Helene Sæle tar et årsstudium i tegnspråk ved OsloMet. Foto: Mats Arnesen

Forelesning ble avlyst da døve studenter ble ekskludert

Tegnspråk. En tegnspråktolk bestilt til en forelesning for to døve studenter måtte avlyses i siste liten. — Det viser hvor prekær situasjonen er, sier døv student.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Studentene informerte meg dagen før at tolketjenesten hadde trukket seg fra oppdraget. Da måtte jeg faktisk spørre om det virkelig var tolketjenesten selv som hadde avlyst, sier professor Arnfinn Muruvik Vonen ved OsloMet.

Han underviser i emnet SPPT1020 - grunnleggende tegnspråkteori, et emne både studenter i årsstudium i tegnspråk og bachelorstudenter i tegnspråk og tolkning ved OsloMet, tar. Onsdag skulle Vonen etter planen ha en forelesning om fonetikk og fonologi.

En av studentene som tar emnet er Helene Sæle. Hun er døv og er en av to studenter som trenger tegnspråktolk i undervisningen. Det bestiller studentene selv fra tolketjenesten til Nav.

— Tolketjenesten skrev i SMS til meg at de måtte flytte tolkene til et «høyt prioritert oppdrag». Noe mer kan de ikke si på grunn av taushetsplikt.

Les også: Ta tegnspråk på alvor

— Skjer hele tiden

Sæle er ungdomskonsulent i Norges Døveforbunds Ungdom. Hun mener avbestillingen er en del av et større problem.

— Jeg forstår at for eksempel liv og helse er viktigere enn en forelesning, og vil ikke at den andre parten skal stå uten tolk. Men det viser hvor prekær situasjonen er når de ikke har nok tolker til slike oppdrag uten å ta fra andre oppdrag, sier Sæle.

Avlysning av tolker skjer hele tiden. Som døv er jeg vant til dette, men det skal jo ikke være sånn.

Helene Sæle

Professor Vonen mener avbestillingen var veldig skuffende. Etter å ha drøftet problemstillingen med en kollega, bestemte han seg for å avlyse forelesningen for samtlige 60 studenter.

— Disse to studentene ble ekskludert fra forelesningen, helt uten skyld. Å skulle gjennomføre forelesningen uten tolk, ville vært feil, sier Vonen.

Beskjeden kom overraskende på Sæle, som først mente at Vonen overdrev.

— Avlysning av tolker skjer hele tiden. Som døv er jeg vant til dette, men det skal jo ikke være sånn. Tegnspråktolker er min nøkkel til å delta i det som skjer, om det er familieselskap, utdanning eller valgsendinger på TV. Dersom alle forelesere hadde gjort som Vonen, og avlyst forelesninger hver gang en døv student ikke fikk tolk, hadde det kanskje skjedd en systemendring kjappere.

Les også: 10 nye studieplasser i tegnspråk til OsloMet

Nav: — Beklager

Khrono har vært i kontakt med tolketjenesten i Nav Oslo og Akershus. De beklager avlysningen og forklarer at det beror på en misforståelse.

— Når undervisningen går på tale, skal undervisningen være tegnspråktolket. På akkurat denne forelesningen foregikk deler av undervisningen på tegnspråk. Det var altså også behov for tolk for stemmetolkning, slik at de hørende blant studentene fikk med seg undervisningen. På grunn av sykdom, måtte vi dessverre omprioritere tolker. På denne forelesningen var det behov for både stemmetolk og tegnspråktolk, men vi trodde hele forelesningen var på tegnspråk og vi omprioriterte den tilgjengelige tegnspråktolken. Det viste seg at undervisningen skulle vært tegnspråktolket. Dette beklager vi, skriver Bente Kaldheim, avdelingsdirektør i Nav Hjelpemiddelsentral Oslo, i en e-post.

Les også: Nav diskriminerer doktorgrads-kandidater og samfunnet taper

Student Helene Sæle forteller at hun har opplevd et dårligere tilbud fra tolketjenestne denne høsten. Foto: Mats Arnesen

Mener Nav må ta grep

Sæle mener tolketjenesten har endret seg denne høsten. Hun opplever at tolker blir byttet og flyttet på kort varsel for å prioritere viktigere oppdrag. Hun mener nye arbeidstidsbestemmelser hos Nav kan være årsaken.

— Disse setter tydelige rammer for hvor mye hver tolk kan jobbe, og regulerer særlig det som skjer utenfor ordinær arbeidstid. Nav avviste å ansette flere faste tolker for å dekke inn. De var tidlig ute og mente at arbeidstidsbestemmelsene ikke skulle påvirke tolkedekningen, men heller «forbedre» den. Dette er jo et regnestykke som ikke går opp. For meg signaliserer det som skjer i høst at tolketjenesten begynner å merke dette.

Avdelingsdirektør Kaldheim i Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus forklarer at det er 46 ansatte tolker og tilgang til cirka 210 frilanstolker - et antall som har vært « ganske stabilt de siste årene».

— Tolketjenesten prioriterer å dekke tolking i arbeid og utdanning, behov for legehjelp og oppdrag i forbindelse med barnevern. Dekningsgraden på akuttolking på legevakt og sykehus ligger på mellom 99 til 100 prosent, og i august hadde tolketjenesten en generell dekningsgrad på 89 prosent, skriver Kaldheim.

Hun bekrefter at det har vært en svak nedgang i antall dekkede oppdrag i august og september, samtidig som det har vært en oppgang i antall oppdrag i september.

— NAV bestreber seg på å dekke brukernes behov, og følger situasjonen nøye. Av den grunn er vi ikke fornøyd når ikke alle bestilte tolkeoppdrag kan dekkes, skriver Kaldheim.

Les også: Doktorgrads-kandidater som ikke blir ferdig i tide nektes dagpenger

Fem prinsipper

Fakta

Døve studenters rettigheter

Døve og hørselhemmede studenter har flere rettigheter enn andre studenter.

Rettighetene er regulert i blant annet universitets- og høgskoleloven, likestilling- og diskrimineringsloven og forvaltningsloven i tillegg til flere forskrifter.

Universiteter og høgskoler er bundet av disse lovene. Ved studiesøknad gjennom Samordna opptak har døve og hørselshemmede rett til å kunne søke om særskilt vurdering (merk at denne retten, som tidligere nevnt, ikke innebærer at du får særskilt vurdering).

Døve og hørselshemmede som blir tilbudt studieplass, har rett til tolk. Dette er noe tolketjenesten ved Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har ansvar for.

Videre har studenter også rett til tilrettelegging både i undervisning og til eksamen. Denne tilretteleggingen skal være individuelt tilpasset hver students behov.

Kilde: Norges Døveforbunds Ungdom

Interesseorganisasjonen Norges Døveforbund, sammen med Hørselshemmedes landsforbund, Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde og Foreningen Norges døvblinde har i høst presentert et veikart til en ny nasjonal tolketjeneste. Her lister de opp fem prinsipper de mener er ufravikelige i tolketjenesten.

  • Tolketjenestens mål og oppgave må være å levere rett tolk til rett tid.
  • Tolketjenestens strategi må være å utvide tjenestene, forankre styringen og endre ressursbruken.
  • Tolketjenestens organisering krever en ny nasjonal, enhetlig og selvstendig ledelse.
  • Tolketjenestens ledelse er bruker- og fagforankret med nødvendige fullmakter og resultatansvar.
  • Tolketjenesten må få nytt IKT-system for styring av tjenesten.

Sæle ønsker å se betydelige systemendringer i tolketjenesten.

—Jeg ønsker at Nav handler i tråd med ønskene fra brukerorganisasjonene og tolkene selv, og gjør de endringene som totalt tre uavhengige rapporter har beskrevet, i stedet for å legge disse i en skuff. Signalene er tydelige på at organiseringen ikke er bærekraftig. Jeg ønsker en nasjonal organisering hvor ledelsen er hørende på døve med tolkefaglig bakgrunn, sier Sæle.

Kaldheim i Nav forklarer at det er satt ned en arbeidsgruppe som vurderer alternative modeller, der både ansatte tolker, tolkenes interesseorganisasjon og brukerorganisasjonene er invitert til å komme med innspill.

— NAV har fått med seg og tar hensyn til kritikken. Vi skal nå se nærmere på hvordan vi på best mulig måte kan organisere tolketjenestene, skriver Kaldheim.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS