Debatt ● Sunniva Whittaker

Om bindestreker og gammel versus ny

De erfaringsbaserte tverrfaglige mastere er ikke et problem, så lenge de holder høy kvalitet på egne premisser. De gjenspeiler et kompetansebehov som universiteter og høyskoler gjør klokt i å ikke neglisjere.

Det hviler et stort ansvar på dem som deltar i denne debatten om å være nyanserte i sine uttalelser, skriver UiA-rektoren. — Tore Wigs kobling mellom nye universitet og trendy bindestreks-grader er et eksempel på det motsatte.
Sunniva Whittaker
Rektor Sunniva Whittaker
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et intervju i Khrono uttrykker Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sin bekymring om «trendy mastergrader» og økende tverrfaglighet.

Jeg er helt enig med Wig om at vi må verne om disiplinmasterne. Uten disiplinmastere er det vanskelig å se for seg hvordan Norge skal kunne hevde seg i forskningsfronten. Samtidig ser vi at mange studenter ønsker en bredde i sin utdanning, noe som kanskje gjenspeiler det komplekse samfunnet vi lever i.

UiOs nye bachelorprogram «Filosofi, politikk og økonomi» er nettopp et forsøk på å ivareta et slikt behov. Industriell økonomi som lenge er blitt tilbudt både på NTNU og på mitt eget universitet, og som kombinerer teknologi og økonomi, er et annet. 

Det som ikke kommer tydelig frem i dette intervjuet, er at det finnes to typer masterprogram i Norge. § 3 master, er program hvor opptakskravet er en bachelorgrad innenfor samme fagfelt. Det er her vi finner de typiske disiplinmasterne. I tillegg finnes § 5 mastere, såkalte erfaringsbaserte mastere som krever 2 års relevant arbeidserfaring i tillegg til en bachelorgrad. Koblingen mellom innholdet i bachelorgraden og mastergraden er ikke like åpenbar, og studiene er ofte på 90 studiepoeng i motsetning til §3 mastere som er på 120 studiepoeng.

I motsetning til Tore Wig, ser jeg ikke på erfaringsbaserte tverrfaglige mastere som et problem så lenge de holder høy kvalitet på egne premisser.

Sunniva Whittaker

For å sitere UiOs egne hjemmeside er en erfaringsbasert master «et tilbud til deg som har høyere utdanning og minst to års yrkeserfaring. Ved å se praksis og forskning i sammenheng, gir studiet ny innsikt og faglig fordypning».

Et slikt mastertilbud retter seg altså mot personer som er i jobb. Ofte dreier det seg om personer som etter å ha arbeidet faglig, skal over i en lederstilling. Det sier seg selv at den nye innsikten slike studenter har behov for, sjelden er monodisiplinær. Gitt at slike masterprogram er kortere og som regel tverrfaglige, er det vanskelig å stille de samme kravene til faglig dybde.

Forskjellen mellom disse to ulike mastergradene er ikke kommet tydelig nok frem i den pågående diskusjonen om mastersyken. Vår sektor bør kanskje bli flinkere til å fremheve denne forskjellen? Samtidig er det viktig å understreke at erfaringsbaserte mastere er et verdifullt bidrag til kompetansehevingen i samfunnet, og helt i tråd med intensjonene i Stortingsmeldingen Kompetansereformen — lære hele livet. 

At personer som er i jobb, vil bruke sin fritid på å heve sin kompetanse og få en forskningsbasert metaforståelse av sin egen virksomhet er vel noe vi alle bør heie på?

Det hviler selvfølgelig et stort ansvar på institusjonene å sikre at disse studieprogrammene er underlagt de samme strenge kvalitetskravene som det øvrige studietilbudet.

Det hviler også et stort ansvar på dem som deltar i denne debatten, å være nyanserte i sine uttalelser. Tore Wigs kobling mellom nye universitet og trendy bindestreks-grader er et eksempel på det motsatte, og skuffende fra en professor som jeg har stor respekt for.

Han kunne for eksempel ha googlet hvilke erfaringsbaserte mastere hans egen «gamle» institusjon tilbyr eller har tilbudt, for eksempel: «Digitalisering og ledelse» og «Lederskap, etikk og samtalepraksis». En rask sjekk på de andre «gamle» institusjonene vil også bekrefte bildet av at erfaringsbaserte mastere er tverrfaglige og ofte har «bindestreks»-titler. 

Det er synd at denne debatten skal brukes for å skape et narrativ som ikke stemmer overens med virkeligheten.

I motsetning til Tore Wig, ser jeg ikke på erfaringsbaserte tverrfaglige mastere som et problem så lenge de holder høy kvalitet på egne premisser. De gjenspeiler et kompetansebehov som universitetene og høyskolene gjør klokt i å ikke neglisjere. Hvis vi ikke gjør det, er det andre mindre kompetente aktører som er villig til å tre inn. Det er verken vår sektor eller samfunnet tjent med.

universitetet i agder debatt mastergrad masteroppgave mastersyke meninger sunniva whittaker tore wig
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS