Debatt ● Marianne Skjulhaug

Kunst og kultur utelatt fra alle perspektiv­meldinger

En urovekkende fellesnevner blant nye offentlige meldinger er at kunst og kultur ikke tas seriøst med i betraktningen. Vi bør heller se til Bogotá, Lviv og Stockholm og utvide politikken, skriver Kunsthøgskolens rektor.

Portrett av Marianne Skjulhaug
Marianne Skjulhaug, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo
Marianne Skjulhaug
Rektor Marianne Skjulhaug
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Aktualisert av krise, krig og klimaendringer føres det diskusjoner om hvilke behov samfunnet har fremover og hvilke prioriteringer som må gjøres. For kunstfeltet er det ikke særlig oppløftende at den nå godt kjente Utsynsmeldingen ignorerer eller forglemmer våre utdanninger. 

Verre er det at Utsynsmeldingen ikke er enestående. En rekke, definerende, offentlige meldinger og rapporter om norsk samfunnsutvikling følger opp med samme innhold. 

Jeg oppfordrer til at disse nå forstås i sammenheng og at konsekvensene diskuteres grundig, særlig i utdanningssektoren. Spørsmålet er om meldingene er gode nok for å stake ut veien videre. Jeg spør fordi en urovekkende fellesnevner er at kunst og kultur ikke tas seriøst med i betraktningen:

  • Utsynsmeldingen som skal forutse kompetansebehov fremover, med mål om å bidra til høy sysselsetting og til å dekke de viktigste behovene for arbeids- og samfunnslivet; kunst er ikke nevnt.
  • NAVs omverdensanalyse 2023—2035 som beskriver en forventet utvikling av arbeidsmarkedet i de neste ti årene; kunst er ikke nevnt.
  • Rapporten om norsk totalberedskap «Nå er det alvor» som skal sikre at vi er godt rustet for krise og krig; kunst er ikke nevnt.
  • Så til slutt, den aller viktigste, Perspektivmeldingen 2024, som skal se langt og gi innsikt i hvordan Norge kan utvikle seg fremover. Perspektivmeldingen danner grunnlaget for politikkutformingen; kunst er ikke nevnt.

Hvorfor er det slik? Jeg ser at kunstfeltet ikke er representert i de ulike utvalgene som står bak rapportene, det forklarer ganske sikkert delvis hvorfor kunstperspektivet faller ut. Det er imidlertid ikke godt nok. For mye står på spill. Konsekvensene kan bli et samfunn der ikke bare kunst og kultur forvitrer, men at det som gir oss livslyst og følelse av samhørighet svekkes. Vil vi dit?

Kunsten er ikke en utgiftspost, sløseri eller hygge som bare kan tas frem når overskuddet er der. Kunst er, som flere tar til orde for, et superlim i samfunnet, og kan og må være med på å løfte oss ut av de vanførene vi står i.

Konsekvensene kan bli et samfunn der ikke bare kunst og kultur forvitrer, men at det som gir oss livslyst og følelse av samhørighet svekkes. Vil vi dit?

Marianne Skjulhaug

For at utviklingen i verden og i Norge skal være bærekraftig, må viljen til endring og fellesskap styrkes. Kunsten viser stadig denne evnen, derfor går muligheter tapt om ikke kunstnere utdannes og etterspørres når det grønne skiftet skal gjennomføres, når demokratiet skal styrkes, når kunstig intelligens skal utvikles og reguleres eller når naturtap skal stoppes.

For å bli klokere kan du lese flere EU-rapporter, om kunst og de kreative næringene, følge forskningen til Geminisenteret Helsa fra NTNU, om hvordan arkitektur kan være forebyggende. Eller undersøke nærmere den medisinske effekten demenskorene har. Eller tenke tilbake på hvordan det baltiske folket brukte sang i frigjøringskampen. Kunnskap om kunstens samfunnsverdi er godt dokumentert.

Likevel stilles det stadig spørsmål ved (nytte) verdien til kunsten, og akkurat nå i alvorlige krisetider kan det virke som om politikere og makthavere i mindre grad enn tidligere forstår hvilken samfunnsbyggende kraft og hvilke muligheter som ligger i kunstens tilnærminger og metoder.

Kunst er pådriver til endring. Bogotà, den største byen i Colombia lå i total krise for noen tiår tilbake og ble regnet for å være en av de farligste byene i verden. Med massiv kriminalitet, korrupsjon og offentlig fattigdom kunne det virke nesten umulig å snu utviklingen. Men det skjedde. 

Det kan virke som om politikere og makthavere i mindre grad enn tidligere forstår hvilken samfunnsbyggende kraft og hvilke muligheter som ligger i kunstens tilnærminger og metoder.

Marianne Skjulhaug

Med en dristig borgermester som tok i bruk ukonvensjonelle metoder hentet fra kunsten, startet den spektakulære snuoperasjonen, seinere fulgt opp av en borgermester som kunne styrke fellesskapet gjennom satsing på kollektivtransport og offentlige byrom. Bogotá har klatret seg inn på rankinglistene over attraktive byer i verden, siden den tidligere universitetsrektoren startet en kursendring på midten av nittitallet med kunst som verktøy.

Kunst er beredskap. Ukraina er i krig. På forsommeren fikk Kunsthøgskolen i Oslo besøk av rektoren fra søsterskolen i Lviv. Han kunne fortelle hvordan de bidro til rehabilitering av skadde og traumatiserte soldater, med kunst som verktøy. De kunne vise til svært gode resultater der det kreative og kunstneriske stod i sentrum for et tverrfaglig, tett samarbeid med helsemyndighetene.

Kunst gir allmenndannelse og styrker demokratiet. Rektor Lars Strannegård ved Handelshögskolan i Stockholm er overbevist om at med kunst integrert i utdanningen vil økonomistudentene være bedre rustet til å gjøre sine samfunnsoppgaver. Han mener at Handelshögskolan i Stockholm, som i stor grad utdanner folk som vil havne i stillinger hvor de vil ha myndighet til å bestemme over andre, har et ekstra ansvar for å gi sine studenter flere perspektiver. I sin tid som rektor har han innarbeidet kunst og kultur i hverdagen til økonomistudentene.

Håpet fra mitt ståsted, er at perspektivet til rektor Strannegård siver inn i maktens korridorer. Begynn med å se til Bogotá, Lviv og Stockholm, revider rapportene og meldingene, utvid politikken! Ta med kunstfeltet i langt flere sammenhenger fordi det er nødvendig! For å få til en bærekraftig fremtid, må også kunstnere utdannes og kunsten inkluderes.

meninger debatt kultur kunst kunstfag kunsthøgskolen i oslo utsynsmelding marianne skjulhaug perspektivmelding
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS