Debatt ● Vigdis Vandvik, Håvard Haarstad og Kathrine Wie Helgøy

Når bærekrafts­forskere leser rektor­plattformer

Forskjellene i valgplattformene lar seg kanskje best oppsummere som et uttrykk for noen klassiske og viktige spenninger i sektoren. La universitetskulturen jobbe i fred, eller legge aktivt til rette for at universitetssamfunnet skal jobbe på nye og mer integrerte måter?

De to rektorlagene har ulike svar på bærekraftsutfordringene, skriver forfatterne. — Disse svarene er mer enn fine ord. Plattformene i samsvar med temaer kandidatene brenner for og måter de har jobbet på over tid.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono slår opp at retorikkekspert Kjell Terje Ringdal mener de to rektorlagene som stiller til valg ved Universitetet i Bergen har levert kjedelige og generiske valgplattformer som ikke hjelper velgerne til å forstå hva lagene står for. Monn det. 

Vi har lest valgplattformene med bærekraftsbrillene på, og dessuten arrangert debatt om temaet mellom lagene. Så hva fant vi ut?

Først, for ordens skyld: Som ledere for UiBs Senter for Energiomstilling (CET) og Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) og som Bærekraftpilot ved UiB er vi over gjennomsnittet interessert og engasjert i bærekraft. Vi mener at det å bidra til å løse natur- og klimakrisene er noe av det aller viktigste og mest presserende dagens universiteter bidrar til. Det gjelder både innen forskning, undervisning, og samfunnskontakt. 

Men hva er universitetets rolle? Og hvordan skal vi organisere oss for at UiB skal fylle denne rollen i framtida?

Først til rektorlagplattformene. For når vi leser valgplattformene til de to rektorlagene ved UiB med bærekraftsbrillene på finner vi faktisk klare forskjeller. Disse lar seg kanskje best oppsummere som et uttrykk for noen klassiske og viktige spenninger i sektoren: 

Vi mener at det å bidra til å løse natur- og klimakrisene er noe av det aller viktigste og mest presserende dagens universiteter bidrar til.

Vandvik, Haarstad og Helgøy

Bidrar akademia til å løse bærekraftsutfordringene først og fremst gjennom å styrke og fremme vår egenart — den frie og uavhengige forskingen — eller krever disse utfordringene at også vi på universitetene jobber på andre og mer fagintegrerte måter? Er universitetsledelsens rolle først og fremst å støtte og gi rom for frie forskere, som selv finner sammen ved behov? Eller bør ledelsen jobbe strategisk på institusjonsnivå og eksternt for å legge til rette for at forskningsmiljøene møtes, samarbeider, og bidrar i samfunnet i sterkere grad og på andre måter enn vi har gjort hittil?

Kort sagt, la universitetskulturen jobbe i fred, eller aktivt legge til rette for at universitetssamfunnet skal jobbe på nye og mer integrerte måter for å levere løsninger og kritiske perspektiver som vil bidra til å løse vår tids store utfordringer?

Så hva sier de to rektorlagene som stiller til valg ved UiB om bærekraft i plattformene sine? Team Hagen skriver at de skal «synliggjøre den uavhengige forskningens betydning for en bærekraftig og demokratisk framtid». Mens rektorlaget Øvreås skriver at «Bærekraftsutfordringene angår mange fagområder og sektorer. Tverrfaglig samarbeid er derfor helt nødvendig for en helhetlig forståelse av samspillet mellom økologiske, sosiale og økonomiske systemer.»

På utdanningsfeltet skriver Team Hagen at de vil «utfordre studentene med samfunnsaktuelle problemstillinger, som gir tverrfaglig perspektiv og samarbeid om bærekraftige løsninger», mens rektorlaget Øvreås vil « … arbeide for at flere undervisningsfag skal inneholde bærekraftsperspektiver, og utvide tverrfaglige studietilbud med klima, miljø og bærekraft som tema.»

Om samfunnsbidraget skriver Team Hagen at UiB er: «en kulturbærende institusjon, med en åpen og raus delingskultur som skal formidle verdien av kunnskap, demokrati og bærekraft», mens

Øvreås vil « … i større grad stimulere til at våre fagmiljøer deler sin kunnskap nasjonalt og internasjonalt, for eksempel i offentlige utredninger, høringer og forarbeider til lover som Klimaloven og Naturmangfoldloven.»

I bærekraftsdebatten utfordret vi rektorlagene på disse temaene, og svarene forsterket inntrykket plattformene gir. Team Hagen er, i tråd med sittende rektorats politikk og sterke engasjement for de klassiske universitetsidealene, opptatt av å styrke og understøtte universitetets egenart og rolle i å bidra til samfunnet gjennom fri forskning og god utdanning. 

Rektorlaget Øvreås mener, i tråd Øvreås’ og Tvinnereim’ langvarige engasjement i skjæringspunktet mellom akademia og samfunnet, at Universitetet må utvikle og omstille både forskning, utdanning, og ikke minst måten vi driver samfunnskontakt på, for at UiB skal kunne bidra til å løse de gjennomgripende samfunnsomstillingene bærekraftsutfordringene krever.

Så hvem bør du stemme på? Vårt anliggende her er å vise at de to rektorlagene har ulike svar på bærekraftsutfordringene. Disse svarene er mer enn fine ord — plattformene er i samsvar med temaer kandidatene brenner for og måter de har jobbet på over tid.

Det er gode, legitime synspunkter bak begge disse inngangene. Forskningens og forskernes frihet er under press, og trenger støtte. Samtidig viser for eksempel Naturpanelets rapporter at ’gjennomgripende samfunnsendringer’ er nødvendig for å stoppe naturtap og klimakrise. For at samfunnet skal lykkes med denne omstillingen vil akademia måtte bidra sterkere og på andre måter enn vi har gjort hittil.

Forskjellene i de to rektorlagenes bærekraftsprofil vil få konsekvenser for hva UiB skal bidra med og hvordan UiB skal jobbe med bærekraft fremover. Så les plattformene, sett deg inn i kandidatenes engasjement og bidrag, gjør deg opp en mening, og stem!

Powered by Labrador CMS