«Som å lese en gjennomgang av motorens differensial­sperresystemer»

Retorikk- og kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal har tidligere vurdert valgplattformene til kandidatene som stiller til valg ved Universitetet i Oslo. Da ble resultatet strykkarakter. 

Nå har Khrono bedt ham om å se nærmere på plattformene til kandidatene ved Universitetet i Bergen. 

Konklusjon:

— Helt dødt.

Egenbegeistret

— Alt er fint og flott, og det er intelligente mennesker bak disse murene av ord. Men jeg føler ingenting. Jeg blir ikke trygg, ikke opprørt, sint eller engasjert, sier Ringdal, etter at han har lest både plattformen fra Margareth Hagens og utfordrer Lise Øvreås' kandidatlag.

Han mener ingen av tekstene hjelper ham til å kunne ta stilling til noe som helst. 

— Om de hadde lagt inn noen truende perspektiver, eller noen, eller noe, som kan påvirke samfunnet negativt, som rektoratet vil gjøre noe med, da kunne jeg fått i gang min egen beslutningsmaskin, sier retorikkeksperten, som til daglig er førstelektor ved Høyskolen Kristiania.

Meningen med rektorkandidatenes valgplattformer er å formidle planer og standpunkter, og argumentere for å bli valgt. Men ifølge Ringdal fungerer tekstene fra rektorkandidatene i Bergen omtrent like dårlig som de «totalt generiske og aktivt kjedelige» tekstproduktene fra Oslo. 

— De to kampanjetekstene til bergenskandidatene lider av en egenbegeistring for å si det de selv synes høres rektoralt ut. Det er floskeltungt à la «la tusen blomster blomstre.» Det begrepet har ærlig talt visnet for lenge siden, sier Ringdal.

Hans kollega på Kristiania, Tom Karp, forfatter av boka «Lederisme», har også fått plattformene på bordet. Han kommenterer fra et mer ledelsesfaglig perspektiv.

rektorval

Vil ha fire nye år som rektor. — Eg kan Universitetet i Bergen

Bullshit

— Rektorkandidatenes plattformer gir mange muligheter til å krysse av på bullshitbingoen, seier Karp og ramser opp:

Bærekraftig, fellesskap, spille på lag, samlende, åpent, lyttende, synliggjøre, internasjonalisering, tusen blomster blomstre, samhandlende, verdibasert. 

— Dette er fine begreper ledere ofte bruker. Dessverre har de lite meningsinnhold.

For noen år siden gjennomførte Karp et lite eksperiment med en gjeng akademiske ledere som deltok på et lederutviklingsprogram. Han viste dem et utdrag fra en strategi fra sektoren med mange flotte begreper. Så spurte han dem om hvor de trodde strategien kom ifra. Alle svarte det samme: «Den er vår»! Men det var den ikke.

Den overhodet ikke unike strategien var bare like blottet for særpreg som de fleste andre strategidokumenter. Derimot var den rik på rutinefloskler. 

Tåkelagt

— Det er nå en gang sånn at språk definerer virkeligheten. Og skal vi sette det litt på spissen kan vi skjele til George Orwells 1984 hvor makthaverne tar kontroll over språket med nytale, sier Karp. 

Folk som analyserer lederspråk finner ofte eksempler på nytaletendenser. En av dem er den engelske professoren André Spicer. Han mener at ledere for ofte pakker inn det de driver med, det organisasjoner gjør, og det ledere leverer, i meningsløse fraser, ifølge Karp.

— For egen del observerer jeg stadig at ledere tyr til forenklinger, ja, banaliteter, og blåser opp det de holder på med. Resultatet blir et innholdsløst lederspråk. Bruk av uklare begreper er blitt en paradedisiplin. Ord med positivt ladet innhold brukes dessuten ofte for å tåkelegge negative forhold eller konsekvenser, sier Kristiania-professoren. 

Rektorval UiB

Dei vil ta over rektoratet ved Universitetet i Bergen. — Har breiare erfaring

Sjelløst

Etter å ha analysert bergensernes valgplattformer, sier Kjell Ringdal omtrent det samme, med en referanse til filosofen Jürgen Habermas:

— Vi ser her at Habermas hadde rett: Systemspråket koloniserer livsspråket. Det tørre, fornuftige og sjelløse ser ut til å vinne over det frodige, musikalske, kreative og livaktige språket, sier han.

Da Ringdal gikk gjennom Oslo-kandidatenes valgplattformer, konstaterte han at rektorkandidatene dristet seg til å slå fast at «det finnes utfordringer på en rekke samfunnsområder». 

Han hadde et bitte lite håp om å finne noe mer, en retorisk gnist, hos de bergenske. I det minste, noe som kunne skille den ene plattformen fra den andre.

Men nei.

— Disse to valgplattformene er såpass like at man gjerne kunne slå mynt og kron. Å lese disse beskrivelsene er som å lese en gjennomgang av motorens differensialsperresystemer når familien skal kjøpe bil.

rektorvalg

Valkamp i Bergen: Skal møtast til duell fjorten gongar