Debatt ● Atle G. Guttormsen

Når «alt» blir en del av fagfeltet til «alt»

Atle G. Guttormsen svarer Sunniva Whittaker om skillet mellom §3- og §5-mastergrader.

UiA-rektor Sunniva Whittaker skrev om folkehelse i sitt debattinnlegg. Her får hun svar: Ved å definere tilnærmet alt som «innenfor fagområdet» blir skillet verdiløst. Personene på bildet har ingenting med saken å gjøre.
Atle G. Guttormsen
Professor Atle G. Guttormsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I min kronikk 21/2 bruker jeg et eksempel fra rektor Sunniva Whittakers egen institusjon, UiA for å forklare hvorfor jeg mener at skillet mellom §3- og §5-mastergrader er borte. Dette eksempelet har falt rektoren så hardt for brystet at hun i sitt tilsvar ser bort ifra hva diskusjonen egentlig handler om.

Jeg står på at skillet mellom §3- og §5-mastergrader har blitt borte. Dette har skjedd fordi kravet til opptak til §3-mastergrader om «fordypning i et fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor fagområdet til mastergraden» har blitt helt utvannet. Ved å definere tilnærmet alt som «innenfor fagområdet» blir skillet verdiløst.

Whittaker har tydelig en veldig bred definisjon av folkehelse gitt at hun mener at alle disse bachelorgradene:

«Eksempler på kvalifiserende utdanninger er: ernæring, idrettsvitenskap, folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, barnevern, bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, antropologi, tannpleier, helseinformatikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, radiografi, medisin, paramedisin, odontologi, psykologi, utviklingsstudier eller samfunnsplanlegging. Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter.»

Er alle disse gradene innenfor fagområdet «folkehelsevitenskap»? Jeg tror ingen av de som starter på et studie som statsvitenskap vil tenke at det er en del av fagfeltet «folkehelsevitenskap».

Siden dette eksempelet falt Whittaker tungt for brystet kan jeg godt vise til flere. Jeg kan sågar ta et eksempel fra mitt eget fakultet. Mastergrad i entreprenørskap og innovasjon. I opptakskravet står det: «Dette er en breddemaster som rekrutterer studenter med ulik kompetanse». Til denne graden tas det opp studenter med bakgrunn som sykepleiere, lærere, sosiologer, økonomer, ingeniører osv. osv. Så kan selvsagt Whittaker mene at sykepleievitenskap eller sosiologi er en del av fagfeltet Entreprenørskap og innovasjon. Men da bekrefter hun i så fall selv at §3-kravene har mistet verdi. Da er «alt» blitt en del av fagfeltet til «alt».

En gjennomgang av mastertilbud rundt i Norges land viser at fagfelt er ekstremt bredt definert. Det finnes et utall flerfaglige mastergrader med tilnærmet null krav til hva som er «fagfeltet». Dette var det jeg oppfattet som bekymringen til professor Tore Wig, innlegget til Whittaker gjorde meg ikke mindre bekymret.

Whittaker virker mest opptatt av å fortelle om viktigheten av faget folkehelsevitenskap. Det er fortjenestefullt det, men neppe veldig omstridt. Dessverre fører dette til at hun ikke kan ha lest hva jeg har skrevet for hun trekker frem påstander som ikke står noe sted: Hun skriver «Guttormsen hevder at mastergradsprogrammer i folkehelsevitenskap er et nytt påfunn» Nå har jeg lest mitt eget innlegg og sågar bedt ChatGPT lese det. Hvor hevder jeg at det er et nytt påfunn? Det vet jeg selvsagt at det ikke er. 

Alle som har sett «Makta» har vel fått med seg hvor grundig det på 80- og 90-tallet ble informert om at Gro Harlem Brundtland har Master i Public Health fra Harvard. Som Whittaker nevner har de fortsatt slike grader på Harvard. Felles for dem er at de er pent delt opp det vi kaller §3- og §5-mastergrader. Noen av gradene krever to års praksis innenfor helse, mens de andre krever medisinutdanning.

universitetet i agder atle g. guttormsen debatt master mastergrad meninger nmbu sunniva whittaker
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS