OsloMet får 1 million kroner for å utvikle tilbud for tegnspråklærere

Ikke alle lærere som underviser i norsk tegnspråk har undervisningskompetanse i faget. Andelen lærere med denne kompetanse har imidlertid økt fra 60 prosent i 2015 til 79 prosent i 2018, i følge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

— I dag er det for få lærere som har kompetanse i faget norsk tegnspråk. Det er viktig at skoleelever får et godt undervisningstilbud og derfor må flere lærere få tilbud om å styrke kompetansen i norsk tegnspråk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en kommentar i pressemeldingen.

Departementet skriver at det er et mål at det skal finnes et mastertilbud i grunnskolelæreutdanning i alle skolefag, men i dag eksisterer det ikke noe mastertilbud i faget norsk tegnspråk. En kartlegging viser at det heller ikke er noen lærerutdanningsinstitusjoner som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med norsk tegnspråk som undervisningsfag.

— Vi har en ambisjon om å styrke kvaliteten og kapasiteten i det tegnspråklige tilbudet ytterligere. Barn og unge med tegnspråk som førstespråk har rett til opplæring i og på tegnspråk. Det er kommunene som skal sørge for dette og det er flere positive utviklingstrekk, men vi er ikke i mål, sier Nybø.

Nytt PPU-krav

I 2019 innføres det krav om at man må ha en mastergrad for opptak til PPU. Nå åpnes det imidlertid opp for at søkere med bachelor i tegnspråk og tolking kan tas opp til PPU, også etter innføring av masterkravet.

Norsk tegnspråk er ett av fem prioriterte fag i Lærerløftet. Lærere på barneskolen skal derfor ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. På ungdomstrinnet må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene. De samme fem fagene er prioritert i arbeid med ny master i grunnskolelærerutdanning og i videreutdanningstilbudene i Kompetanse for kvalitet.

— Derfor skal det også utvikles en PPU-modul for at de som har studert tegnspråk skal lære å undervise i norsk tegnspråk i skolen. Sammen med utviklingen av et mastertilbud i lærerutdanningen, skal flere tegnspråkelever få lærere med relevant kompetanse, sier Nybø.

Ba om 62,4 millioner

I 12017 ba daværende Høgskolen i Oslo ogAkershus, nå OsloMet, om bevilgninger til en storsatsing nettopp på tegnspråk. Høgskolen ba om henholdsvis 21,3 millioner i 2019, 22,2 millioner i 2020 og 18,9 millioner til satsingen i 2021, til sammen 62,4 millioner kroner over.

Pengene skulle brukes til å etablere en nasjonal satsing på tegnspråk og tolking.

Forslaget om den nasjonale satsingen var utarbeidet i samarbeid med nettopp Døveforbundet og Språkrådet.

Les også: Ønsker seg 60 millioner til satsing på tegnspråk

I sitt alternative budsjett for 2019 fremmet SV og Mona Fagerås forslag om å bevilge penger til dette nasjonale senteret.

Mona Fagerås fra SV trakk fram at behovet for økt tegnspråklig kompetanse er stort, og blant annet rammer mangelen på lærere med tegnspråkkompetanse hørselshemmede barns rett til opplæring i og på tegnspråk- sitt eget morsmål.

— SV bevilger derfor over 20 mill kroner for å starte opptrapping av en nasjonal satsing for tegnspråk, slik Oslo Met har gode planer for, sa Fagerås, til Khrono i november.

Les også: Støtter OsloMets ønske om satsing på tegnspråk