Lena Gross er doktorgradskandidat ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Runhild Heggem
Lena Gross er doktorgradskandidat ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Foto: Runhild Heggem

Nav diskriminerer doktorgrads-kandidater og samfunnet taper

Krav. Nav insinuerte at de visste bedre enn meg, veilederne og instituttet hvor mye jobb som gjensto på avhandlingen min, skriver doktorgradskandidat Lena Gross.

Publisert   Sist oppdatert

8. mai skrev Jon Wikene Iddeng fra Forskerforbundet en kronikk i Universitetsavisa hvor han mener at doktorgradsstudentene skal kunne få dagpenger på lik linje med andre arbeidssøkere.

Etter min mening er det på tide at ikke bare Forskerforbundet og den enkle doktorgradsstudent tar opp temaet, men at flere kommer på banen. Jeg vil spesielt oppfordre universitetet som vår utdanningsinstitusjon og vår (tidligere) arbeidsgiver å engasjere seg i saken.

Nav har særegne og diskriminerende regler for doktorgradskandidater.
Lena Gross
Doktorgradskandidat, UiO

Ikke ferdigstilte avhandlinger og doktorgradsstudenter i en alvorlig økonomisk krise skader nemlig ikke bare doktorgradskandidaten selv, men også universitetet og samfunnet.

Jeg vil gjerne komme med min personlig erfaring for å belyse hva jeg mener:

8. mars, selve kvinnedagen opplevde jeg en - for meg - forventet katastrofe. Kontrakten ved Universitetet i Oslo (UiO) som doktorgradskandidat gikk ut og jeg fikk avslag fra Nav på min søknad om dagpenger. Jeg hadde begynt å søke på jobber i november i fjor og avhandlingen lå til språkvask. Den var så å si bokstavelig talt «utenfor min rekkevidde». Den siste måneden hadde jeg skrevet og sendt jobbsøknader nesten hver dag ved siden av å være i den siste intensive fasen av å skrive en doktorgrad med opptil 14 arbeidstimer hver dag, samtidig som jeg er alenemor med 100 prosent aleneansvar for barnet mitt og uten familie i landet.

Når beskjeden om avslag på dagpenger kom hadde jeg nesten ikke mer krefter igjen. At jeg verken visste hvordan jeg skulle betale husleie eller mat hjalp ikke noe særlig. Dessverre er vi doktorgradskandidater med samfunnsvitenskapelig bakgrunn permanent enten over - eller underkvalifisert; Det er ekstremt vanskelig å finne jobb og tar for de fleste en del tid. Dette er godt kjent.

Det som ikke er alminnelig kjent er at Nav har særegne og diskriminerende regler for doktorgradskandidater. Når kontrakten går ut, men avhandlingen ikke er levert, får doktorgradskandidater avslag på dagpenger, med eneste unntak at man skriver seg ut av doktorgradsprogrammet og forplikter seg til ikke å arbeide med oppgaven. Brudd på dette trues med politianmeldelse.

Å avslutte forskerutdanningen, når avhandlingen var nærmest innleveringsklar og det manglet så lite for å ferdigstille den, var helt utelukket for meg. Da hadde jeg kastet bort de siste årene av mitt liv, og også skattepengene som finansierte forskningen min.

Avslaget kom til tross for at det er mulig å søke om individuell behandling av søknaden i henhold til unntakene som nevnes i Dagpengeforskriftens §4-3. Arbeid- og Velferdsdirektoratet vil endre praksisen med å automatisk definere doktorgradskandidater som er registrerte i program som studenter, og i stedet innføre en individuell behandling.

Selv om det ikke er gjort endringer i lovverket ennå, så skal dette ha blitt tatt inn i rundskrivet om dagpenger og utdanning. Blant annet foreligger det fem unntak til hovedregelen om avslag på søknad om dagpenger, hvor det ene er utdanning utenfor normal arbeidstid.

Når kontrakten går ut, men avhandlingen ikke er levert, får doktorgradskandidater avslag på dagpenger, med eneste unntak at man skriver seg ut av doktorgradsprogrammet og forplikter seg til ikke å arbeide med oppgaven. Brudd på dette trues med politianmeldelse.
Lena Gross
Doktorgradskandidat, UiO

Men selv om Nav allerede har anledningen å forholde seg til rundskrivet, og jeg henviste saksbehandleren til det, fikk jeg avslag «fordi jeg ble ansett som under utdanning og dermed ikke som reell arbeidssøker». Dette viser at de planlagte endringene ikke går langt nok og er for upresise. I tillegg legger de ansvaret for evaluering på den enkle saksbehandlere som kommer til å føre til forskjellsbehandling istedenfor å gi et tydelig regelverk som gir rettsikkerhet for doktorgradsstudentene.

Avslaget kom altså selv om jeg kunne dokumentere at jeg hadde aktivt søkt jobber i flere måneder allerede, hadde avhandling på språkvask og hadde en bekreftelse fra instituttet om at oppgaven var så godt som klar for innlevering, at jeg hadde fullført alle pliktkurs, og at det gjensto minimalt med arbeid etter at jeg fikk tilbake oppgaven, noe som godt kunne gjøres om kveldene eller i helgene.

Allikevel begrunnet altså Nav avslaget med at jeg var under utdanning og dermed ikke reell arbeidssøker. I tillegg opprettholdt Nav påstanden om at utdanningen min var på 100 prosent og på dagtid.

Nav insinuerte altså at de visste bedre enn meg og til og med veilederne og instituttet, hvor mye jobb som gjensto. Klagetiden i Oslo ved avslag for dagpenger beløper seg for tiden på over 5 måneder. Så selv om klagen vinner frem, betyr det flere måneder uten noen inntekt. Dette er en uholdbar situasjon for de fleste - for aleneforeldre som meg, som ikke har familie som kan støtte meg finansielt - en katastrofe.

Dette gjelder langt flere enn meg. Jeg kjenner mange som har vært doktorgradskandidater og som ikke klarte å levere før kontrakten opphørte. Vi har ofte vært ansatt i staten i minst 3 år, har jobbet dag, natt, helg, ferier i flere måneder og år. En ikke-levert avhandling har ikke noe med latskap å gjøre. Noen ganger er grunnen sykdom hos stipendiaten eller dens familie som påvirket arbeidet og konsentrasjonen også utover sykemelding, problemer med datainnsamling, en vanskelig veiledningssituasjon, lang ventetid for forskningstillatelse og visum, og en rekke andre årsaker stipendiaten selv ikke råder over.

Forskningen før selve avhandlingen blir nesten utelukket finansiert over offentlige budsjetter, altså fra skatt. Å insistere på at kandidaten frasier seg å ferdigstille arbeidet for på den måten å kunne overleve økonomisk og få dagpenger, betyr å kaste disse investeringene i søppelet. Jo lengre en avhandling ikke er ferdigstilt, jo mindre er sjansen for at den blir ferdigstilt og jo mindre aktuell er forskningen. Hele samfunnet taper altså på disse reglene.

Det er ikke bare forskningsresultater og skattepenger som går tapt. Det er også vår psykiske helse, vår pågangsvilje og selvtillit og, ikke minst, verdifulle arbeidstakere i samfunnet. Det er heller ikke slik at framtidsangst, manglende økonomisk trygghet og en nedverdigende behandling gjør at man kommer seg raskere i jobb. Tvert imot: Mange blir syke og mister motet.

Nå var jeg heldig nok at jeg kunne levere avhandlingen min i slutten av april. Så langt har jeg gått uten inntekt i to måneder, men med håp om at det forandrer seg nå. Det føles likevel risikofullt å snakke ut om det. Jeg er fremdeles arbeidssøker og avhengig av støtte fra Nav. Men jeg håper for fremtidige stipendiaters skyld at et lovverk og en praksis som virker veldig diskriminerende kan endres raskt.

Siste fra Khronos forside:

Siste kommentarer