Debatt ● Heidi Østbø Haugen
Når akademisk frihet blir ofret
President Trump har krevd at Midtøsten-studier ved det prestisjetunge Columbia-universitetet i New York underlegges sentral kontroll. Dette oppskalerer presset mot akademisk forskning og har en nedkjølingseffekt på amerikansk akademia.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Først tok de kommunistene, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke kommunist». Slik starter diktet Likegyldighet av Martin Niemöller, basert på hans erfaringer med nazismen under andre verdenskrig. Som de fleste norske skolebarn vet, ender diktet ender at det ikke er noen igjen til å bry seg når man tolererer angrep på enkeltgrupper.
Forskerkolleger i USA er redde for den samme effekten når ledelsen ved Columbia-universitetet nå har gitt etter for krav fra Trump-administrasjonens som undergraver institusjonell autonomi, akademisk frihet og andre sentrale forskningsetiske prinsipper.
Ledelsen ved Columbia-universitetet ble satt under et enormt press da Trump tidligere denne måneden truet med å frata universitetet hele den offentlige støtten på 400 millioner dollar dersom de ikke bøyde av for en rekke krav.
Kravene er ikke offentlig kjent, men det er tiltakene Columbia har innført. Disse er omfattende og griper dypt inn i både akademisk frihet og demokratiske rettigheter.
Rektoratet bøyde av, og utdanningsminister Linda McMahon roste Columbia-universitetet for en konstruktiv innstilling. Kanskje kunne pengestøtten likevel opprettholdes.
Var det riktig av universitetsledelsen, med fungerende rektor Katrine Armstrong i spissen, å gå med på Trumps krav?
Blant amerikanske kolleger er meningene delte. Noen har forståelse for at Armstrong ville skjerme universitetet for de enorme konsekvensene av statlige kutt. Armstrong er lege og medisinsk forsker. Folk som har studert og jobbet sammen med henne, trekker fram at hun er en dyktig og empatisk fagperson som er satt i en umulig situasjon.
For andre er saken et eksempel på at akademisk frihet og ansattes og studenters rettigheter raskt ofres når penger står på spill. «Kanskje handler det om umulige situasjoner, men igjen og igjen er det de mest utsatte som betaler prisen,» kommenterte en svart amerikansk forsker i en debattråd. Hun fikk støtte av kolleger med minoritetsbakgrunn ved amerikanske sykehus og universiteter.
De må også leie inn sikkerhetsvakter med rett til å gjennomføre arrestasjoner, noe som særlig skaper uro blant utenlandske studenter og ansatte etter at deportasjoner har blitt brukt politisk.
Heidi Østbø Haugen
Columbia-universitets campus har nå blitt stengt for alle utenom ansatte, studenter og forhåndsgodkjente gjester. Universitetsadministrasjonen forplikter seg til å hindre folk i å demonstrere på campus. De må også leie inn sikkerhetsvakter med rett til å gjennomføre arrestasjoner, noe som særlig skaper uro blant utenlandske studenter og ansatte etter at deportasjoner har blitt brukt politisk.
Innskrenkningen av akademisk frihet er pakket inn i formuleringer om «kvalitet».
Columbia-universitetet skriver: «Vi skal denne uken ansette en viserektor som skal som skal skape fremragende kvalitet i studier av Midtøsten, Sør-Asia og Afrika. Viserektoren skal, med rektoratet i ryggen, gjennomgå alle områdestudier ved universitetet og starte med Midtøsten-studier.»
«Mangfold» er et annet ord som brukes for å beskrive tiltakene, et paradoks i og med at Trump-administrasjonen har erklært krig mot mangfold. Mangfoldssatsingen ved Columbia går ut på å ansette flere med bakgrunn fra israelske og jødiske studier i samfunnsvitenskapelige stillinger og utvide forsknings- og utdanningssamarbeidet med Tel Aviv.
Insentivet på 400 millioner dollar nevnes ikke i universitetets erklæring.
Jonathan R. Cole, tidligere viserektor ved Columbia, oppsummerer konsekvensene enkelt: «Columbias kapitulasjon vil skade oss alle.»
Frustrert ramser han opp alle oppdagelsene og oppfinnelsene som stammer fra forskning ved amerikanske universiteter: FM-radioen og strekkodene, genterapi og kreftmedisin, Heimlich-manøveren og Viagra. Akademisk frihet er en forutsetning for god forskning og nye oppdagelser, og den er universell, ikke situasjonsbestemt.
Akademisk frihet er en forutsetning for god forskning og nye oppdagelser, og den er universell, ikke situasjonsbestemt.
Heidi Østbø Haugen
«Vi kjemper for vår overlevelse, og ettergivenhet fungerer aldri,» skriver Cole. Han hevder at den nåværende universitetsledelsen har gjort stor skade ved å svekke det faglige fellesskapet og kneble den akademiske friheten. «Hvis vi ikke gjør samlet motstand — gjennom alle lovlige midler, sosial påvirkning og politisk press — risikerer vi å bli vitne til ødeleggelsen av våre mest ærverdige institusjoner og de enorme fordelene de bringer til USA.»
Håpet om en samlet akademisk motstand mot inngripen fra Trump-administrasjonen brast da ledelsen ved Columbia-universitetet ga etter for mange av Trumps krav. Som en prestisjetung og velstående institusjon var Columbia bedre rustet enn de fleste til å holde fast på sentrale prinsipper. Ved å bøye av, gjorde de videre mobilisering vanskeligere i hele sektoren.
Det gjenstår å se hvor sterk nedkjølingseffekten av Trumps inngripen i amerikanske universiteter og forskning blir. Uansett viser hendelsene ved Columbia at veien mot å svekke akademisk frihet og institusjonell autonomi er brolagt med tilsynelatende fornuftige kompromisser.
Trumps angrep mot universitetene får næring av amerikaneres skepsis mot elitisme. Columbia og andre universiteter oppfattes av mange som arrogante bastioner for den liberale eliten, holdninger som Trump kan utnytte når han angriper universitetene.
For å unngå lignende utvikling i Norge, må universitetene fortsette å være åpne og sikre tilliten i resten av samfunnet. I dag skjer dette for eksempel gjennom samarbeid med skolene, forskningsformidling, bygg som er åpne for allmennheten og videreutdanningstilbud.
Forskningssystemet er en viktig del av demokratiet. Det skal sikre fri meningsutveksling, kritisk tenkning og kunnskapsutvikling. Dette legger grunnlaget for en opplyst samfunnsdebatt der makthavere stilles til ansvar og vi finner løsninger på nye problemer.
Utviklingen i USA og flere andre deler av verden viser at vi ikke kan ta oppslutningen om forskning og forskningens uavhengighet og integritet for gitt.
