mastersyke

Kritisk til økningen av trendy mastergrader

Tverrfaglige mastergrader øker i omfang og akademia utvannes, advarer professor Tore Wig. 

— Tverrfaglighet bærer ofte galt av sted, sier professor Tore Wig,
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

Bærekraftsledelse. Kunnskapsledelse. Strategi og bærekraft. Samfunnskommunikasjon. Business Administration. 

Ordene flyter ikke lett ut av munnen, men dette er navn på masterprogram som Tore Wig kaller for bindestreksfag. Han viser til at de ofte er tverrfaglige, lite forskningsnære og praksisrettede. 

— Må tiltrekke seg studenter

— Nye universiteter, som ofte er små, må tiltrekke seg studenter. Da er mitt inntrykk at det er vanlig å opprette disse mastergradene med navn som signaliserer relevans for arbeidslivet. De klassiske universitetsfagene øker ikke like fort som de nye gradene, som er ment for å tiltrekke seg folk som er i arbeidslivet, sier Wig, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

Disse bindestreksfagene er kommet i skuddlinja etter at det ble avdekket at det kan være snakk om plagiering i masteroppgaven til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. 

Kjerkol tok en erfaringsbasert master i kunnskapsledelse ved Nord universitet. Det er et samlingsbasert videreutdanningstilbud på deltid for ledere. Samtidig var hun fylkesleder i Arbeiderpartiet og stortingsrepresentant. 

Diskusjonen har blant annet gått på hvorfor politikere høyt på strø faktisk trenger å stresse med å få en masteroppgave på toppen av en ellers vellykket karriere. Trenger de egentlig å slå i bordet med en mastergrad? Er det mastersyken som råder?

Må gi analytisk dannelse

I en kommentar i Morgenbladet viser Tore Wig til at noen utdanningsøkonomer mener det handler om signalisering. At ved å ha et bevis i handa på at du har tatt en mastergrad, viser du hvilken type person du er. Du har vært arbeidsom og kan konsentrere deg. Det er den formelle graden som er viktig, ikke det faglige innholdet. 

Men å ha en mastergrad, kan også handle om substansen på et fagområde, argumenterer Wig. Det kan være deskriptiv kunnskap om hvordan det politiske systemet, loven eller økonomien opererer. Og det kan handle om begreper og forklaringer på hvordan virkeligheten henger sammen, altså teori. 

Wig peker i Morgenbladet-kommentaren på at substans og teori endrer seg hele tida og går ut på dato. Det som derfor er viktig med en mastergrad, er at den gir oss analytisk dannelse. En god mastergrad lærer oss analytiske verktøy som er generelt nyttige og noe alle kan bruke, ikke bare akademikere, ifølge professoren. 

Tverrfaglighet er overvurdert

Men så er det store problemet, slik Wig ser det, at slettes ikke alle mastergrader er opprettet for å gi analytisk dannelse. Da kommer vi igjen tilbake til bindestreksgradene, de lite forskningsnære og ofte tverrfaglige og praksisrettede studiene. Mange har mangelfull opplæring i metode og analytiske verktøy.

I Morgenbladet skriver han:

— Problemet er at slike trendy bindestreksgrader øker i omfang i takt med at akademia utvannes gjennom opprettelsen av stadig nye universiteter og grader. 

— Tverrfaglighet har lenge vært noe universiteter og høgskoler har satset på og framhevet som noe positivt. Hvorfor er du ikke enig i dette?

— Ofte bærer det galt av sted, og særlig når tverrfaglighet vedtas ovenfra og ned. Da blir tverrfaglighet sjeldent fruktbart fordi det ikke er en respons på faglige behov, men på andre insentiver hos politikere eller universitetsledere. Det er overvurdert. Skal det fungere, må det oppstå organisk nedenfra, sier Tore Wig til Khrono. 

— Tanken er ofte at hvis man inkluderer litt av det ene og litt av det andre, så blir det en bra blanding. Men ofte fungerer det ikke, og kombinasjonen blir ikke noe mer enn summen av delene. 

— Kan tilby det selv

— Er det satsinga på etter- og videreutdanning som har gjort at universiteter og høgskoler oppretter slike mastergrader?

— Det er innenfor etter- og videreutdanning, men også mer generelt. Studentene er en viktig inntektskilde, og for å tiltrekke seg disse er det viktig for de tidligere høgskolene å skille seg ut i mengden. Det er økonomiske insentiver som gjør at nye grader opprettes og blir etterspurt av arbeidslivet. 

— Er det ikke fint at de blir etterspurte av nærings- og arbeidsliv?

— Jeg er usikker på hva man får ut av det, det må i alle fall problematiseres. Ikke er det praksisutdanning, og heller ikke rendyrket forskningsbasert. Det er noe midt imellom. Jeg er usikker på om det tilfører stor verdi sammenliknet med rendyrking av forskning eller praksis. Det blir litt halvveis. 

Wig er også usikker på om arbeidsgivere er kvalifiserte til å tolke det faglige innholdet.

— Det er ikke gitt at fordi arbeidslivet etterspør en mastergrad, så bør universiteter og høgskoler tilby den. Slike tilbud må opprettes ut fra faglige vurderinger og utvikling i et fag, ikke basert på hva arbeidsgiverne tenker er relevant å få fra akademia. Hvis de uansett vet dette, kan de tilby det selv. 

— Bør studenter advares mot å ta slike tverrfaglige mastergrader?

— Nei, det avhenger av hva de vil få ut av det. Har de lyst til å få en jobb, kan en slik mastergrad være et viktig steg. Men det er ikke sikkert at det er det faglige innholdet i graden som gjør den viktig. 

Den egentlige mastersyken

Det økte omfanget av bindestreksgrader er den egentlige mastersyken, og ikke at «alle» skal ha mastergrad, mener Wig. I verste fall kan også klassiske universitetsfag tømmes for analytisk dannelse siden så mye er rettet mot gjennomstrømming og avlagte studiepoeng. 

Etter debatten som har vært om slurv, hastverk og mulig plagiering, har Tore Wig likevel ingen innvendinger mot at politikere tar høyere utdanning, selv om ikke alle skal ha det. De representerer tross alt grupper som ikke har høyere utdanning også. 

— Politikere bør ta klassiske fag som gir analytiske evner, mest mulig metode og forståelse for forskning. Slike generelle utdanninger er bra for alle. Vi har praksisløpet og teoretiske utdanninger, og det er disse to typer utdanninger som bør rendyrkes. 

tverrfaglighet tore wig nyheter ingvild kjerkol mastersyke
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS