Debatt ● stølen, gornitzka og stensaker

Nasjonal styrings­­iver er en utfordring for kunnskaps­­sektoren

Et målrettet arbeid med å forenkle styringen og kontrollen av kunnskapssektoren kan bygge på tilliten som allerede ligger til grunn.

Innleggsforfatterne håper partiene i den nye regjeringen vil vise forsknings- og utdanningssektoren nok tillit for en forenklet styring.
Svein Stølen
Rektor Svein Stølen
Åse Gornitzka
Prorektor for forskning og internasjonalisering Åse Gornitzka
Bjørn Stensaker
Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Trenger vi en «tillitsreform» i forskning og høyere utdanning? Spørsmålet er blitt stilt fra flere hold den siste tiden, og særlig aktualisert ved at partiene som ser ut til å utgjøre landets nye regjering har tatt til orde for nettopp dette. Styringssystemet i forskning og høyere utdanning er allerede inne i en pågående endringsprosess. Når behovet for en tillitsreform nå reises, er det flere debatter som blandes sammen.

Spørsmålet om tillit handler for det første om det som oppleves som en økende, men usammenhengende styringsiver fra nasjonale myndigheter. Det styres både i stort og smått, noe den nye universitets- og høgskoleloven ikke minst er et eksempel på.

Det styres i stort når loven spesifiserer at forskning og høyere utdanningsinstitusjoner skal bidra til en «miljømessig, sosialt og bærekraftig utvikling». Samme lov styrer imidlertid i smått når man eksempelvis spesifiserer antall sensorer på eksamen, eller når man pålegger lærestedene å organisere seg på bestemte måter for å ivareta visse oppgaver.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Spørsmålet om tillit handler for det andre om (resultat-)rapportering og dokumentasjonskrav til de samme myndigheter. Her har man i de siste årene også sett en økning i omfanget på det som forventes rapportert, ikke minst som en følge av at styringsaktørene er blitt flere og at styringskapasiteten på nasjonalt nivå er blitt større gjennom ulike mellomliggende og voksende organer og direktorater.

Deler av rapporteringen er koplet til finansieringssystemet i forskning og høyere utdanning, der lærestedenes budsjetter endelig bestemmes av hvor godt man gjør det på ulike resultatindikatorer. Hvis finansieringssystemet endres slik at omfanget på og antallet insentiver knyttet til resultatdelen av budsjettet økes, representerer det på mange måter en mistillit til at lærestedene selv evner å håndtere det store samfunnsoppdraget som er spesifisert i loven.

Spørsmålet om tillit handler for det tredje derfor også om relasjonen mellom samfunnet i stort og forskning og høyere utdanning. Norske universiteter og høyskoler nyter høy tillit i befolkningen, og scorer jevnt over svært høyt på målinger over offentlige institusjoner befolkningen har tillit til. Tillit er imidlertid ikke noe som vi i forsknings- og utdanningssektoren kan ta for gitt – det er noe vi må arbeide for å fortjene. Knytter vi dette til behovet for en tillitsreform viser eksemplet at tillit handler om gjensidighet. Vi kan ikke bare kreve tillit – andre må også ha tillit til hvordan sektoren fyller sitt samfunnsoppdrag.

Det er en sentral utfordring for sektoren at nasjonal styringsiver innebærer økt regulerings- og rapporteringsomfang. Det tar ressurser og energi fra det som er vår kjernevirksomhet, og gjør det vanskeligere for oss å løse vårt samfunnsoppdrag. En for detaljert styring av sektoren kan også oppfattes som et signal om mangel på tillit til universiteter og høyskoler og på sikt bidra til å undergrave tillitsforhold mellom myndighet og disse institusjonene.

I norsk forskning og høyere utdanning har vi relativt høy grad av tillit. Mye er på plass allerede. Det kan et målrettet arbeid for å forenkle styringen og kontrollen av sektoren bygge på, om det kalles en tillitsreform eller ikke.

Vi vil spesielt fremheve tre forhold som må ivaretas/utvikles:

  1. Utviklingsavtaler som er sterkt koblet til lærestedenes spesifikke strategier og som vil bidra til å sikre det nødvendige mangfoldet i sektoren. Avtalene må være sentrale i styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og lærestedene, og vil kunne bidra å rydde i og prioritere mellom forventninger lærestedene møter, og som de skal rapportere på.
  2. Et finansieringssystem som fremdeles gir lærestedene internt handlingsrom, og der antallet resultatindikatorer ikke økes.
  3. En sterkere koordinering av dialogen som ulike nasjonale myndigheter, og deres underliggende organ, fører med sektoren og den enkelte institusjon.
Firgurforklaring: Oversikt over kompleksiteten i styringsrelasjonene i EUs forsknings- og utdanningsprogram, med tre hovedsoner (markert blått, grønt og rødt). UiO forholder seg til alle sonene på ulike styringsnivåer. En rekke sektordepartementer påvirker rammene UiOs ansatte og studenter arbeider under til daglig.
akademia åse gornitzka styring og ledelse svein stølen meninger kunnskapssektoren forskning og utvikling forenkling eu debatt bjørn stensaker tillitsreform regjeringen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS