valgplattformer

«Som å lese en gjennomgang av motorens differensial­sperresystemer»

Kampen om rektoratet er i gang ved Universitetet i Bergen. Eksperter feller nådeløs dom over kandidatenes kampanjetekster.

Lise Øvreås vil bli rektor ved Universitetet i Bergen og ha med seg Endre Tvinnereim oppover i systemet. Slagordet er «Sterkere sammen for et anerkjent, utadvendt og bærekraftig universitet».
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

Retorikk- og kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal har tidligere vurdert valgplattformene til kandidatene som stiller til valg ved Universitetet i Oslo. Da ble resultatet strykkarakter. 

Nå har Khrono bedt ham om å se nærmere på plattformene til kandidatene ved Universitetet i Bergen. 

Konklusjon:

FAKTA

Valg ved Universitetet i Bergen

  • Våren 2025 er det rektorvalg og valg av nye medlemmer til universitetsstyret ved Universitetet i Bergen.
  • Margareth Hagen stiller med sitt nye rektorlag mot utfordrer Lise Øvreås og hennes lag.
  • Valgperioden er 24. — 27. mars 2025. 

— Helt dødt.

Egenbegeistret

— Alt er fint og flott, og det er intelligente mennesker bak disse murene av ord. Men jeg føler ingenting. Jeg blir ikke trygg, ikke opprørt, sint eller engasjert, sier Ringdal, etter at han har lest både plattformen fra Margareth Hagens og utfordrer Lise Øvreås' kandidatlag.

Han mener ingen av tekstene hjelper ham til å kunne ta stilling til noe som helst. 

— Om de hadde lagt inn noen truende perspektiver, eller noen, eller noe, som kan påvirke samfunnet negativt, som rektoratet vil gjøre noe med, da kunne jeg fått i gang min egen beslutningsmaskin, sier retorikkeksperten, som til daglig er førstelektor ved Høyskolen Kristiania.

Meningen med rektorkandidatenes valgplattformer er å formidle planer og standpunkter, og argumentere for å bli valgt. Men ifølge Ringdal fungerer tekstene fra rektorkandidatene i Bergen omtrent like dårlig som de «totalt generiske og aktivt kjedelige» tekstproduktene fra Oslo. 

Rektor og rektorkandidat Margareth Hagen (til høyre) vil ha med seg Sigrunn Eliassen som prorektor de neste fire årene. Deres slagord er «Langsiktig, sterkt og samhandlende».

— De to kampanjetekstene til bergenskandidatene lider av en egenbegeistring for å si det de selv synes høres rektoralt ut. Det er floskeltungt à la «la tusen blomster blomstre.» Det begrepet har ærlig talt visnet for lenge siden, sier Ringdal.

Hans kollega på Kristiania, Tom Karp, forfatter av boka «Lederisme», har også fått plattformene på bordet. Han kommenterer fra et mer ledelsesfaglig perspektiv.

Bullshit

— Rektorkandidatenes plattformer gir mange muligheter til å krysse av på bullshitbingoen, seier Karp og ramser opp:

— Bruk av uklare begreper er blitt en paradedisiplin, sier Tom Karp, professor ved Høyskolen Kristiania.

Bærekraftig, fellesskap, spille på lag, samlende, åpent, lyttende, synliggjøre, internasjonalisering, tusen blomster blomstre, samhandlende, verdibasert. 

— Dette er fine begreper ledere ofte bruker. Dessverre har de lite meningsinnhold.

For noen år siden gjennomførte Karp et lite eksperiment med en gjeng akademiske ledere som deltok på et lederutviklingsprogram. Han viste dem et utdrag fra en strategi fra sektoren med mange flotte begreper. Så spurte han dem om hvor de trodde strategien kom ifra. Alle svarte det samme: «Den er vår»! Men det var den ikke.

Den overhodet ikke unike strategien var bare like blottet for særpreg som de fleste andre strategidokumenter. Derimot var den rik på rutinefloskler. 

Tåkelagt

— Det er nå en gang sånn at språk definerer virkeligheten. Og skal vi sette det litt på spissen kan vi skjele til George Orwells 1984 hvor makthaverne tar kontroll over språket med nytale, sier Karp. 

Folk som analyserer lederspråk finner ofte eksempler på nytaletendenser. En av dem er den engelske professoren André Spicer. Han mener at ledere for ofte pakker inn det de driver med, det organisasjoner gjør, og det ledere leverer, i meningsløse fraser, ifølge Karp.

— For egen del observerer jeg stadig at ledere tyr til forenklinger, ja, banaliteter, og blåser opp det de holder på med. Resultatet blir et innholdsløst lederspråk. Bruk av uklare begreper er blitt en paradedisiplin. Ord med positivt ladet innhold brukes dessuten ofte for å tåkelegge negative forhold eller konsekvenser, sier Kristiania-professoren. 

Sjelløst

Etter å ha analysert bergensernes valgplattformer, sier Kjell Ringdal omtrent det samme, med en referanse til filosofen Jürgen Habermas:

Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert
Kjell Terje Ringdal er ikke imponert over det «kjønnsløse og livsfornektende» språket i rektorkandidatenes valgplattformer.

— Vi ser her at Habermas hadde rett: Systemspråket koloniserer livsspråket. Det tørre, fornuftige og sjelløse ser ut til å vinne over det frodige, musikalske, kreative og livaktige språket, sier han.

Da Ringdal gikk gjennom Oslo-kandidatenes valgplattformer, konstaterte han at rektorkandidatene dristet seg til å slå fast at «det finnes utfordringer på en rekke samfunnsområder». 

Han hadde et bitte lite håp om å finne noe mer, en retorisk gnist, hos de bergenske. I det minste, noe som kunne skille den ene plattformen fra den andre.

Men nei.

— Disse to valgplattformene er såpass like at man gjerne kunne slå mynt og kron. Å lese disse beskrivelsene er som å lese en gjennomgang av motorens differensialsperresystemer når familien skal kjøpe bil.

tom karp kjell terje ringdal nyheter valgplattformer universitetet i bergen rektorvalg2025 retorikk rektorvalg
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.
Powered by Labrador CMS