Lenge leve folkehelsen!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor Atle Guttormsen fra NMBU utfordrer meg i Khrono 21.2 med en påstand om at skillet mellom §3- og §5-mastere er borte. Eksempelet han bruker er Master i folkehelsevitenskap fra min egen institusjon. Påstanden underbygger han med å vise til at det er flere ulike bachelorgrader som kvalifiserer til opptak på masterprogrammet. 

Spørsmålet han stiller meg, er hva de studentene som tar en master i folkehelsevitenskap (eller folkehelse, som han kaller det), blir mastere i. Den utfordringen tar jeg gjerne!

Debatt ● Atle G. Guttormsen

Hva blir man master i, Whittaker?

Som jeg nevnte i mitt tilsvar til intervjuet med Tore Wig i Khrono, bygger en §3-master på bachelorgrad. For å være mer presis, må minimum 80 studiepoeng fra bachelorgraden (eventuelt 120 studiepoeng integrert yrkesrettet utdanning) være relevant inn mot masterprogrammet. Man kan altså ikke bli tatt opp med en bachelor «i nesten hva som helst», slik Guttormsen hevder. Forskriften om opptak til mastergrad forutsetter imidlertid ikke at alle skal ha samme utdanningsbakgrunn.

Det foretas grundige faglige vurderinger om hvilke bachelorprogram som kvalifiserer til opptak. Ved siste programevaluering av masterprogrammet i folkehelsevitenskap, hvor 2 professorer fra henholdsvis NTNU og NMBU deltok i evalueringspanelet, ble det påpekt at opptakskravene ved UiA var strengere enn ved blant andre disse to institusjonene. 

Debatt ● Sunniva Whittaker

Om bindestreker og gammel versus ny

Dette løfter jeg ikke frem for å kritisere masterprogrammene ved NTNU og NMBU, men for å illustrere at Guttormsen er i utakt med rådende praksis, og også i utakt med utvikling innenfor høyere utdanning. Å sikre nok faglig tyngde i tverrfaglige mastere kan tilsynelatende være mer krevende enn i en monodisiplinær master, men også i slike masterprogram er det enkelte deler av bachelorgraden som vil oppleves som mer relevante for den enkelte student ut fra vedkommende sine egne faglige interesser og tema for masteroppgaven. 

Å sikre høy kvalitet i tverrfaglige masterprogram er noe jeg opplever blir tatt på høyeste alvor både på egen institusjon og andre institusjoner. Den sterke vektleggingen av forskningsmetode (30 studiepoeng) og en selvstendig veiledet masteroppgave på 60 studiepoeng på vårt masterprogram i folkehelsevitenskap mener jeg borger for en slik faglig tyngde. Studenter med ulike bachelorgrader vil ha ulike innganger til tematikken folkehelse og vil kunne dra nytte av den kunnskapen de har ervervet gjennom bachelorgraden, i utformingen av sitt masterprosjekt. 

Det er altså ikke slik at en tverrfaglig mastergrad nærmest per definisjon er «lite forskningsnære og med mangelfull opplæring i metode og analytiske verktøy» slik Guttormsen hevder.

mastersyke

Kritisk til økningen av trendy mastergrader

I Stortingsmeldingen Utdanning for omstilling — økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning påpekes behovet for mer tverrfaglighet:

«Regjeringen ønsker å legge til rette for flere tverrfaglige studieprogrammer som bidrar til at kandidatene får komplementær kompetanse. Reglene for sammensetninger av mastergrader, eller uklarheter i hvordan disse skal tolkes, må ikke komme i veien for faglig begrunnet og samfunnsmessig viktig nybrottsarbeid.»

Og videre: «At reglene tolkes strengere enn nødvendig viser at det er behov for en tydeligere presisering av hvilket handlingsrom prinsippet om best tilpasning åpner for. Regjeringen vil følge opp dette i forbindelse med gjennomgangen av NKR [det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket]. Regjeringen forventer at institusjonene bruker det handlingsrommet de har til å utvikle flere tverrfaglige studieprogrammer.»

Guttormsen hevder at mastergradsprogrammer i folkehelsevitenskap er et nytt påfunn. Oppmerksomheten omkring folkehelse oppsto på 1800-tallet da man innså at mange helseproblemer kunne forebygges gjennom blant annet ernæring, hygiene og fysisk aktivitet, og at det var behov for mer kunnskap på feltet. The Royal Society for Public Health ble opprettet i England i 1856 og har utgitt tidsskriftet Public Health siden 1888. Dette tidsskriftet er i dag ett av flere fagfellevurderte, internasjonale, tverrfaglige tidsskrift innenfor feltet. 

Mastergrader i folkehelsevitenskap tilbys både på Oxford og på Harvard. Folkehelse er per definisjon et tverrfaglig felt, og det er stort behov for kunnskap på området.

Debatt ● Steven Ray Wilson

Mange masteroppgaver er knallsterke

Det fremgår av Helsekommisjonens rapport Tid for handling at for hver krone samfunnet investerer i folkehelseintervensjoner får vi i gjennomsnitt 14 kroner tilbake. Både som skattebetaler og potensiell bruker av helsetjenester bør Guttormsen være glad for at vi utdanner kandidater som kan bidra til forebygging av helseproblemer.

Så mitt svar til Guttormsen er: kandidatene blir mastere i folkehelsevitenskap, et tverrfaglig felt med lange, stolte tradisjoner.

Har vi behov for kandidater med en slik kompetanse? Et rungende JA.

UiB

Tok mastergrad mens hun var renholder på fulltid