og profil, sier Lommerud.

Forslaget fra utvalget er at, etter avtale med involverte fakulteter og institutter, kan et tverrfakultært program beholde alle de inntektene studiepoengproduksjonen generer, uten krav om å bidra til felleskostnadene ved universitetet. Det vil ikke være snakk om veldig mye penger, men kan være nok til to til fire stillinger, heter det i innstillingen. 

— Men det vil ikke være en rettighet å opprette slike program, men noe man må avtale med ledelsen om.

Debatt ● Kjell Erik Lommerud

«Bredden» og pengene

Fem hovedendringer

Bakgrunnen for saken som nå skal styrebehandles ved UiB er at det nye finansieringssystemet for universitet og høgskoler trer i kraft fra 2025. Det er fem hovedendringer:

1) Uttelling basert på studiepoengproduksjon og avlagt doktorgrad i en åpen budsjettramme blir videreført.

2) Indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter fra Forskningsrådet og regionale forskingsfond, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert blir avviklet. 

3) Tallet på finansieringskategorier for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng blir redusert fra seks til tre. Medisin, odontologi og veterinærmedisin vil ha en særskilt høy sats. 

4) Nye midler til studieplassendringer blir tildelte i basert på en standardsats slik det er gjort de siste årene, likevel med en særskilt høy sats for medisin mv

5) Indikatoren for uteksaminerte kandidater blir erstattet av en indikator for fullføring av studieprogram på normert tid. 

I sakspapirene kommer det fram at utvalget Lommerud har ledet foreslår at UiB legger seg tett opp til den statlige ordningen.

— På utdanningssiden er de statlige endringene preget av at det blir færre finansieringskategorier og at gradsbelønningen forsvinner. Samtidig justeres basis slik at alle institusjonene har den samme økonomien i utgangsåret. Forslaget er å gjøre det samme internt ved UiB. Psykologi og kunstfagene får mye lavere satser, men blir i utgangspunktet kompensert med økt basis. Framover derimot er det mye mindre lønnsomt å øke kapasiteten i disse fagene. Andre fag får høyere sats, som mat.nat, HF og SV, men der justeres basis ned slik at nivået på budsjettet holdes uforandret. Hvis disse fagene øker studenttallet, tjener de mer enn før, men hvis studenttallet går ned, er høg sats en ulempe, forklarer Lommerud.

2024

Mange endringer på gang i kunnskapssektoren i 2024

Vil belønne forskning

Det den nye statlige ordningen ikke har i seg, er incentiv for forskning. Men dette vil UiB gjerne ha. De tidligere statlige insentivmidlene for forskning utgjør omtrent 25o millioner kroner. Lommerud sier at utvalget foreslår at rundt en tredjedel av dette brukes til en ny nedskalert ordning for UiB-interne forskningsinsentiver. Resten går som basis til fakultetene. 

Forslaget er at det er uttelling innen ERC, noen andre EU-ordninger og de norske SFF- og SFI-ordningene som skal gi penger.

— Hvorfor vil dere ikke belønne for eksempel fripro-tildelinger fra Forskningsrådet?

— Vi er et utvalg med ti medlemmer, og vi har tenkt at det kunne virke litt tilfeldig om vi på helt fritt grunnlag syntes veldig mye om hva som skal være med eller ikke. Vi har derfor valgt å følge rangeringen og vektleggingen av prosjekttyper som ligger i den eksisterende Toppfinansieringsordningen ved UiB, som er vedtatt av universitetsstyret. Hvis universitetsstyret ønsker å endre på dette, står det dem fritt. Personlig synes jeg, i økonomisk vanskelige tider, at det er viktig at ganske mye av disse pengene brukes som basis til fakultetene, sier Lommerud.

statsbudsjettet 2024

Universiteter og høgskoler venter spent på pakken for finansiering

Dette skal de drøfte

Styret skal også blant annet velge ny institusjonsansvarlig for skikkethet, få en oversikt over tallene på midlertidig ansatte og behandle årsrapport for helse, miljø og sikkerhet.

S 27/24 V-sak Godkjenning av innkalling og saksliste
S 28/24 V-sak Godkjenning av protokoll fra møte i universitetsstyret 7.3.2024
S 29/24 V-sak Inntektsfordeling ved Universitetet i Bergen
S 30/24 O-sak Økonomirapport per 1. kvartal 2024
S 31/24 V-sak Foreløpige rammer for budsjett 2025
S 32/24 V-sak Tiltaksplan for anskaffelser 2024
S 33/24 V-sak Reviderte kvalitetssystemer for utdanning og for ph.d.-utdanning
S 34/24 V-sak Revisjon av opptaksforskrifta
S 35/24 O-sak Midlertidige ansettelser ved Universitetet i Bergen — status
S 36/24 V-sak Beredskapsorganisering ved Universitetet i Bergen
S 37/24 O-sak Årsrapport 2023 — Helse, miljø og sikkerhet
S 38/24 V-sak Oppnevning av nytt styre for Holbergprisen for perioden1.7.2024-30.6.2028og justering av mandat for Holbergstyret
S 39/24 V-sak Oppnevning av institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering
S 40/24 O-sak Orienteringssaker
S 41/24 O-sak Fullmaktssaker
S 42/24 O-sak Universitetsledelsen informerer
Eventuelt