Debatt ● Atle G. Guttormsen
Når «alt» blir en del av fagfeltet til «alt»
Atle G. Guttormsen svarer Sunniva Whittaker om skillet mellom §3- og §5-mastergrader.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I min kronikk 21/2 bruker jeg et eksempel fra rektor Sunniva Whittakers egen institusjon, UiA for å forklare hvorfor jeg mener at skillet mellom §3- og §5-mastergrader er borte. Dette eksempelet har falt rektoren så hardt for brystet at hun i sitt tilsvar ser bort ifra hva diskusjonen egentlig handler om.
Jeg står på at skillet mellom §3- og §5-mastergrader har blitt borte. Dette har skjedd fordi kravet til opptak til §3-mastergrader om «fordypning i et fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor fagområdet til mastergraden» har blitt helt utvannet. Ved å definere tilnærmet alt som «innenfor fagområdet» blir skillet verdiløst.
Whittaker har tydelig en veldig bred definisjon av folkehelse gitt at hun mener at alle disse bachelorgradene:
«Eksempler på kvalifiserende utdanninger er: ernæring, idrettsvitenskap, folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, barnevern, bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, antropologi, tannpleier, helseinformatikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, radiografi, medisin, paramedisin, odontologi, psykologi, utviklingsstudier eller samfunnsplanlegging. Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter.»
Er alle disse gradene innenfor fagområdet «folkehelsevitenskap»? Jeg tror ingen av de som starter på et studie som statsvitenskap vil tenke at det er en del av fagfeltet «folkehelsevitenskap».
Siden dette eksempelet falt Whittaker tungt for brystet kan jeg godt vise til flere. Jeg kan sågar ta et eksempel fra mitt eget fakultet. Mastergrad i entreprenørskap og innovasjon. I opptakskravet står det: «Dette er en breddemaster som rekrutterer studenter med ulik kompetanse». Til denne graden tas det opp studenter med bakgrunn som sykepleiere, lærere, sosiologer, økonomer, ingeniører osv. osv. Så kan selvsagt Whittaker mene at sykepleievitenskap eller sosiologi er en del av fagfeltet Entreprenørskap og innovasjon. Men da bekrefter hun i så fall selv at §3-kravene har mistet verdi. Da er «alt» blitt en del av fagfeltet til «alt».
En gjennomgang av mastertilbud rundt i Norges land viser at fagfelt er ekstremt bredt definert. Det finnes et utall flerfaglige mastergrader med tilnærmet null krav til hva som er «fagfeltet». Dette var det jeg oppfattet som bekymringen til professor Tore Wig, innlegget til Whittaker gjorde meg ikke mindre bekymret.
Whittaker virker mest opptatt av å fortelle om viktigheten av faget folkehelsevitenskap. Det er fortjenestefullt det, men neppe veldig omstridt. Dessverre fører dette til at hun ikke kan ha lest hva jeg har skrevet for hun trekker frem påstander som ikke står noe sted: Hun skriver «Guttormsen hevder at mastergradsprogrammer i folkehelsevitenskap er et nytt påfunn» Nå har jeg lest mitt eget innlegg og sågar bedt ChatGPT lese det. Hvor hevder jeg at det er et nytt påfunn? Det vet jeg selvsagt at det ikke er.
Alle som har sett «Makta» har vel fått med seg hvor grundig det på 80- og 90-tallet ble informert om at Gro Harlem Brundtland har Master i Public Health fra Harvard. Som Whittaker nevner har de fortsatt slike grader på Harvard. Felles for dem er at de er pent delt opp det vi kaller §3- og §5-mastergrader. Noen av gradene krever to års praksis innenfor helse, mens de andre krever medisinutdanning.
